Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 22. februar 1995

Dato:
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 12

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har følgende spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren:

En bløff iscenesatt av to kjente storforbrytere resulterte i at de til sammen fikk utbetalt over 200000 kroner i lønnstilskudd til bordellvirksomhet fra Arbeidsformidlingen. Oslo Børs hadde i store avisoppslag advart mot det ansvarlige selskapet.

Hva slags kontrollrutiner muliggjør en slik skandale, og hvilke tiltak vil statsråden bidra med for å bedre forholdene?

Statsråd Gunnar Berge: Arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede omfatter også tidligere innsatte som skal tilbakeføres til ordinært arbeid etter endt soning. Lønnstilskudd til yrkeshemmede kan gis med 75 pst. tilskudd av bruttolønn i inntil 6 måneder, deretter med inntil 40 pst. i ytterligere 18 måneder. Tilskuddet utbetales til arbeidsgiver og tar sikte på integrering i ordinært arbeidsliv.

I dette tilfellet har tidligere innsatte benyttet navnet til en ikke-eksisterende bedrift til å skaffe seg sjøl tiltaksmidler. Bedriften er registrert i Brønnøysund, men har ingen reell virksomhet. Tiltaksmidlene skal angivelig ha blitt brukt til bordellvirksomhet. Arbeidsdirektoratet erkjenner at det her har vært svikt i kontrollrutinene i arbeidsmarkedsetaten. Internrevisjonen i etaten har nå satt i gang et arbeid med å gjennomgå rutiner for utvelging, godkjenning og oppfølging av bedrifter som får slik støtte til yrkeshemmede i tiltak. Jeg beklager sterkt at noe slikt som dette har kunnet skje, og ser det derfor som svært viktig at Arbeidsdirektoratet aktivt følger opp det arbeidet som er igangsatt. Det vil dessverre likevel aldri være mulig helt å gardere seg mot svindel med offentlige midler. Dette bør imidlertid ikke overskygge den positive betydningen av slike tiltaksplasser når det gjelder tilbakeføring av tidligere innsatte til vanlig arbeidsliv og samfunn etter fullført soning. For mange vil slike tiltak nettopp kunne bety en mulighet til å bryte med en kriminell løpebane.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret, og det er riktig i henhold til regelverket at næringsdrivende kan få dekket inntil 75 pst. av lønnskostnadene.

Det er mange forhold som kommer opp i samband med dette, men på denne korte taletiden skal jeg kun nevne ett. Det er en uttalelse statsråden kom med til mediene, først og fremst til VG i forrige uke, om at man måtte se på størrelsen på dette lønnstilskuddet, og at det først og fremst var det som måtte angripes. Men er det godt nok, og vil han personlig ved siden av dette og parallelt følge opp det arbeidet som nå gjøres i Arbeidsdirektoratet, slik at allmennheten og skattebetalerne kan føle seg rimelig trygge på at dette ikke kan skje andre steder også? Vi vet at flere av de involverte personene fikk utbetalt midler i forskjellige kommuner, og her må det en skikkelig kontroll til, slik jeg forstår det.

Statsråd Gunnar Berge: Ja, det er egentlig to ting det kan dreie seg om her. For det første er det regelverket. Jeg synes i og for seg at denne saken har gjort det nødvendig å se nærmere også på regelverket. Men en annen ting er at uansett regelverk så er det slik at det skal etterleves. Det har altså ikke skjedd i denne saken, og det tas veldig alvorlig både av departementet og av arbeidsmarkedsetaten. Vi kommer selvfølgelig med utgangspunkt i denne saken på ny til å gå gjennom kontrollrutinene med sikte på å unngå liknende episoder i framtida.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for tilleggssvaret.

Det er viktig å stille spørsmålstegn ved troverdigheten her; for nylig fikk arbeidskraftmyndighetene et ISO-sertifikat, som første offentlige etat i Norge. Det er et internasjonalt sertifikat som skal garantere og borge for kvalitet, og det må jo bety at den arbeidstakeren som blir sendt til en arbeidsgiver, skal være skikket til jobben. Hvordan henger dette sammen? Er et slikt sertifikat i realiteten bare en teoretisk garanti som savner rot i virkeligheten?

Statsråd Gunnar Berge: Et ISO-sertifikat er et kvalitetsstempel, også for arbeidsmarkedsetaten hvis de får det, men det er altså ingen garanti mot at det kan bli gjort feil, det er tross alt mennesker det dreier seg om. Det er beklagelig når det skjer, men når det skjer blir også dette tatt veldig alvorlig både fra den politiske ledelse i Kommunaldepartementet og fra etaten, og jeg håper at vi skal lære av de feil som er gjort, og at vi skal unngå lignende hendelser i framtida.

: