Stortinget - Møte onsdag den 22. februar 1995
Spørsmål 13
Unn Aarrestad (Sp): Eg vil stilla følgjande spørsmål til miljøvernministeren:
For ein del år sidan hadde me « Hold Norge Rent »-kampanjen. Dette var ein haldningskampanje som motiverte store og små til å rydda opp etter seg og halda naturen rein. Mykje tyder på at tida nå er inne for ein ny haldningskampanje.
Når vil miljøvernministeren setja denne i gang?
Statsråd Thorbjørn Berntsen: Fra 1960-åra og fram til i dag har vi hatt en rekke informasjonstiltak og holdningskampanjer som helt eller delvis har hatt som siktemål å få folk flest til å ta miljøansvar og unngå forsøpling. Kampanjene har vært drevet av det offentlige, av interesseorganisasjoner, velforeninger osv. « Hold Norge Rent » var en kampanje som ble organisert av Selskapet for Norges Vel. Formålet var å bedre hygiene og redusere forsøpling langs veiene. Kampanjen varte fra 1968 til 1977.
Forsøpling er i stor grad et problem av lokal karakter som må finne sin løsning lokalt. Erfaringer viser at landsomfattende holdningskampanjer i statlig regi har begrenset effekt. Det er langt mer effektivt med informasjonstiltak i lokal regi, eller særlige informasjonstiltak eller kampanjer for å redusere forsøplingen i enkelte sårbare områder.
Kommunene har, som lokal miljøvernmyndighet, et særlig ansvar for å redusere forsøplingen. For å styrke kommunenes muligheter til å håndheve forbudet mot forsøpling fikk kommunene i fjor delegert myndighet etter en rekke bestemmelser i forurensningsloven. Det er ofte naturlig å koble holdningsskapende informasjonsarbeid til de praktiske tiltakene som gjennomføres i kommunal regi.
I stedet for statlige kampanjer satser departementet bevisst på nettverksinformasjon for å nå folk flest på en best mulig måte. Prosjekt « Miljøheimevernet » er en slik storsatsing hvor 15 landsomfattende organisasjoner deltar og gjør sitt for å mobilisere folk til mer miljøvennlig atferd i hverdagslivet. Miljøverndepartementet bidrar med rundt 4 millioner kr årlig til dette prosjektet. Gjennom den lokale mobilisering som skjer i « Miljøheimevernets » regi, oppnår vi både bevisstgjøring og ikke minst aktiv og konkret handling. Miljøundervisningen i grunnskolen og i Naturvernforbundets arbeid med de såkalte « Blekkulf »-klubbene er også viktige holdningsskapende tiltak der barn motiveres til å handle miljøvennlig.
Andre eksempler på tiltak som Miljøverndepartementet støtter, er Miljøverndepartementets og Den Norske Turistforenings kampanje i 1993 mot forsøpling i fjellet. I naturvernåret startes blant annet prosjektet « Naturvettene » i regi av Friluftslivets fellesorganisasjon og Friluftsrådenes Landsforbund. Gjennom prosjektet vil barn og unge bli kjent med og passe på nærområdene for å lære å sette pris på biologisk mangfold og allemannsretten.
Som vist er de frivillige organisasjonene viktige medspillere i det holdningsskapende arbeidet. I oppfølgingen av St.meld.nr.29 (1992-1993) Om nærmiljøpolitikk driver Miljøverndepartementet et utviklingsprogram som vi har kalt « samvirke mellom offentlige og lokale ressurser ». Elleve kommuner og to fylkeskommuner er med i dette programmet. Det legges opp til at innsats fra frivillige organisasjoner og lag skal supplere offentlige tiltak for å løse lokale oppgaver blant annet innen miljøvern. Medvirkning i løsning av lokale oppgaver virker holdningsskapende og kan forebygge sosiale problemer og gi økt livskvalitet.
Det framgår av det jeg nå har sagt, at det arbeides aktivt med å få folk flest til å ta del i det lokale miljøvernarbeid og blant annet la være å forsøple naturen rundt seg. Jeg ser derfor ikke behov for å sette i gang en generell landsomfattende kampanje mot forsøpling nå.
Unn Aarrestad (Sp): Eg takkar for svaret, men eg er ikkje nøgd med det. Eg føler at miljøstatsråden går som katten rundt den varme grauten og ikkje vil gripa skikkeleg fatt i dette her.
I den førre kampanjen var skular og private organisasjonar og lokale foreiningar og myndigheiter engasjerte i dette, utanom offentlege organ som vegmyndigheiter, og med Naturvernåret 1995 har me svært mange oppgåver å ta fatt på. Det er nettopp nå viktig å handla og ikkje berre ha friske og fine talemåtar. Av spørsmålet eg stilte, gjekk det òg fram at eg meiner det er viktig å dra folk flest inn i saka. Dette gjeld store og små, og me må la dei få føla lysta, gnisten og ansvaret for å ha det skikkeleg rundt seg i naturen, og dette vil vera noko av hovudpoenget med ein slik aksjon. Og den sida kostar slett ikkje pengar, men nokon må dra dette i gang. Derfor undrar det meg at statsråden ikkje ville vera med på dette. Og så er spørsmålet: Ser ikkje statsråden koordinering av dette som eit offentleg ansvar?
Statsråd Thorbjørn Berntsen: Det virket jo nesten som spørreren måtte hatt øreklokker på seg da jeg svarte på hennes spørsmål. For jeg gikk jo gjennom en lang serie med helt konkrete tiltak som både er i gang og vil bli satt i gang. Det har aldri noen sinne blitt gjort så mye for å hindre forsøpling og for å samle inn og behandle avfall i Norge som det gjøres i dag. Bare i forbindelse med det arbeidet som disse interesseorganisasjonene nå har startet på i forbindelse med Naturvernåret, kommer det til å være hundrevis av forskjellige typer arrangementer over hele landet over hele året som blant annet vil ha spørsmålet om forsøpling som en av sine viktigste faktorer for informasjonsspredning og aktivisering av folk. Så jeg kan overhodet ikke være enig i den karakteristikken at vi ikke har grepet skikkelig fatt i dette. Det er etter min oppfatning nettopp det vi har gjort.
Unn Aarrestad (Sp): Eg er klar over at det er enkelttiltak som er i gang og har vore i gang. Men det som ein saknar nå, er ei koordinering av dette, og det å få engasjert folk flest. Me kan berre sjå over grensa til nabolandet, og me kan ikkje ha det på oss at det er ryddigare der enn det er i Noreg. Dette må me gjera noko med.
Den førre aksjonen var svært vellykka. Han vart følgd opp av offentlege organ, og det vart hausta verdfulle erfaringar med dette. Men det trengst, som eg sa, ein koordinator og pådrivar oppe i dette - og eg trudde miljøstatsråden ville lika å vera det. Så vil mange truleg vera med på å dra lasset. Til slikt arbeid trengst det òg midlar - nå vert det gitt midlar på enkeltområde. Ville statsråden kunne hjelpa til med ein startkapital viss andre var med og drog dette i gang?
Statsråd Thorbjørn Berntsen: Vi har for inneværende år bevilget 10 millioner kr til de frivillige organisasjonene som nå har ansvaret for gjennomføringen av all informasjon og alle holdningskampanjer i forbindelse med Naturvernåret. Siden den siste « Hold Norge Rent »-kampanjen har vi blant annet gjennom det såkalte MIK-prosjektet fått miljøvernledere i alle landets kommuner. Det er vedtatt i Stortinget etter forslag fra Miljøverndepartementet at alle landets kommuner skal ha egne avfallsplaner, hvilket de i dag har. Det drives dessuten en aktivitet på dette området fra kommunenes side, og ikke minst fra organisasjonenes side, som vi aldri har hatt tidligere.
Alle gode forslag til å gjøre det enda bedre vil vi selvsagt se på med aller største interesse. Men jeg kan ikke se noe behov for at vi i tillegg til alt det som er i gang, nå skulle sette i gang en spesiell kampanje etter merket « Hold Norge Rent »-kampanjen. Det ville etter mine begreper være smør på flesk i forhold til det som allerede er i gang.