Siri Frost Sterri (H): Jeg har følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

Ifølge Aftenposten 21. februar 1995 fremgår det av en forskergrupperapport at de tradisjonelle kjønnslinjene i gutters og jenters valg av yrkesutdanning preger fordelingen på grunnkurs i inneværende skoleår under Reform 94.

Vil statsråden vurdere spesielle tiltak i forhold til rådgivningstjenesten i grunnskolen for om mulig å endre denne utvikling?

Statsråd Gudmund Hernes: Jeg burde kanskje begynne med å si at det må være oppløftende for de tilstedeværende representanter fra pressen å registrere at praktisk talt alle de spørsmål som kommer fra representanten Frost Sterri, har sitt utgangspunkt i avislesning.

Departementet har vært og er opptatt av likestilling. Dette innebærer at jenter og gutter skal ha muligheter til å kunne realisere sine ønsker med hensyn til skole- og yrkesvalg uavhengig av kjønn. Dette kommer til uttrykk blant annet i « Læreplan for grunnskole, videregående opplæring, voksenopplæring - generell del », som ble gjort gjeldende fra september 1993, side 8:

Oppfostringen skal fremme likestilling mellom kjønn og solidaritet på tvers av grupper og grenser

Ifølge M-87, side 32, skal skolen sørge for at jenter og gutter får anledning til å realisere sine evner og muligheter uavhengig av kjønn. Det pågår nå et meget omfattende læreplanarbeid i forbindelse med grunnskolereformen. Likestillingsspørsmålet blir drøftet og står sentralt i den sammenheng.

Likestillingsarbeidet er således godt forankret både i grunnskolen og i videregående opplæring.

Når det gjelder ungdommens valg av fremtidig yrke, gjør mange forhold seg gjeldende. Det er gjort flere undersøkelser i den forbindelse, og en rapport fra Universitetet i Bergen - « Etter grunnskolen » - viser hvilke personer som har størst innflytelse på valg av fremtid. Rekkefølgen gjelder elever i 9. klasse, og for å ta dem i prioritert rekkefølge, står foreldrene og jevnaldrende aller øverst, så kommer søsken, rådgivere, andre i familien og endelig lærere.

Dette indikerer at det er hjemmene som står for en svært viktig del av den holdningspåvirkning som elevene får i forbindelse med yrkesvalg. Det er imidlertid hevet over tvil at også lærere og rådgivere har stor innflytelse over de unges valg av yrke. Stortinget har tidligere uttalt at rådgivningstjenesten bør styrkes. Dette har departementet fulgt opp ved i oktober 1994 å godkjenne rammeplan for etter- og videreutdanning av rådgivere i grunnskole og videregående opplæring. Utdanningen er basert på modulsystemet, og en av tilvalgsmodulene heter « Likestillingsperspektivet i utdannings- og yrkesveiledningen ». Modulen har følgende hovedemner:

• Kvinners og menns situasjon i utdanning og arbeid
• Holdninger
• Tiltak for å fremme likestillingsperspektivet i utdanning og yrkesvalg

I en av modulene i første halvårsenhet i rammeplanen, modul D - « Yrkes- og utdanningsinformasjon - rådgivning » - er « Yrkesvalgprosessen » et hovedemne. Her blir det undervist i påvirkningsfaktorer og utradisjonelle yrkesvalg.

Jeg mener at med bakgrunn i læreplanene og i den etter- og videreutdanning som pågår, er det lagt et godt grunnlag for likestillingsarbeid i skolen og for kompetanseheving av rådgivere.

Siri Frost Sterri (H): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg kan bekrefte at jeg er flittig avisleser, og det vil jeg for øvrig anbefale også statsråden å være. Det hender man finner en del både avslørende og kritisk journalistikk der, og det kunne kanskje innebære at statsråden grep inn før han ble konfrontert med enkelte ting i spørretimen knyttet til sitt eget arbeidsfelt.

I dette tilfellet vil jeg likevel takke for et grundig svar, grundig i den grad at jeg ikke trekker i tvil at også statsråden er opptatt av jenters og gutters yrkesvalg. I og for seg er det ikke noe nytt det vi her får bekreftet, at jenter velger smalere enn gutter. Men med stor tillit til statsrådens kreativitet og oppfinnsomhet, stusser jeg litt over at han, når han refererer fra denne bergensrapporten, ikke selv ser muligheten for en kombinasjon av foreldrepåvirkning og rådgiveres påvirkning. Så spørsmålet er: I hvilken grad ser han muligheter i denne rapporten for kanskje å prøve nye veier i dette arbeidet?

Statsråd Gudmund Hernes: Jeg er vel en like stor beundrer av kritisk journalistikk som representanten Frost Sterri. Jeg har kanskje også større masochistisk glede av den enn representanten Frost Sterri har. I går hadde imidlertid representanten Frost Sterri en referanse til en annen artikkel i en herværende middagsavis, en løssalgsavis, og der var påstandene relativt løsaktige. Så kritisk journalistikk fordrer vel noe i tillegg, nemlig kritiske lesere.

Når det så gjelder spørsmålet om muligheten for kombinasjon, ser jeg helt klart den. Særlig tror jeg en del av rådgivningen når det gjelder å få jenter til å velge utradisjonelle fag, bør rettes mot foreldrene - altså ikke bare mot jentene selv, men også mot dem som er med på å støtte dem i de valg de skal ta. Så her er det åpenbart muligheter for å gå andre veier enn dem vi har prøvd til nå.

Siri Frost Sterri (H): Jeg takker statsråden for svaret. Det kunne være fristende å prøve seg en gang bare med utgangspunkt i avisenes oppgave og våre lesevaner og ta en runde på det.

Når det gjelder statsrådens korstog mot ubehageligheter som måtte dukke opp i avisene, og som han så konfronteres med, skjønner jeg ikke at det skulle bli en så omfattende runde på det akkurat i denne saken. Til det er vel saken for seriøs. Det går jeg ut fra at også statsråden er enig i.

Når jeg antydet dette med statsrådens både kreative og oppfinnsomme evner, var det i forhold til at man ofte kunne ønske at foreldrenes medvirkning i skolen var noe sterkere. Jeg vet at også skolens folk sliter med å få trukket foreldrene med for alvor. Spørsmålet her er om man ikke kunne se nye muligheter og nye veier også i forhold til rådgivningstjenesten. Og jeg oppfattet av statsrådens svar at han er villig til å gå langs de baner.

Statsråd Gudmund Hernes: Om det skulle være naturlig for noen statsråd å dra på korstog, måtte det vel være for kirkeministeren. Men jeg tror nok det likevel er å overdrive å forutsette at jeg her skulle være på noe korstog mot avisenes kritiske journalistikk. Jeg tror ikke engang jeg ville karakterisere det som et sverdslag. Det hadde vel mer preg av et florettstikk.

Når det gjelder det representanten Frost Sterri bemerker om rådgivningstjenesten, er jeg enig i at rådgivningstjenesten nettopp bør rette noe av sin rådgivning mot foreldrene fordi det viser seg at det særlig er deres innstilling elevene legger vekt på. Da kan man her så å si ved en indirekte påvirkning åpne for større valgmuligheter for jenter. Og jeg vil se det som positivt om rådgivningstjenesten gikk løs på det.