Reidar Johansen (SV): Jeg vil få stille statsråden følgende spørsmål:

Et eventuelt salg av bedriften Nespo AS i Mosjøen til interesser i utlandet har vakt atskillig debatt i media og i lokalsamfunnet.

Har statsråden hatt kontakt med Den Nordiske Investeringsbank og Statens nærings- og distriktsutviklingsfond om premissene for et eventuelt slikt salg til utenlandske interesser?

Statsråd Jens Stoltenberg: Tregipsplatefabrikken i Mosjøen startet opp høsten 1987 under navnet Arbor-Mosjøen. Fabrikken ble i 1991 overtatt av selskapet Nespo AS.

SND er en av kreditorene i selskapet, sammen med blant annet Den Nordiske Investeringsbank. I den siste tiden har det vært uro omkring den videre driften av selskapet og omkring et eventuelt salg av produksjonsutstyret til utlandet.

En representant for den politiske ledelsen i Nærings- og energidepartementet hadde et møte med Vefsn kommune, de ansatte og Fellesforbundet den 11. januar i år. Det var Fellesforbundet og de ansatte som bad om dette møtet. Der fikk departementet informasjon om hvordan saken vurderes fra de ulike aktørenes ståsted. Under møtet ble det enighet om at departementet skulle gjøre en henvendelse til SND for å få en gjennomgang av saken. Jeg vil gå kort igjennom hvordan SND har håndtert sin rolle som kreditor i selskapet.

Allerede fra starten i 1987 gikk fabrikken i Mosjøen med underskudd. I 1989 var det behov for sanering av gjeld i selskapet. Høsten 1991 ble selskapet begjært konkurs. Nes-gruppen i Mosjøen kom da inn som ny eier. Nespo AS ble finansiert med ny aksjekapital, med lån i Den Nordiske Investeringsbank og et ansvarlig lån på 10,5 millioner kr, fordelt med 6 millioner kr på daværende DU, nå SND, 2,5 mill kr på Nordland fylkeskommune og 2 millioner kr på Vefsn kommune.

Også i tiden etter 1991 har selskapet hatt problemer med lønnsomheten.

I et brev av 31. oktober 1994 fra styrelederen i selskapet ble SND informert om planene for salg og flytting av produksjonsutstyr til Thailand.

Den 8. november 1994 gjorde SND det klart at de i utgangspunktet ikke kunne stille seg bak en løsning som innebar at fabrikken ble nedlagt og produksjonsutstyret flyttet til utlandet. Samtidig bad SND om en nærmere redegjørelse for arbeidet med å skaffe en ny eier.

Etter dette har SND ikke mottatt informasjon fra selskapet, før det kom fram i et oppslag i Helgeland Arbeiderblad at ledelsen av selskapet var sagt opp.

Den 3. januar i år tok SND kontakt med selskapet og gav uttrykk for at det var utilfredsstillende å få slike opplysninger gjennom presseoppslag. Samtidig ble informasjonen om arbeidet med å skaffe nye eiere etterlyst nok en gang.

Den 6. januar ble det så holdt et orienteringsmøte i Bodø, der representanter fra selskapet, Vefsn kommune, Nordland fylkeskommune og SND var til stede. Under dette møtet oppfordret både SND og Nordland fylkeskommune eierne til å prøve alle muligheter før en eventuell nedleggelse og salg. Blant annet ble det vist til at en norsk-svensk industrigruppe hadde signalisert interesse for å overta selskapet.

Pr. i dag har en ikke lykkes med å finne noen løsning med aktuelle kjøpere.

I utgangspunktet er det opp til de nåværende eierne å gjennomføre et eventuelt salg. Nespo AS hevder at et tilbud fra en thailandsk interessent er tilstrekkelig for å løse ut alle kreditorene, og at det i tillegg vil bli en viss fortjeneste, som skal pløyes tilbake til Nes-gruppen.

Det er nedlagt store offentlige midler i ulike forsøk på å etablere lønnsom drift av fabrikkanlegget i Mosjøen, både når det gjelder lån og tilskudd. Derfor er det svært beklagelig at det nå ser ut som om bedriften ikke kan fortsette.

Bedriften har et selvstendig ansvar for ikke å påføre kreditorene ytterligere tap, noe som ikke bare vil ramme SND, men også Vefsn kommune og Nordland fylkeskommune.

I samsvar med loven om SND er det SND som selv ivaretar sine interesser som kreditor i Nespo AS. Jeg har ingen merknader til den måten SND har behandlet saken på, men registrerer at SND ved flere anledninger har oppfordret eierne til å finne en løsning som sikrer videre drift ved fabrikken. I så fall må det komme inn en ny eier som er villig til å betale en pris som dagens eiere er tilfreds med.

Nylige oppslag i pressen tyder på at enkelte sider ved et eventuelt salg av selskapet kan bli trukket fram for retten. Disse forhold vil det være uriktig av meg å kommentere nærmere.

Reidar Johansen (SV): Jeg vil takke statsråden for svaret, et svar som bekrefter at ansvaret for distriktsutvikling virker noe pulverisert.

Administrerende direktør ved Nespo AS tilbød allerede i brev av 8. juli 1994 hele innholdet i bedriften Nespo AS i Mosjøen til salgs til et selskap i Thailand. Den 30. desember blir de ansatte, de tillitsvalgte og styret orientert.

I svaret til statsråden bekrefter man faktisk at SND allerede den 1. november 1994 visste om salgsplanene.

Etter min oppfatning er bedriftsledelsens opptreden et brudd både på aksjeloven og hovedavtalens informasjonsplikt. På denne måten setter bedriftens nåværende eiere de ansatte i knipe med hensyn til å finne eventuelle nye eiere, eventuelt videre drift. SNDs og departementets rolle er ubestridelig i dette tilfellet.

Mitt spørsmål til statsråden blir: Vil statsråden bidra til at SND og Den Nordiske Investeringsbank i samråd med bedriften og øvrige interessenter vil medvirke til en grundig analyse av bedriftens produkter og det reelle markedspotensialet for produktene?

Statsråd Jens Stoltenberg: Utgangspunktet er at fabrikken er privat eid og at bedriften og ledelsen selv er ansvarlig for drift og eventuelt salg for å innfri krav fra kreditorene. Det kan være ulike oppfatninger av hvordan bedriften har håndtert det, men det er et forhold mellom bedriften og kreditorene, eventuelt mellom bedriften og rettsapparatet, hvis noen mener det er grunnlag for en sak for retten. Det er i hvert fall ikke et politisk spørsmål som vi kan ta stilling til.

Det som er hovedproblemet, er at dette er en bedrift som allerede har mottatt betydelig offentlig støtte og tilskudd, dels i form av lån, dels i form av direkte tilskudd. Men problemet er at det likevel ikke har vært mulig å få til tilfredsstillende lønnsomhet, og nå leter man etter en måte å sikre bedriften best mulig på, i hvert fall for å bidra til å redusere skadene knyttet til den situasjonen man har kommet opp i.

Departementet har allerede hatt en gjennomgang med SND og bedt dem redegjøre for hele saken, og jeg redegjorde i mitt svar for hvordan SND vurderte den. Det er der saken står.

Reidar Johansen (SV): Jeg registrerer at statsråden fraskriver seg betydelig ansvar også overfor private bedrifter nærmest uansett hvordan de opptrer.

SND har virkemidlene, og da må en også ville bruke virkemidlene. Statsråden ville ikke gå inn overfor SND. SND har et sjølstendig ansvar for å berge sine penger og eventuelt andres penger. Konsekvensene av dette kan bli slakting. Med henvisning til forrige spørsmål, om små og mellomstore bedrifter vil tilfellet Nespo AS bli et skoleeksempel på om statsrådens svar i det spørsmålet bare blir prat eller realitet. SND har i dag virkemidler som skal til for å få bedrifter som Nespo til å gå og drive videre, men da må statsråden gå inn og bruke disse virkemidlene.

Statsråden henviste til at analyse og gjennomgang allerede var gjort. Da blir mitt neste spørsmål: Dersom denne gjennomgangen er positiv, vil statsråden da - under forutsetning av at bedriften fortsatt eksisterer i Norge - sikre at den reelt blir drevet videre?

Statsråd Jens Stoltenberg: Representanten Johansen har helt rett i at SND har virkemidler, og SND har brukt virkemidlene, men på tross av tilskudd og lån har det fortsatt ikke vært mulig å etablere en lønnsomhet som gjør at bedriften er sikret en framtid i Norge. SND arbeider nå med det for å se om det er mulig å få til en løsning.

Ellers er det et paradoks at uansett hva slags bedrifter som skal nedlegges, kommer representanter fra SV og lurer på om staten kan betale penger slik at bedriften kan fortsette, samtidig som de forteller oss at vi har for stort forbruk og for stor produksjon i dette landet. Da er det noen som må produsere mindre, dersom forbruket skal ned.

Presidenten: Dermed er sak nr. 1 på kartet ferdigbehandla.