Dag C. Weberg (H): Jeg vil få stille følgende spørsmål til den ærede utenriksminister:

Norge defineres i dag i FN-sammenheng som tilhørende de underutnyttede store giverland hva angår preferanse for FN-leveranser.

Hva vil Regjeringen gjøre for å sikre bedre bruk av norske bistandsmidler til FN-operasjoner?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Fra begynnelsen av 1990-tallet har Regjeringen satset systematisk for å øke salget av norske varer og tjenester til FN-systemet, blant annet fra små og mellomstore norske bedrifter. Norges Eksportråd og Statens nærings- og distriktsutviklingsfond samarbeider om å presentere aktuelle norske bedrifter for FNs innkjøpsansvarlige. Det kan allerede vises til meget gode resultater. Før Regjeringens satsing utgjorde salg av norske varer og tjenester til FN 13-14 pst. av våre totale bidrag til FNs utviklingsarbeid. For 1994 viser foreløpige tall en andel på nær 30 pst.

En stadig større andel av FN-markedet gjelder nødhjelp. Gjennom opprettelsen av NOREPS - Norwegian Emergency Preparedness System - leverer norske bedrifter nødhjelp og skaffer erfarne nødhjelpsarbeidere. Årlige leveranser til FN og andre internasjonale organisasjoner gjennom NOREPS beløper seg til ca. 200 millionernorskekr. I fjor ble ca. 300 nordmenn rekruttert til oppdrag for FN i felten.

Regjeringen vil fortsette innsatsen og oppfordrer også næringslivet om å følge opp. I kontakter med ledere i ulike FN-organer vil vi legge vekt på at Norge - til tross for de forbedringer som har funnet sted - fortsatt tilhører gruppen av såkalte store underutnyttede giverland. Dette var et av hovedpunktene i mine samtaler med FNs generalsekretær Boutros Boutros-Ghali da han besøkte Norge i mai i fjor.

Jeg kan for øvrig nevne at norsk næringsliv inngikk kontrakter med Verdensbanken for nærmere 1,5 milliarder kr i regnskapsåret 1994. Dette representerer en tilbakeføring i størrelse tre ganger vår samlede bistand via Verdensbanken samme år.

Dag C. Weberg (H): Jeg vil takke utenriksministeren for svaret. Jeg synes selvsagt hans oppsummering av det arbeidet som er utført de siste år, er positiv og også viser begynnende resultater.

Jeg vil likevel stille et tilleggsspørsmål til utenriksministeren: Hvordan mener han Norge i større grad kan underbygge krav om redelighet når det er rimelig at norske næringsinteresser inviteres til å delta med tilbud? Grunnen til at jeg stiller spørsmålet, er at det foreligger klare eksempler på at selve regelverket ikke følges, at det som er pålagte krav om anbudsutbydinger osv. overses, og at det derfor ofte kommer inn få tilbud til norsk næringsliv om å delta. Selv om det altså har skjedd en positiv utvikling med hensyn til en viss økning i antall leveranser, kan vi vise til at norsk næringsliv totalt hadde leveranser i størrelsesorden 29 millioner dollar av totale innkjøp på vel 3,5 milliarder dollar.

Spørsmålet er: Hvordan kan vi påse at regelverket i større grad følges og eventuelt endres?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Jeg kan bekrefte at Norge deltar aktivt i de styrende organer i FN for å bidra til at regelverket for innkjøp av varer og tjenester stadig bedres. Det er viktig både å sikre effektiv bruk av ressursene, hindre mislighold og bedre adgangen til kontrakter for norske bedrifter. Og med referanse til den kritikk som er framkommet i pressen om innkjøp til FNs fredsbevarende operasjoner, kan jeg vise til at de nordiske land stod i fremste rekke for å få avdekket svakheter ved innkjøps- og anbudsrutinene innenfor denne viktige delen av FNs virksomhet. Vi vil også følge dette opp i det videre arbeidet for å skjerpe regelverket og kontrollen.

Jeg viser også spesielt til initiativet de nordiske landene tok under den 48. generalforsamling i 1993 for å granske innkjøpsrutinene for FNs fredsbevarende operasjoner, og som nå har bidratt til at det under den 49. generalforsamling ble vedtatt en konkret oppfølgingsplan fra FNs generalsekretærs side.