Sonja Sjøli (H): Jeg vil gjerne få stille helseministeren følgende spørsmål:

Da obligatorisk jordmortjeneste ble vedtatt, sa helseministeren at gravide kunne velge mellom helsestasjon med jordmor/lege og privatpraktiserende lege med ansatt jordmor. I Stavanger er et samarbeid mellom 20 leger og jordmødre i ferd med å rakne på grunn av uklare forhold ved bruk av konsultasjonstakst.

Hva vil helseministeren gjøre for å sikre ordninger som ivaretar den gravides valgfrihet?

Statsråd Werner Christie: I NOU 1984:17 om perinatal omsorg anbefalte utvalget at svangerskapsomsorgen ble utført i samarbeid mellom primærhelsetjenestens leger og jordmødre, og at kontrollene helst burde legges til helsestasjonene, i samsvar med det som var utviklet som modell i det såkalte Eidsvoll-prosjektet. På denne måten kan jordmødre i samarbeid med lege og helsesøster tilby den gravide og hennes familie en helhetlig omsorg både før, under og etter fødselen og inngå i et naturlig samarbeid også om andre forebyggende tiltak, som familieplanlegging, prevensjonsveiledning, samlivskunnskap i skolen osv. I St.meld.nr.36 (1989-1990) om erfaringer med kommunehelsetjenesten ble det også framholdt at svangerskapsomsorgen er et forebyggende arbeid, og departementet anbefalte i tråd med utvalget at omsorgen i større grad burde legges til helsestasjonene. Svangerskapskontroller hos privatpraktiserende leger dekkes av takster fra folketrygden og var dermed billigere for kommunene tidligere. For å sikre bedre incentiver ble det fra 1991 innført en egen refusjonsordning for svangerskapsarbeid også ved helsestasjonene.

Driftstilskudd og honorartakster for legepraksis er basert på årlige avtaler mellom staten, Kommunenes Sentralforbund og Lægeforeningen. Disse skal samlet sett gi legene dekning for deres driftsutgifter samt en rimelig nettoinntekt. Lønn for hjelpepersonell inngår i legens samlede driftsutgifter, og driftstilskuddet fra kommunen er derfor gradert etter hvor mye hjelpepersonell legen har ansatt.

Det er i hovedsak legens eget arbeid som honoreres gjennom refusjonstakster fra folketrygden. Men også arbeid utført av hjelpepersonellet kan, når arbeidet utføres under legens tilsyn og ansvar, i nærmere spesifiserte tilfeller utløse takster. Jordmødre som i denne henseende blir å anse som « ansatt hjelpepersonell », kan få refusjon blant annet for prevensjonsveiledning og oppfølgende svangerskapskontroller. I disse tilfellene kan legen også kreve refusjon etter særtakstene selv om arbeidet er utført av hjelpepersonellet.

Dette gjelder imidlertid ikke selve konsultasjonstaksten. Det er en forutsetning at pasienten har hatt en fullverdig konsultasjon med legen selv for at denne taksten skal kunne innkreves. Dette forhold bestrides ikke, verken av Lægeforeningen eller Jordmorforbundet. Disse reglene kan ikke uten videre endres i en avtaleperiode. Det reiser også viktige spørsmål om forholdet mellom de ulike takstene i takstsystemet og legenes inntektsforhold, om det skulle åpnes for at pasienters kontakt med hjelpepersonell, eller i dette tilfellet jordmødre, uten videre utløser konsultasjonstaksten.

Jeg vil på den annen side understreke at jeg mener at jordmødre ansatt i privat legepraksis og som samarbeider med legen, er fullt ut i stand til å utføre fullverdige svangerskapskontroller uten at legen nødvendigvis må se kvinnen ved hver kontroll, og at det er ønskelig å legge til rette for en slik organisering. Det kan da virke noe uheldig at godtgjøringen fra trygden er høyere når legen selv foretar kontrollen, enn når jordmoren gjør det, og at godtgjøringen til helsestasjon for arbeid utført av jordmor er høyere enn for arbeid utført av jordmor i privat legepraksis. Jeg har derfor lagt opp til at dette blir et tema ved de kommende inntektsforhandlingene med Lægeforeningen, med sikte på å komme fram til en rimelig og praktisk løsning på problemet. Det var det dessverre ikke anledning til da loven om jordmortjeneste ble behandlet i juni i fjor.

Sonja Sjøli (H): Jeg takker helseministeren for svaret. Det er bra og nødvendig at helseministeren nå følger opp lovnadene om å gi gravide valgmuligheter og ordninger for takstbruk for å sikre en mangeårig praksis. Dette ble for øvrig brukt som en begrunnelse for ikke å gi jordmødrene en selvstendig refusjonsrett. Det har gått trekvart år uten at noe har skjedd, og den situasjon som har oppstått i Stavanger, er et resultat av det. Det er 300 leger som jobber etter denne modellen, og uten en klargjøring nå vil legene av økonomiske grunner måtte si opp jordmødrene. De gravide mister da jordmoroppfølging fordi jordmortjenesten i kommunen ennå ikke er utbygd, og de mister sin valgfrihet.

Jeg er innforstått med kravene for å utløse takster for svangerskapskontroll, men når det gjelder helsestasjonene, er det ikke noe krav om at legen skal være til stede samtidig med jordmor for at det gis refusjon. Det er også lite trolig at helsestasjonslegen kjenner den gravide og hennes bakgrunn. Det taler for at modellen med privat legepraksis med ansatt jordmor er en god valgmulighet for de gravide som ønsker å gå hos sin vanlige lege. Stedet hvor jordmorkontrollene foretas, kan ikke være avgjørende for om det skal gis refusjon. Høyre er opptatt av å sikre gravide en reell valgmulighet og en omsorg av høy kvalitet, og mener den private modellen er et godt supplement til helsestasjonen. Det ligger fremdeles en usikkerhet her etter svaret fra helseministeren, og jeg vil spørre om helseministeren kan si noe om tidsperspektivet for å finne fram til permanente løsninger.

Statsråd Werner Christie: Vi er klar over de synspunkter som her ble fremmet, og vi kjenner til at det hersker en viss uro rundt dette spørsmålet. Det er imidlertid vanskelig å forstå at det skulle knytte seg usikkerhet til takstene, all den tid disse har vært rimelig klare hele tiden, og det er omforente holdninger både på lege- og jordmorhold om hvordan disse skal fortolkes.

Det er også grunn til å påpeke at annet hjelpepersonell ved legepraksiser som det fortsatt fins mange av, bl.a sykepleiere, verken kan eller har anmodet om å få bruke selve konsultasjonstaksten. Men som jeg har vist til, er vi innstilt på å finne en løsning slik at det kan bli bedre likeverdighet mellom privatpraksis og helsestasjoner i denne sammenheng. Det kan tidligst løses i forbindelse med de forhandlinger vi skal ha med Lægeforeningen om disse spørsmål til sommeren.

Sonja Sjøli (H): Når jeg tok opp dette spørsmålet, var det fordi helseministeren under behandlingen av lov om jordmortjeneste i kommunen sa at han ville finne fram til ordninger og sikre løsninger som skulle ivareta denne muligheten. Det er for så vidt betryggende å få bekreftet at det kan bli en permanent løsning etter hvert. Jeg oppfatter også svaret som en aksept fra helseministerens side, at privatpraktiserende leger med ansatt jordmor er et kvalitativt godt supplement til helsestasjonen, og at de gravides valgfrihet er sentral og viktig.