Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har følgende spørsmål til finansministeren:

Vi opplever en økende grensehandelslekkasje til Sverige. Med de høyeste drivstoffavgifter i Europa og fordi det er store prisforskjeller til fordel for nordmenn som handler i nabolandet, utgjør bensin alene 51 pst. av denne lekkasjen. Derfor har Bilbransjeforbundet og NAF kjørt en felles aksjon kalt NOK ER NOK, med underskriftslister ved landets bensinstasjoner.

Vil statsråden imøtekomme bensinforhandlernes og forbrukernes krav om redusert bensinavgift?

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Regjeringen foreslo i statsbudsjettet å prisjustere bensinavgiften ut fra forventet prisstigning i 1995. Forslaget innebar en økning i avgiften på 6 øre pr. liter for blyfri bensin og 7 øre pr. liter for blyholdig bensin, inkludert CO2-avgift. En slik heving av avgiftssatsene ville ikke gitt noen reell avgiftsøkning ved forventet prisstigning.

Under behandlingen av salderingen vedtok Stortinget å øke bensinavgiften med 15 øre pr. liter i tillegg til Regjeringens forslag. Samlet bensinavgiftsøkning fra 1. januar 1995 ble dermed 21 øre pr. liter for blyfri bensin og 22 øre pr. liter for blyholdig bensin. En eventuell endring av gjeldende nivå på bensinavgiften må også vedtas av Stortinget.

Regjeringen har nå på vanlig måte startet opp arbeidet med budsjettet for 1996. Her må en rekke hensyn veies opp mot hverandre i denne sammenhengen. Finansdepartementet gjør selvsagt en løpende vurdering av hvilke konsekvenser utformingen av og nivået på avgiftene har for dem som er aktører i markedet. Det gjelder òg bensinavgiften. Viktige hensyn i denne sammenheng er blant annet avgiftsnivåets virkning på grensehandel, på næringslivet og på husholdningenes transportkostnader.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret. Når det gjelder avgiftsnivået, må det ses på litt lengre sikt og ikke bare fra 1. januar d.å. Så vidt jeg vet, har det, ut fra den informasjonen jeg har fått, økt med 55 øre fra i fjor sommer, og forskjellen mellom prisen i Sverige og i Norge er ca. 1 kr og 30 øre, og det er det som monner, slik jeg har forstått bensinforhandlerne.

Det er også gjort undersøkelser, senest i 1992, av Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon - HSH - som viste at bensinens andel av grensehandelslekkasjen utgjorde 51 pst. Det betyr at staten totalt sett taper over 1 milliard kr i inntekter fordi nordmenn handler i Danmark, Finland og Sverige. Mange norske arbeidsplasser har gått og vil gå tapt Det gir reduserte skatteinntekter, og vi får økt bruk av arbeidsledighetstrygd.

Grensehandelen er et stort problem for bensinbransjen, som taper markedsandeler på grunn av lavere bensinpris i EU-landet Sverige. Vil statsråden vurdere å harmonisere avgiftsnivået med EUs?

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Regjeringen har tidligere varslet at en i revidert nasjonalbudsjett vil komme tilbake til ordningen med frakttilskudd på bensin og forslå endringer i forhold til det vedtaket som ble gjort i forbindelse med salderingen.

Jeg har stor forståelse for den problemstillingen som representanten Hedstrøm reiser nettopp når det gjelder grensehandelen. Det har vært et synspunkt som Regjeringen har tillagt stor vekt for eksempel ved fastsettelse av alkoholavgiftene. Det som nok blir et interessant spørsmål i framtiden i tillegg til hva som blir nivået på den norske bensinprisen, er faktisk hvilket nivå bensinprisen etter hvert vil få ellers i Europa. En sentral debatt for eksempel i Ecofin, der jeg hadde gleden av å delta et snaut halvår i fjor høst, er blant annet diskusjonen om eventuell innføring av CO2-avgifter i Europa og generelle energiskatter. Så jeg tror ikke vi har sett enden på dette, og det er nok ikke så enkelt som å si at det er Norge som skal tilpasse seg, og ikke omvendt.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for tilleggssvaret. Statsministeren har sagt at grensen mot Sverige er Europas lengste handledisk. Dessverre går det veldig mye i norsk disfavør, det viser tallene, og Sverige harmoniserer nå sitt avgiftsnivå med EUs. Vil det ikke - i og med at dette har vært et problem og særlig et problem i grensedistriktene langs denne lange grensen - på lengre sikt være fornuftig av Regjeringen å legge opp en plan for å demme opp om denne grensehandelslekkasjen?

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Jeg er enig med representanten Hedstrøm i at grensehandelsproblematikken må tas alvorlig, og det blir selvsagt gjort fra Regjeringens side. Med nok en gang en liten referanse til mitt eget hjemfylke: Hedmark har ca. 350 km felles grense med EU. Det som nå spesielt skaper problemer i forhold til Sverige, er jo utviklingen i den svenske valutakursen, som har gått betydelig ned de siste årene. Samtidig er det vel også slik at en i dette bildet heller ikke skal underslå de store økonomiske utfordringer som svensk økonomi står overfor med enorme underskudd i statsbudsjettet, og en skal ikke se bort fra at de også har behov for inntekter i framtiden.

Presidenten: Vi går så tilbake til spørsmål 1.