Carl I. Hagen (Frp): Jeg har dette spørsmålet til justisministeren:

Pøblene som ødela bilen og hagegjerdet til Tom Christensen gikk fri, mens han selv ble dømt til 75 dagers fengsel fordi han måtte bruke makt for å holde gjerningsmennene til politiet ankom. Behovet for å styrke lovlydige borgeres rett til å beskytte liv og eiendom mot kriminelle og pøbler er åpenbart til stede.

Vil justisministeren ta et initiativ til endret lovgivning som sikrer lovlydige borgere slike fundamentale rettigheter?

Statsråd Grete Faremo: Som representanten Hagen godt vet, kan jeg ikke kommentere konkrete rettsavgjørelser. Men jeg er selvsagt enig i at privatpersoner må ha en vidtgående rett til å beskytte liv og eiendom mot kriminelle. En slik rett har de etter norsk rett.

For øvrig kan jeg opplyse at Straffelovkommisjonen nylig har vurdert nødvergebestemmelsen, uten å foreslå vesentlige endringer. Straffelovkommisjonens forslag er for tiden til høring, og Regjeringen vil komme tilbake til dette.

Carl I. Hagen (Frp): Jeg synes egentlig det var et bedrøvelig svar. En ting er en enkeltstående sak, men det har vært en rekke tilfeller hvor offeret for en kriminell handling som prøver å beskytte seg selv eller holde gjerningsmenn til politiet kommer, blir straffet for bruk av fysisk makt, samtidig som de kriminelle, som åpenbart har gjort noe kriminelt, slipper fri uten noen form for straff. Det er i den sammenheng jeg ikke kan forstå at justisministeren vil være så passiv, når hun allikevel sier at vi må ha en vidtgående adgang til å gripe inn, og vi altså har en rekke eksempler på at den adgangen ikke er godt nok hjemlet i norsk lov.

Jeg vil da få stille et tilleggsspørsmål: Er det så å forstå at justisministeren er fornøyd med å lese i avisen at lovlydige borgere blir puttet inn, mens de kriminelle går fri? Er det slik at vi ikke kan forvente at hun vil komme med noe initiativ for å trygge forholdene for lovlydige borgere i dette land?

Statsråd Grete Faremo: Jeg ønsker selvsagt at kriminelle handlinger ikke skal finne sted, og at man hvis de finner sted, skal ha en så effektiv iretteføring som mulig. Men spørsmålet var: Hvilke muligheter har man for å hindre kriminalitet? Hvis man går inn i nødvergebestemmelsen i straffeloven, og også i straffeprosesslovens regler, vil man se at for eksempel en som blir overfalt, kan bruke vold for å stanse en overfallsmann. Den som har blitt angrepet, har rett til på nærmere bestemte vilkår å pågripe lovbryter, overlevere ham til politiet, selv bruke makt. En skal selvsagt ikke ta i bruk hvilket som helst maktmiddel, i den forstand at det ikke skal tas i bruk hardere midler enn det som er nødvendig, og en skal avstå fra å bruke virkemidler mot angriperen som er etisk uforsvarlige - kall det ubetinget utilbørlige. Men det skal mye til i norsk rett før en nødvergehandling blir regnet som ubetinget utilbørlig.

Carl I. Hagen (Frp): Jeg konstaterer at justisministeren er fornøyd når det gjelder nødvergeretten, men jeg tolker det litt oppmuntrende når hun sier at man også skal kunne bruke makt når det gjelder å få tak i og holde på kriminelle. Her er det da tydelig at den nåværende lovgivningen ikke er god nok. La meg spørre: Vil justisministeren se på de muligheter som lovlydige borgere etter lovgivningen har til å forfølge, få tak i kriminelle og med makt holde dem til politiet kommer? Og dersom det her er behov for å styrke den mulighet lovlydige borgere har til å kunne hjelpe til å få tak i kriminelle, vil hun så ta et initiativ til endret lovgivning, dersom den nåværende ikke anses for å være god nok?

Statsråd Grete Faremo: Jeg redegjorde kort for dagens rettstilstand, om de bestemmelsene som ligger til grunn for domstolenes virke, og registrerte med en viss undring, men ikke ubetydelig tilfredshet, at også representanten Hagen syntes å føle at dette gav godt uttrykk for hva han selv ønsket. Straffelovkommisjonen var som sagt i sitt arbeid av den oppfatning at man ikke trenger å endre reglene særlig når det gjelder nødverge. Forslagene er nå ute til høring, og så får vi komme tilbake til saken fra Regjeringens side når den tid kommer.