Gunnar Halvorsen (A): « I loven om skatt på verk og bruk er der enkelte uklarheter blant annet om hva som er et tettsted. Det er blitt ytterligere forvirringer etter den såkalte « Evje-dommen » som har ført til at flere kommuner har måttet ta budsjettet opp til ny behandling.

Vil statsråden medvirke til en klarere utforming av loven, slik at ikke alle kommuner må ha avklaring i rettsapparatet for å få fastlagt skattegrunnlaget? »

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Det er lov om eigedomsskatt av 6. juni 1975 nr. 29 som regulerer eiendomsbeskatningen av både boliger og verk og bruk, herunder kraftverkanlegg.

Eiendomsskatt er en kommunal skatt som den enkelte kommune kan utskrive. Kommunestyret avgjør om det skal skrives ut eiendomsskatt i kommunen. Kommunen kan bare skrive ut eiendomsskatt i klart avgrensede områder som helt eller delvis er utbygd på byvis, samt for verk og bruk utenfor slike områder. I forhold til lovens vilkår « heilt eller delvis er utbygde på byvis » må kommunestyret foreta en skjønnsmessig vurdering. I mitt svar på et spørsmål i spørretimen 1. juni 1994 har jeg redegjort for hvilke momenter som er tillagt betydning ved den skjønnsmessige vurderingen.

Evje-dommen, som ble avsagt av Høyesterett den 14. oktober 1994, gir en nærmere beskrivelse av hva som anses som bymessig utbygde områder. Høyesterett bygde på at det ikke kan utskrives eiendomsskatt bare på verk og bruk dersom det i kommunen finnes et område som må anses bymessig utbygd. Høyesterett konkluderte med at det var grunnlag for å utskrive eiendomsskatt for tettstedet Evje. Det var da ulovlig å skrive ut eiendomsskatt utelukkende på verk og bruk, slik det var gjort i Evje og Hornnes kommune.

På denne bakgrunn blir det viktig å ha klare kriterier for om det innen kommunen også er områder som anses bymessig utbygd. Den 19. januar i år oppnevnte Finansdepartementet et utvalg for å utrede eiendomsskatten. Problemstillingen vedrørende kriterier for utskriving av eiendomsskatt inngår i utvalgets mandat. Arbeidet i utvalget er allerede i gang, og jeg antar at det er mest hensiktsmessig at problemstillingen behandles av Eiendomsskatteutvalget i forbindelse med en samlet gjennomgang av eiendomsskattereglene. Eiendomsskatteutvalget skal ha ferdig sin utredning innen 1. april 1996.

En lovendring nå i 1995 eller senere vil uansett ikke kunne gis tilbakevirkende kraft. Eiendomsskatteloven § 17 siste ledd bestemmer at utskriving i strid med loven skal rettes så langt skattyters krav på tilbakebetaling ikke er foreldet.

Når tettsted i en kommune etter avgjørelsen i Evje-dommen må anses bymessig utbygd, kan framtidig eiendomsskatt på verk og bruk sikres gjennom også å skrive ut skatt på tettstedet. Det kan i så fall gis bunnfradrag for boligeiendommer. Også for 1995 kan utskrivingen utvides ved tilleggsvedtak i kommunestyret nå, selv om det opprinnelige utskrivningsvedtaket i høst var begrenset til verk og bruk i kommunen.

På denne bakgrunn ser jeg det ikke som hensiktsmessig å fremme forslag om lovendring før utredningen fra Eiendomsskatteutvalget foreligger.

Gunnar Halvorsen (A): Jeg takker for svaret. Det er positivt at det er satt ned et utvalg som skal avklare dette tettstedsproblemet.

Det som bekymrer meg, er at det kan ta to år - minst - før det blir endringer. Dette fører til at staten, kommuner og kraftverk vil bruke tid og penger på advokater og på rettsapparatet.

Vil det ikke være fornuftig nå å presisere hva som er et tettsted utbygd på bymessig vis?

Kommuner som ut fra en samfunnsmessig vurdering ser seg nødt til å innføre eiendomsskatt for sine innbyggere, kan få rettssak også fra dem i og med at innbyggerne i samme kommune blir ulikt beskattet.

Kan statsråden hjelpe med en raskere avklaring?

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Det siste som representanten Halvorsen var inne på, nemlig det forhold at det i kommuner hvor det bare er tettsteder og mer spredt bebyggelse, kan bli en klassisk konflikt mellom innbyggerne i tettsteder som betaler eiendomsskatt, og dem som bor utenfor. Det er en vel kjent problemstilling.

Når det gjelder spørsmålet om en kan forskynde prosessen, skal jeg vurdere det. Som jeg sa i mitt hovedsvar, skal denne utredningen avgis tidlig på året i 1996. Og dersom en klarer å holde tempoet oppe i lovutformingen og høringsprosessen, er det jo en mulighet for at eventuelle lovendringer og presiseringer kan bli gjort gjeldende allerede for skatteåret 1996. Også for 1995, slik jeg viste til, er det mulig for de kommuner som har kommet opp i vanskeligheter, å skrive ut eiendomsskatt på tettstedene i kommune - for å ivareta også muligheten for skatt på verk og bruk, slik loven legger opp til.

Gunnar Halvorsen (A): Jeg aksepterer at statsråden vil bruke nødvendig tid på eiendomsskatten, selv om jeg ønsker en litt raskere avklaring, og nå gav statsråden en viss åpning for det.

Dette er jo en sak som på mange måter berører innlandskommunene som har kraftverk, og 155 kommuner er med i LVK. Bør ikke et av medlemmene i utvalget komme fra en innlandskommune eller fra LVK? Ser statsråden det uheldige i at det er staten ved Statnett og Statkraft som oppfattes som den aktive pådriver i rettssaker mot kommunene?

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Når det gjelder den første delen av spørsmålet, skal jeg se på hvilke muligheter som finnes for å trekke også kraftkommunene noe mer aktivt med i det arbeidet som nå pågår. En mulighet er at de blir spesielt hørt i forbindelse med utredningen som nå pågår i Eiendomsskatteutvalget.

Når det gjelder spørsmål nr. 2 om prosessordningen når det gjelder den typen skattesaker, så er den klarlagt, og jeg tror en her har funnet fram til en hensiktsmessig måte, der staten representerer - jeg holdt på å si - skattemottakeren i dette tilfellet. Grunnen til at en har valgt den arbeidsdelingen i prosesser som vedrører skattesaker, er at det følger av de roller som de enkelte offentlige myndigheter har når det gjelder innkreving av skatt.

Presidenten: Presidenten er no kjend med at representanten Eva Finstad er bortreist, og spørsmål 20 må difor gå ut.

Me går då vidare til spørsmål 22.