Inger-Marie Ytterhorn (Frp): På vegne av representanten Røsjorde vil jeg gjerne få stille sosialministeren følgende spørsmål:

Under budsjettbehandlingen høsten 1994 vedtok Stortinget følgende: « Stortinget ber Regjeringen fastsette regler for egenbetaling for hjemmetjenester. Reglene skal inneholde skjerming av personer med inntekt under 2 G, og slik at det settes utgiftstak på maksimum 50 kroner pr. måned som egenbetaling for denne gruppen. » I forskriften fra Regjeringen og i praksis tar man utgangspunkt i « husstander med inntekt under 2 G

Mener statsråden dette er i overensstemmelse med Stortingets vedtak? »

Statsråd Hill-Marta Solberg: Spørsmålet om vederlag for hjemmetjenester skal beregnes på bakgrunn av husstandens inntekt ble lagt fram for Stortinget i forbindelse med at det i 1991 ble åpnet adgang for kommunene til å kreve vederlag for hjemmesykepleie og hjelp i hjemmet. Flertallet i Stortingets sosialkomite gav sin tilslutning til at ektepar og samboende skulle anses å ha felles økonomi, jf. Innst.O.nr.40 (1990-1991). Ved senere utforming av egenbetalingsordningen har en lagt denne beregningsmåten til grunn. I forbindelse med at Stortinget høsten 1994 bad Regjeringen om å innføre regler som skjermet personer med inntekt under 2 G, ble det ikke fra Stortingets side uttrykkelig forutsatt at det skulle foretas noen endring i beregningsgrunnlaget. Departementet har derfor holdt seg til tidligere vedtatte beregningsmåte.

Ved å beregne vederlaget ut fra husstandens inntekt tar man hensyn til ektefellers forsørgelsesplikt. Når en person i en husstand mottar en tjeneste i hjemmet, vil dette normalt være til hjelp også for andre i husstanden. Videre vil husstandsmedlemmer også ha lavere leveomkostninger enn enslige. Det er følgelig også gode reelle grunner for å benytte husstandsbegrepet.

Jeg må så til slutt få si at dersom Stortinget ønsker et annet beregningsgrunnlag enn det som i dag legges til grunn, vil jeg selvfølgelig være innstilt på å følge opp dette.