Carl I. Hagen (Frp): Jeg har dette spørsmål til statsministeren, men synes det er greit at Thorbjørn Berntsen besvarer det:

Styrking av norske bedrifters konkurranseevne og skaping av flere arbeidsplasser er av statsministeren påstått å være jobb nr. 1 for Regjeringen.

Hvorledes samsvarer dette med at bedriftseier og leder Stig Drønnen i Ålesund blir straffeforfulgt av myndighetene fordi noen ansatte har arbeidet for mye frivillig overtid for å sikre bedriften arbeidsoppdrag?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Det er lenge siden hr. Hagen og jeg har utvekslet synspunkter fra denne talerstol. Jeg syns han har blitt mer lyrisk i stemmebruken i løpet av de siste tre-fire årene, men det er jo bare hyggelig.

Så til svaret: Arbeidsmiljølovens regler om overtid er vedtatt som vernebestemmelser som skal hindre at arbeidstakerne blir utsatt for uforsvarlige fysiske eller psykiske belastninger. I tillegg skal arbeidstakernes velferdsmessige behov vektlegges.

Arbeidstilsynet gjennomførte i november 1993 en aksjonsdag for å kontrollere overtidsbruken i vilkårlig valgte virksomheter. 532 virksomheter ble kontrollert. Det viste seg straks at flere virksomheter hadde utført et betydelig ulovlig overtidsarbeid, og 22 virksomheter ble på bakgrunn av aksjonsdagen anmeldt for forholdet.

Regjeringen fant derfor grunn til å undersøke overtidsbruken nærmere. I statsbudsjettet for 1994 ble det foreslått å sette av 1,2 millioner kr på Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett til ekstraordinære tiltak. Stortinget har senere sluttet seg til dette. Beløpet ble avsatt på Arbeidstilsynets budsjettramme som et engangsbeløp og forutsatt brukt blant annet til uanmeldte tilsynsbesøk/kontrollaksjoner og informasjonsvirksomhet.

Gjennom dette prosjektet er det nå gjennomført 750 tilsynsbesøk. Det ble avdekket graverende brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser i mange virksomheter. Pr. 10. februar 1995 - altså for noen dager siden - er det i alt anmeldt 60 virksomheter, mens det gjenstår ca. 30 virksomheter som er innrapportert med vesentlig brudd, noe som kan medføre flere politianmeldelser. I tillegg er i overkant av 200 virksomheter tilskrevet fordi det er arbeidet ulovlig overtid i virksomheten, uten at forholdet fra Arbeidstilsynets side vurderes så grovt at tilsynet har funnet grunn til å reagere med politianmeldelse.

Arbeidstilsynet mener at når det arbeides mer enn dobbelt så mye overtid som det lovlig kan gjøres, må dette betraktes som så grovt at forholdet bør anmeldes. Stortinget har selv gjennom vedtakelsen av arbeidsmiljøloven, hvor det settes en øvre grense for tillatt overtid, forutsatt at det anvendes straffereaksjoner mot grove overtredelser idet brudd på regelverket er straffesanksjonert.

Også sysselsettingsmessig vil fokuseringen på overtidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven ha betydning. I stedet for å oppnå mulige konkurransefortrinn ved å bryte arbeidsmiljøloven, må arbeidsgiver vurdere å tilsette flere for å få utført nødvendig arbeid. De tillitsvalgte vil samtidig gjennom den forutgående drøftelse av overtidsarbeidet lettere kunne nå fram med behovet for flere tilsatte og det uholdbare i å bruke ulovlig overtid. I tillegg vil en gjennom etterlevelse av regelverket kunne hindre at grupper blir utestengt fra arbeidslivet fordi de ikke har samme mulighet til å ta overtidsarbeid som andre. Arbeidstilsynet har gjennom arbeidet med overtidsprosjektet fått klare indikasjoner på at arbeidsgivere har begynt å tenke på å tilsette flere for å løse arbeidskraftproblemet.

Carl I. Hagen (Frp): Dette ble ikke bedriftsleder Stig Drønnen særlig klok av. Det var intet i svaret til Thorbjørn Berntsen som dreide seg om det spørsmålet dreide seg om, nemlig en spesiell bedrift i Ålesund som sliter med å overleve, og som av og til for å yte kundene service og for å få oppdrag må få reparert noen fiskebåter raskt, slik at de kan komme tilbake i arbeid. Da er man nødt til å bruke overtid, og det er ikke noen løsning å prøve å ansette flere folk. For det første er det ikke noe fagutdannet personell i nærheten som kan ansettes, for det er forsøkt. Der får man ikke noe hjelp av arbeidsformidlingen til statsråden - ikke i praksis i hvert fall. Det er derfor ikke noen mulighet. Det eneste er å si nei takk til oppdraget, det kan vi ikke påta oss - og så risikere å stå uten arbeid.

Kan ikke statsråden se dette litt fra den lille bedrifts side? Det er ikke alle bedrifter i Norge som er som gamle Akers mek. Verksted, med tillitsvalgte man kunne diskutere med. Det er mange bedrifter med fem, seks, syv, åtte, ni ansatte hvor man sliter for å få det til.

Da vil jeg få lov til å stille et tilleggsspørsmål til statsråden på hans eget språk, som vi kan greie begge to. Han gjør det fra talerstolen, og da kan jeg også få lov til å gjøre det. Går det ikke an å fortelle disse folka i Arbeidstilsynet at det er lov å bruke hue når de skal praktisere arbeidsmiljøloven overfor små og mellomstore bedrifter i konkurranseutsatt situasjon?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Hvis folk i den offentlige forvaltning ikke følger gjeldende lover og regler, kan de risikere å bli et hue kortere - for å si det sånn - dersom representanten Hagen får greie på det, for Fremskrittspartiet har jo ikke stilt seg bakerst i køen når det gjelder å forfekte lov og orden i denne salen. Og dette er faktisk en lov som er vedtatt her i huset - det vet jeg litt om - etter nokså langvarig og grundig behandling. Og den loven gjelder jo for alle, selvfølgelig. Man kan ikke bryte sånne lover - jeg holdt på å si etter Frp-metoden - dvs. at man bryter de lover som man ikke liker, men for øvrig bør man være lovlydig.

Det er klart at jeg har forståelse for de problemene som her er skissert, men man må løse arbeidskraftsproblematikken i landet, enten det gjelder større eller mindre bedrifter, innenfor de rammer som loven setter. Jeg vet ikke om det gjelder spesielt for denne bedriften, men det er avdekket overtidsforbruk på 550-560 timer i året og 80 timer over en 14-dagersperiode, som er over dobbelt så mye som lovens maksimumsbestemmelser. Arbeidstilsynet er jo til for å forfølge dette litt, og jeg er sikker på at de bruker hue - bare for at det også skal være sagt!

Presidenten: Presidenten vil åtvare både spørjar og svarar, slik at det blomstrande språket ikkje må ta overhand.

Carl I. Hagen (Frp): Det er klart at formynderpolitikeren og arbeidsmiljølovens far, Thorbjørn Berntsen, kjenner loven og vil at den skal følges. Men jeg vil gjerne minne om at da den ble laget, var det full sysselsetting i dette land. Nå er det en enorm arbeidsledighet, på vel 180000 reelt sett. Er det ikke da mulig å kunne få endringer i denne loven som skaper bedre manøvreringsmuligheter for små og mellomstore bedrifter?

Så sier statsråden at denne loven skal gjelde for alle. Da er mitt konkrete spørsmål: Med all den kontrollvirksomheten som nå er iverksatt, hvor mange offentlig eide virksomheter eller offentlige etater er det som er gjennomgått og vurdert? Og mener man at loven også skal gjelde i det offentlige systemet på like linje med det private? Hvordan samsvarer den nåværende arbeidsmiljøloven med Regjeringens mål om arbeid for alle som jobb nr. 1, når vi i realiteten vet at arbeidsmiljøloven legger hindringer i veien for bedrifter som skal skaffe til veie de midler som også går med til å lønne de offentlige ansatte, noe også statsminister Gro Harlem Brundtland omsider har skjønt og heldigvis også gitt uttrykk for?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Jeg beklager hvis jeg har gått utover rammen for vanlig dannelse fra denne talerstolen. Det skal jeg da forsøke å ta til etterretning.

For øvrig var noe av mitt poeng i mitt første innlegg at redusert overtidsforbruk vil kunne skape et stort antall nye arbeidsplasser. Det mener jeg! Det er mer generelt og ikke relatert spesielt til denne bedriften. Men det blir jo ikke færre sysselsatte av at noen jobber mindre overtid, og at man må ansatte noen andre isteden. Det jeg lærte på skolen, var at det faktisk er mulighet for å bli noen flere. La oss derfor håpe at det vil skje! Ellers er jeg enig i det representanten Hagen sier, at denne type lovgivning selvfølgelig skal forfølges, men at man også har anledning til å bruke fornuftig skjønn i forskjellige situasjoner. Men det er jo visse grenser som man går over fra tid til annen, hvor skjønnet ikke lenger kan anvendes.