Erik Solheim (SV):

NATOs generalsekretær har karakterisert fundamentalistisk islam som en trussel mot Vesten av samme slag som kommunismen var tidligere.

Mener utenriksministeren at slike unyanserte uttalelser fremmer kampen mot fundamentalistisk islam og legger grunnlaget for en dialog med demokratiske krefter i den muslimske verden?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: I et innlegg i Financial Times sist mandag - jeg vet ikke om representanten Solheim leser den daglig, jeg gjør det iallfall ikke - slår NATOs generalsekretær fast at « religiøs fundamentalisme ... er ikke en sak for NATO ». Dermed har generalsekretæren selv bidratt til å oppklare de misforståelser som hans tidligere uttalelser, slik de ble gjengitt i pressen, kunne skape om at NATOs politikk skulle være å bygge opp sitt forsvar mot den muslimske verden.

NATO arbeider for å fremme en dialog med land i Nord-Afrika og Midtøsten. Formålet med dialogen er utbygging av kontakter og informasjonsutveksling. I neste omgang vil det bli vurdert å utvide dialogen til å omfatte flere land i den muslimske verden. Hensikten med NATOs initiativ er å bidra til å styrke stabiliteten og hindre væpnede konflikter i Middelhavsområdet. Det dreier seg her ikke minst om utfordringer innenfor det utvidede sikkerhetsbegrep, dvs. spørsmål av økonomisk, sosial, etnisk og økologisk karakter. Dette har betydning også for de enkelte NATO-lands sikkerhet og for stabiliteten i Europa.

Erik Solheim (SV): Jeg kan bekrefte at heller ikke jeg har nattbordet fullt av Financial Times. Jeg er glad for å få vite at NATOs generalsekretær har gått tilbake på uttalelsene, for de var farlige. De bidrog til å bringe Vesten inn i den korstogstemning som enkelte ønsker å skape, altså en varig konflikt mellom det kristne Europa og islam, som er veldig farlig. En deling av verden etter samme mønster som vi hadde mellom demokratier og kommunistiske diktaturer tidligere, må vi for enhver pris unngå. Uttalelsene var også farlige fordi de gav inntrykk av at det først og fremst var en militær trussel vi stod overfor fra fundamentalistisk islam, mens det selvsagt først og fremst er en demokratisk trussel og det er økonomiske og sosiale virkemidler som må brukes.

Mitt spørsmål er om Norge bidrog til denne oppklaringen, eller om det bare var presset fra andre vestlige land som gjorde at man fikk den korrigering som vi nå har sett.

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Jeg tror det var en viss alminnelig oppstandelse omkring disse uttalelsene hvor alle bidrog, uten at denne korreksjon i Financial Times kan tilskrives initiativ fra ett enkelt land.

Erik Solheim (SV): Dette er bra. Jeg er glad for å høre det, og vil bringe debatten et skritt videre: Det bygges nå ut kontakter mellom NATO og enkelte nordafrikanske land samt Israel. Også blant disse mer vestvendte landene foregår det betydelige brudd på menneskerettighetene - de er riktignok mer moderate, og menneskerettighetsbruddene er ikke så grove som i enkelte muslimske land. Jeg vil spørre om disse kontaktene vil bli brukt til også å legge press på land som Marokko og Israel til å vise større respekt for menneskerettighetene. Jeg tror det er viktig, for hvis det skapes et inntrykk av at man har én politikk overfor de vestvendte landene og en annen politikk overfor de landene som ikke er vestvendte når det gjelder menneskerettigheter, kan man bidra til nettopp å fremme de kreftene man ikke ønsker å støtte.

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Ja, innenfor rimelighetens grenser bør det være en del av dialogen. Men jeg vil samtidig minne om at NATO primært er en forsvarsorganisasjon for NATO-landenes territorium. I det ligger det selvfølgelig også visse begrensninger i hva en påtar seg når det gjelder å mene noe om altfor mye utenfor NATOs område. Men med denne kvalifikasjon og reservasjon er det klart at de spørsmålene representanten Solheim tar opp, vil være en del av dialogen.