Einar Steensnæs (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til nærings- og energiministeren:

Etter at Arbeidstilsynet har avdekket sterkt kritikkverdige forhold i en del useriøse bedrifter i hotell- og restaurantbransjen, har bransjen selv gått ut med positive signaler om at den ønsker å rydde opp i forholdene. Det påpekes imidlertid at myndighetene bør reagere mer effektivt overfor useriøse virksomheter, og at lovverket bør skjerpes.

Hvilke tiltak kan være aktuelle for å følge opp bransjens signaler?

Statsråd Jens Stoltenberg: Våren 1993 tok Nærings- og energidepartementet initiativ til nedsettelse av en hurtigarbeidende arbeidsgruppe - Restaurantgruppen - som skulle foreslå tiltak mot kriminalitet og andre uheldige forhold i restaurantbransjen.

Gruppen foreslo en rekke tiltak. En overveiende del av gruppens forslag tar sikte på å ramme den økonomiske kriminaliteten i bransjen. Gruppen antar at hvis useriøse aktører ikke lenger vil oppnå de samme fordeler fordi de økonomiske gevinstene ved å neglisjere lover og regler forsvinner, vil også andre problemer enn økonomisk kriminalitet, som vold, narkotikahandel og smugling, reduseres betraktelig.

Også Næringslovutvalget har engasjert seg i arbeidet med å bekjempe økonomisk kriminalitet innen restaurantbransjen. I tilknytning til forenklingsforslag i regelverket som berører reiselivsbransjen, har utvalget kommet med innspill til tiltak for å forbedre forholdene i restaurantbransjen.

Oppfølgingen av de ulike forslagene som er lansert, berører flere departementer og styres av Statssekretærutvalget for å koordinere innsatsen mot økonomisk kriminalitet og kontraktørproblemene. En rekke tiltak er allerede iverksatt. Den senere tids avisoppslag om kritikkverdige forhold i restaurantbransjen kommer som en følge av den økte kontrollinnsats som for eksempel Arbeidstilsynet og skatteetaten har satt inn på dette området.

Arbeidsgruppen Nærings- og energidepartementet nedsatte, foreslo en rekke tiltak vedrørende skjerpede krav til inntektslegitimering mot manglende innbetaling av skatt og merverdiavgift. Disse forslagene er for tiden under behandling i Finansdepartementet. Sosial- og helsedepartementet arbeider videre med en gjennomgang av alkoholloven, hvor Restaurantgruppens forslag vedrørende skjenkebevillinger vil bli vurdert.

Som en oppfølging av Restaurantgruppens rapport har Nærings- og energidepartementet sendt ut rundskriv om hotellovens sanksjonsbestemmelser for å klargjøre når disse kan brukes, samt om anledning for politiet til å kreve godkjenning av dørvakter i den enkelte kommune. Dette innebærer at en rekke av de forslagene som gruppen foreslo, er fulgt opp, og at vi vil komme med ytterligere oppfølging på et senere tidspunkt, når de andre forslagene er vurdert.

Einar Steensnæs (KrF): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg merket meg at han henviste til et hurtigarbeidende utvalg oppnevnt i 1993, men at bransjens signaler er datert 1995. Med andre ord - det er åpenbart at de tiltak som departementet har satt i sving, og som berører ulike departementer, slik statsråden henviste til, er verdifulle så langt de rekker, men at de ikke rekker langt nok. Disse useriøse virksomhetene har jo konsekvenser både for konkurranseforholdene i bransjen, de har betydning for å få til en betryggende personalforvaltning, det har med usunne og ulovlige virksomheter å gjøre som lett kan utvikle seg der det ikke utøves tilfredsstillende kontroll, og endelig har det å gjøre med å få til en tilfredsstillende forvaltning av skjenke- og serveringsbevillinger.

Jeg vil gjerne spørre statsråden: Vil det bli tatt initiativ til å gjennomføre hyppige kontroller, strenge reaksjoner og bedre informasjon til de bedriftene dette gjelder?

Statsråd Jens Stoltenberg: Svaret på spørsmålet er ja, i den forstand at det allerede er iverksatt hyppigere og mer omfattende kontroller, blant annet har Arbeidstilsynet og skatteetaten økt sin kontrollvirksomhet på dette området. Så det handler delvis om å skjerpe håndhevingen av eksisterende regelverk. Det er vi i gang med, og det er noe av bakgrunnen for at det i det siste også har vært mer oppmerksomhet rundt disse spørsmålene, simpelthen fordi flere av de uheldige forholdene er avdekket på grunn av myndighetenes mer aktive oppfølging av de useriøse virksomheter i deler av denne bransjen. Videre vurderer vi endringer i lov- og regelverk, blant annet gjennom det arbeidet som pågår når det gjelder revisjon av hotelloven, og da vil vi eventuelt forsterke virkemiddelbruken ytterligere.

Einar Steensnæs (KrF): Jeg takker igjen statsråden for svaret. Jeg har bare en liten tilleggsmerknad når det gjelder revisjon av lovverket. Jeg har litt erfaring fra kommunal sektor, hvor reaksjoner fører til søksmål fra restaurantbedriftene, og dessverre med et utfall som har gjort at kommunen mange ganger har tapt saken for en høyere rettsinstans. Det har gjort at mange som skal utøve disse kontrollfunksjonene, har veket tilbake fra å reagere, rett og slett av redsel for at en ikke skal vinne fram i rettsapparatet med nødvendig lovhjemmel for slike reaksjoner. Jeg vil derfor be om at statsråden særlig har dette i tankene, at vi får et lovverk som er så konsekvent og så vanntett at når det er nødvendig med en reaksjon, vil den holde også innenfor rettsapparatet.

Statsråd Jens Stoltenberg: De forhold representanten Steensnæs tar opp, vil vi ha i tankene når vi går gjennom lovverket. Det er flere departementer inne i bildet, bl.a Sosialdepartementet. Et av de tiltakene som vurderes, er å stille krav om skatteattest i forbindelse med tildeling av skjenkebevilling. Vi har ikke tatt stilling til det, men det vil være et klart og effektivt virkemiddel, dersom vi finner det tilrådelig å bruke det.