Per-Kristian Foss (H): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til finansministeren:

Statens Bankinvesteringsfond anser Den norske Banks kjernekapital og soliditet for å være tilfredsstillende. Kredittilsynet har understreket behovet for styrket soliditet i Den norske Bank.

Hva er finansministerens syn?

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Da forlater jeg min kapasitet som guvernør i EBRD og går over til en annen rolle som finansminister.

Kjernekapital og soliditet i norske banker må i utgangspunktet vurderes opp mot reglene for ansvarlig kapital, fastsatt av Finansdepartementet i 1990 med hjemmel i finansinstitusjonsloven. Forskriften definerer hva som minst må til for å drive bankvirksomhet i Norge, og reglene er tilsvarende utformet i andre EØS-land. Etter disse reglene skal kjernekapitalen være på minst 4 pst. Jeg mener et slikt kjernekapitalnivå må anses som et forsvarlig minimum. Jeg er ikke kjent med innvendinger mot et slikt syn fra fagmyndighet eller næring, eller fra noe politisk hold for den saks skyld.

Det vil likevel for de fleste banker være ønskelig med en noe høyere kjernekapitaldekning enn det minstekravet forlanger. Hva som er et optimalt egenkapitalnivå for bankvirksomhet, er imidlertid vanskelig å tallfeste. Hvor stort et tillegg utover minstekravet vil kunne være, avhenger av de ytre, økonomiske forutsetninger for bankenes virksomhet, risikoprofil og den egenkapitalstrategi som den enkelte bank selv fastsetter. Det kan for eksempel stilles spørsmål om norske banker bør ha mer kapital enn andre lands banker. Ifølge en artikkel i Financial Times i forrige uke blir det lagt fram forslag til generalforsamlingen i Barclays Bank om tilbakekjøp av egne aksjer, begrunnet med at en kjernekapitaldekning på 7 pst. er for høy. I samme artikkel heter det at Lloyds Bank anså sine 7,8 pst. for å være i overkant av det som er ønskelig. En tredje bank, National Westminster, skal allerede ha fått fullmakt til å redusere kjernekapitalen. Med andre ord, det er ikke så enkelt at jo mer kapital, jo bedre er det.

Svingninger i norsk økonomi kan isolert sett tilsi større kjernekapital. På den annen side er norsk økonomi og statens finansielle stilling sterk. Dette trekker i motsatt retning. En svært stor egenkapital kan bli tung å betjene. Fleksibiliteten i kredittmarkedet tilsier også at det ikke bør være for mye egenkapital bak hver utlånskrone. Også andre forhold kan komme inn. Alt i alt bør de største norske bankene ha en kapitaldekning som er på linje med de utenlandske konkurrenters.

Den norske Bank har nå en kjernekapital på mer enn 7 pst., mens den ved utgangen av 1993 var 5 pst. Jeg mener at bankens kjernekapital og soliditet ut fra dette må sies å være tilfredsstillende. I den foreliggende situasjon ville dette også gjelde selv om banken skulle betale ut en høyere utbytteandel enn styrets forslag av overskuddet i 1994. Dersom banken har gode prosjekter i syne som vil være kapitalkrevende, antar jeg at den kan overbevise aksjemarkedet om hensiktsmessigheten av ytterligere kapitaltilførsel. Men det er ingen selvfølgelighet at staten skal være med og finansiere kapitaloppbyggingen.

Per-Kristian Foss (H): Jeg takker statsråden for et forbausende klart svar. Svaret tilsier at Finansdepartementet er på full kollisjonskurs med Kredittilsynet i spørsmålet om bankenes kjernekapital og soliditet. Det er et alvorlig spørsmål. Jeg viser blant annet til at statsråden selv har advart Stortingets flertall mot ikke å følge Kredittilsynets råd når det gjelder krav til minstekapital i mindre pensjonskasser. I denne saken finner Finansdepartementet ikke grunn til å legge avgjørende vekt på Kredittilsynets råd, som blant annet fremkommer i siste årsmelding fra Kredittilsynet, der det heter:

Kredittilsynet mener derfor en øking av kjernekapitalen i DnB og CBK bør være en klar målsetting for å sikre bankenes konkurranseevne på sikt. De gode resultatene for 1994 er i betydelig grad preget av tilbakeføringer på tidligere tapsavsetninger og lave avsetninger på nye engasjementer. Kredittilsynet mener derfor at en større del av overskuddet i 1994, bør benyttes til å styrke egenkapitalen for å kunne møte framtidige utfordringer, enn til utbetaling av utbytte.

Jeg tør spørre finansministeren om han på dette grunnlag fortsatt er uenig i Kredittilsynets påpeking av behovet for styrket kjernekapital i DnB.

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Nå sparte representanten Foss meg for å sitere nøyaktig det samme fra Kredittilsynets årsmelding, som nettopp peker på behovet for å styrke kjernekapitalen i de største forretningsbankene, herunder DnB. Og som jeg viste til i mitt første svar, skjer faktisk det gjennom det forslaget om utbytteandel som styret nå har lagt seg på, og det ville også skjedd selv om styret hadde lagt seg på en noe høyere utbytteandel enn det forslaget som nå ligger på bordet. Dette er for så vidt i tråd med det som står i salderingsproposisjonen, der en fra Regjeringens side påpeker at en i vurderingen av hvor stort utbytte som skal deles ut, også må ha for øye at kjernekapitaldekningen ikke skal reduseres. Så blir det et annet spørsmål om en skal tallfeste bestemte mål på noe lengre sikt. Men det er ingen tvil om at finansministeren er på linje med det Kredittilsynet sier, for vi har begge den oppfatning at en også bør bruke av et overskudd til å styrke kjernekapitalen. Og det skjer faktisk i DnBs tilfelle.