Morten Lund (Sp): Jeg har følgende spørsmål til nærings- og energiministeren:

Ifølge en NTB-melding 8. februar 1995 mener lederen i Forbrukerrådet at omorganisering av kommunale energiverk som følge av energiloven har ført til høgere strømpriser for husholdningene.

Har departementet statistikk over prisutviklingen til husholdninger og større kunder, og over hvorvidt utbyttet til eierne er øket de senere år?

Statsråd Jens Stoltenberg: I årene etter at energiloven trådte i kraft, var kraftprisene meget lave. Det skyldes at vi hadde flere år med rikelig nedbør og milde vintre. Det var også noe overskuddskapasitet i Norge og i Norden. I engrosmarkedet er de aller fleste kontraktene reforhandlet til priser som er lavere enn hva det tidligere, før vi fikk den nye energiloven, kostet å kjøpe kraft fra for eksempel Statkraft.

De lave markedsprisene har kommet forbrukerne til gode. Den løpende prisen til husholdninger og jordbruk steg fram til 1991, det året energiloven trådte i kraft. Fra 1992 til 1994 gikk prisene noe ned. I 1995 har e-verkene fastsatt en strømpris som i gjennomsnitt er noe høyere enn i fjor. Det er imidlertid fortsatt store prisvariasjoner, først og fremst fordi mange e-verk med egen billig kraftproduksjon selger strømmen billigere enn markedsprisen til de lokale kundene. Men gjennomsnittsprisen til husholdninger og jordbruk målt i dagens kroneverdi er fortsatt betydelig lavere enn i toppåret 1988 med en pris på nærmere 41 øre/kWh. I dag er gjennomsnittsprisen uten elavgift og merverdiavgift 37,2 øre/kWh - en økning på 6,6 pst. fra 1994, men forsatt lavere enn i 1991, det året den nye energiloven trådte i kraft.

Næringskundene hadde ofte høyere priser enn husholdningskundene før energiloven ble innført. Dette forholdet har nå snudd seg. NVE har gjennomført markedsundersøkelser som viser at mange næringskunder har oppnådd gode vilkår i markedet sammenlignet med prisen i de ordinære tariffene som gjaldt tidligere.

Med markedsbasert kraftomsetning er det tilbuds- og etterspørselsforholdene som bestemmer prisnivået. Mindre nedbør og økt etterspørsel er bakgrunnen for prisøkningene vi så i markedet i 1994. Hittil i 1995 har imidlertid prisen i spotmarkedet vært relativt lav. Nye retningslinjer for måling og avregning av strømforbruket, som trådte i kraft fra 1. januar 1995, gir kundene bedre muligheter til å delta i markedet.

Både før og etter energiloven har mange kraftselskaper blitt omdannet til aksjeselskap. Men både kommunale og fylkeskommunale bedrifter og aksjeselskaper må forholde seg til markedsprisene. Siden det er konkurranse innen produksjon og omsetning av kraft, gjelder ikke kommunelovens regler om at kommunale tjenester skal prises til selvkost. Monopolkontrollen regulerer nettvirksomheten. Valg av selskapsform er derfor ikke avgjørende for eierens utbyttepolitikk. Det er opp til eieren selv å velge selskapsform og etablere et utbyttepolitikk for e-verkene. Departementet har ikke løpende oversikt over i hvilken grad eieren tar ut deler av overskuddet fra virksomheten.

Morten Lund (Sp): Jeg takker for svaret, og er enig med statsråden i at det har vært en gunstig prisutvikling for alle forbrukere, men mest for de store kundene.

Etter at vi har hatt denne utviklingen såpass lenge, var det ventet at 1995 ville bli husholdningenes år, nå var det deres tur til å få gevinsten. Men det har altså ikke skjedd. Og når strømprisen til husholdningene så bykser oppover, er det bra at Forbrukerrådet bryr seg, slik det har gjort.

Etter min mening fungerer ikke energiloven og markedet godt nok hvis det er de små kundene som blir taperne, og hvis prisen til dem blir mer avhengig av vær og vind enn prisen til de store kundene. De små kundene er mange, og de kjøper over halvparten av strømmen i Norge. De er stabile kunder, de er de beste betalerne, og de blir neppe betydelige kjøpere på spotmarkedet, som utgjør bare 5-10 pst. av markedet, men likevel bestemmer prisen. De små kundene ønsker neppe et system med frie prisforhandlinger med leverandøren sin hvert eneste år.

Jeg er etter statsrådens svar usikker på om han mener at prisutviklingen for denne kundegruppen er særlig viktig, og må derfor spørre statsråden rett ut om det.

Statsråd Jens Stoltenberg: Prisutviklingen for husholdningskunder er veldig viktig. Hvorvidt den er viktigere enn prisutviklingen for industrien, tør jeg ikke ha noen bastant mening om. Hovedpoenget er at det er skapt et inntrykk av at omorganiseringen av det norske kraftmarkedet har bidratt til høyere priser. Det er ikke tilfellet, dels fordi prisene både til husholdningene og til bedriftene er lavere i dag enn de var før den nye energiloven, og dels fordi det at selskapene kan organisere seg som aksjeselskaper, ikke bidrar til noen større adgang til å utbetale utbytte, for også den gamle selskapsformen der verkene var organisert som kommunale og fylkeskommunale bedrifter, gav anledning til å overføre overskudd og inntekter fra verkene til kommunen. Så i den grad man mener at prisene er for høye, kan man altså verken forklare det med omorganiseringen av de kommunale e-verkene eller med den nye energiloven. Den nye energiloven har nok heller trukket i retningen av lavere priser enn høyere priser.

Presidenten: Presidenten vil gjøre oppmerksom på at den reglementsmessige tiden for formiddagsmøtet nå er omme. Presidenten vil foreslå at dette møtet forlenges inntil dagens kart er ferdigbehandlet - og anser det vedtatt.

Morten Lund (Sp): Forbrukerrådets leder har dog pekt på som en mulig årsak til at prisene ikke gikk ned i år, at e-verkene er omorganisert og at eierne nå tenker mer på resultatet nederst på regnskapslinjen enn på forbrukernes interesser. Det er ganske mange andre som også har observert det samme, at e-verkene er mer opptatt av mulighetene for å betale ut utbytte enn de var før. Det var ikke noe til hinder å betale ut utbytte før, men det ble altså ikke gjort. Og mange av oss tror at det er energiloven som er årsaken til denne endringen.

Departementets uttalelser tyder på at man ønsker et mindre antall e-verk, gjerne organisert som aksjeselskap, og gjerne med flere private eiere. Etter min mening vil en slik utvikling føre til at større beløp blir utbetalt til eierne enn i dag, og da blir det høyere strømpriser. De fleste e-verkene er i dag offentlig eid, og kapitalen er bygd opp og lånene betalt av strømkundene. Eierne har i de fleste tilfellene som jeg kjenner til, hatt minimal investering og risiko.

Mener statsråden det er rett at offentlige eiere står fritt i å beregne seg utbytte uavhengig av reell kapitaltilførsel, som da er det motsatte prinsippet av det som gjelder for andre kommunale tjenester?

Presidenten: Presidenten vil understreke at spørsmålet nå lå noe på siden av det opprinnelige spørsmålet, slik at presidenten har forståelse for om næringsministeren ikke fullt ut kan besvare dette tilleggsspørsmålet.

Statsråd Jens Stoltenberg: Jeg kan svare meget kort og si at jeg kan ikke skjønne hvorfor det skal være slik at offentlig kapital ikke skal ha avkastning. Et av hovedproblemene med det gamle systemet var jo nettopp at det ble investert i kraftutbygginger som verken var privatøkonomisk eller samfunnsøkonomisk lønnsomme. Det var dårlig miljøpolitikk, og det var i tillegg dårlig økonomisk politikk å bygge ut kraft som var altfor dyr i forhold til det forbrukerne var villige til å betale. Det systemet er vi nå kommet bort fra. Det er god økonomi for samfunnet og god økonomi for det offentlige, i tillegg er det god miljøpolitikk fordi det er mindre press på utbygging av vannkraftressursene våre.