Siri Frost Sterri (H): Jeg har følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

Ifølge VG 23. februar 1995 fikk en 37-årig kvinne avslag på søknad om opptak til sykepleiestudiet fordi hun hadde et fullstendig vitnemål fra videregående skole som gjør at hun ikke kan tas opp på grunnlag av poeng for alder, yrkespraksis og fire minstekravsfag. Ved stryk i et fag ville hun kommet inn.

Hva mener statsråden om fornuften i slik praktisering av ulike opptaksregler?

Statsråd Gudmund Hernes: I henhold til forskrift om opptak til statlige høgskoler skal søkere til høgskoleutdanning normalt oppfylle krav om tre år fra videregående skole. Inkludert eller i tillegg kommer krav om kunnskaper i bestemte fag på nivå med eksamen fra studieretning for allmenne fag i videregående skole. Disse delprøvene blir i dagligtale ofte kalt minstekravsfag.

For voksne søkere over 23 år som ikke har tre år fra videregående skole, er det anledning til å søke opptak på grunnlag av minimum fem års arbeidserfaring/annen skolegang kombinert med minstekravsfagene til den enkelte utdanning. Dette er en regel som skal ivareta voksne søkere som ikke har tre år fra videregående skole. Arbeidserfaring og/eller annen skolegang kompenserer for manglende videregående utdanning.

Tidligere talte bare fire fag ved opptak til blant annet sykepleierutdanning, også for dem som hadde fullført videregående skole. Dette førte til at karakterkravene for disse fire fagene ble meget høye. Da forskrift ble fastsatt 12. desember 1991, var det viktig for departementet å ta hensyn til den effekt opptaksregler til høyere utdanning har på videregående skole. Det er et hovedprinsipp i forskriften at alle karakterer skal telle ved opptak til alle studier. Søkerne skal vurderes på grunnlag av sin totale arbeidsinnsats i videregående skole, slik at ikke visse fag kan oppfattes som viktigere enn andre.

Ifølge forskriften får søkere med fullført tre år i videregående skole sine opptakspoeng beregnet på grunnlag av alle sine karakterer fra videregående skole. Dette er hovedregelen for søkere til høgskoleutdanning, og den gjelder selvsagt også for den 37-årige kvinnen som er omtalt i VG. At søkere med annet opptaksgrunnlag får sine opptakspoeng beregnet på grunnlag av fire fag, er etter min vurdering i seg selv ikke god nok grunn til at søkere med fullført videregående skole skal kunne velge å søke opptak på grunnlag av de samme fag.

Det er gitt åpning for søkere med fullført og bestått 3-årig videregående skole som ønsker å søke opptak på grunnlag av alder, arbeidserfaring og minstekravsfag, ved at de kan ta nye delprøver i alle minstekravsfagene. Dette er innført for å gi dem som har tatt videregående utdanning for flere år siden, en ny sjanse uten å måtte rette opp alle fag. Det er etter reglene ikke mulig å plukke enkeltkarakterer fra vitnemål der eleven har fullført og bestått videregående skole.

Slik bestemmelsene slår ut i dette tilfellet, kan de se urimelige ut. Men dersom det ble adgang til å velge om man skulle søke opptak på grunnlag av fullt vitnemål eller ta ut minstekravsfagene, ville dette åpne for manipulering med vitnemål og søkertaktiske valg. Det ville også kunne vanskeliggjøre søknadsbehandlingen og åpne for flere klagesaker dersom opptaksorganet måtte behandle samme søker ut fra to regelsett.

Siri Frost Sterri (H): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg bestrider ikke reglene slik de ble gjennomgått av statsråden, men mitt spørsmål gjaldt fornuften i en slik praktisering av dem. Jeg merket meg at statsråden, selv om han forsvarer riktigheten av å praktisere reglene slik det er gjort i dette tilfellet, i hvert fall kommer med en liten antydning av en innrømmelse, idet han uttaler:

Slik bestemmelsene slår ut i dette tilfellet, kan de se urimelige ut.

Mitt spørsmål til statsråden blir derfor om han er villig til å vurdere å dispensere fra de ordinære reglene. Jeg trodde disse reglene om å bruke delfagseksamener i kombinasjon med alder og yrkespraksis skulle åpne for muligheten for å få tatt yrkesutdanning også i voksen alder, og ikke skulle brukes til å hindre noen i å gjøre det. Spørsmålet blir da: Er statsråden villig til å dispensere fra den ordinære praktiseringen?

Statsråd Gudmund Hernes: Representanten Frost Sterri har rett i at det i og for seg er en innrømmelse når jeg sier at dette kan se urimelig ut. Men begrunnelsen for dette er at man vanskelig kan vurdere kandidatene etter to sett regler.

Jeg nevnte for øvrig også at det er gitt åpning for at søkere som har fullført og bestått 3-årig videregående skole, kan ta opp igjen delprøver i alle minstekravsfagene.

Når det gjelder spørsmålet om dispensasjon i dette tilfellet, kan jeg i og for seg gjerne se på det. Men det jeg da også må legge til grunn, er hvorvidt en åpning i dette tilfellet undergraver det samlede regelverk som vi her forsøker å legge til grunn, og om det vil føre til former for taktisk tilpasning fra en rekke andre søkere. Jeg vil derfor ikke foregripe utfallet av en slik vurdering, men å foreta en slik vurdering kan jeg selvsagt gjøre.

Siri Frost Sterri (H): Jeg takker for dette svaret fra statsråden. Jeg syns det virket oppløftende nettopp fordi jeg vet at også statsråden er tilhenger av effektivitet. Det virker åpenbart urimelig at denne kvinnen for å kunne bli tatt opp i sykepleiestudiet etter at hun faktisk har vært så dyktig at hun i voksen alder har fullført videregående skole, blir rammet av regelverket, slik at hun ikke kommer videre, og altså pålegges å ta delfag på nytt for å kunne komme videre og bli tatt opp etter de reglene hun her faktisk ville ha kommet inn på studiet etter. Jeg er derfor svært glad for at også statsråden ser at det her kan oppstå tilfeller hvor man på en måte bør legge den ordinære praktiseringen til side. Jeg vil tro at det ikke vil føre til noe ras av konsekvenser om man vurderer en dispens i dette tilfellet, så jeg ønsker bare statsråden lykke til og håper at denne saken vil få en lykkelig løsning.