Stortinget - Møte onsdag den 15. februar 1995
Spørsmål 14
Inge Myrvoll (SV): Jeg har følgende spørsmål til samferdselsministeren:
Har statsråden pålagt NSB å utarbeide investeringsplaner for 1996 uten at ekstrasatsingen er med, og i så fall, med hvilken hjemmel har dette skjedd?
Statsråd Kjell Opseth: Eg har ikkje på noko tidspunkt pålagt NSB å stoppe eller å utsetje arbeidet med investeringsplanane for 1996, heller ikkje for dei prosjekta som inngår i ekstrasatsinga i Norsk jernbaneplan 1994-97. Planarbeidet i NSB pågår i stor grad uavhengig av når dei einskilde investeringsprosjekta kan realiserast. Sjølve gjennomføringa av planlagde prosjekt må på vanleg måte vurderast i samband med handsaminga av dei årlege budsjettframlegga for Stortinget.
Som representanten Myrvoll er kjend med, varsla Regjeringa i St.prp.nr.1 (1994-1995) at målsetjinga om ei ekstrasatsing på 5 milliardar kr til ekstraordinært vedlikehald og investeringar i køyrevegen ville bli vanskeleg. Samferdselsdepartementet oppmoda difor NSB om å ta omsyn til dette i sitt grunnlagsmateriale for innspel til budsjettet for 1996.
Inge Myrvoll (SV): Jeg takker for et svar, hvor statsråden etter å ha rodd litt bekrefter at NSB ikke skal planlegge 1996-budsjettet ut fra den jernbaneplanen et flertall i Stortinget har lagt til grunn etter instruks - eller oppmoding, som han kaller det - fra departementet. Med hvilken hjemmel, spør jeg, har statsråden pålagt NSB å fravike Stortingets jernbaneplan? Så langt har han ikke bedt om, og heller ikke fått, mandat til å legge jernbaneplanen i skuffen. Det er ikke NSBs jernbaneplan, det er ikke Regjeringas jernbaneplan - det er Stortingets jernbaneplan. Jeg vil be statsråden om å presisere når Stortinget har gitt ham hjemmel for å be NSB fravike jernbaneplanen i sitt framtidige budsjettarbeid.
Så blir spørsmålet: Skal NSB i sitt plan- og budsjettarbeid for 1996 følge Stortingets jernbaneplan, eller skal de ikke følge Stortingets jernbaneplan?
Statsråd Kjell Opseth: Eg trur eg først får rydde opp i kva som er meint med « planlegging ». Med « planlegging » meiner vi planlegging av det fysiske prosjektet. Den går trutt vidare.
Når det gjeld spørsmålet om planlegging eller forslag til budsjett for 1996, har vi varsla at NSB bør ta utgangspunkt i at det blir vanskeleg å gjennomføre ekstrasatsingar, slik Stortinget vart orientert om i budsjettproposisjonen for inneverande år. Difor føler eg meg viss på at arbeidet i NSB og også i departementet er i samsvar med den jernbaneplanen som gjeld, der det var ei basisramme og ei ekstraramme gjeve ulike føresetnader, og dei føresetnadene har vi varsla Stortinget om at det blir vanskeleg å innfri.
Inge Myrvoll (SV): For 1994 og for 1995 la NSB fram budsjettforslag ut fra den jernbaneplanen Stortinget har lagt til grunn. Regjeringa fant ikke å ville følge den, og det fikk da flertall i Stortinget.
En ting var at det var brudd på jernbaneplanens løfter og forutsetninger, en annen ting var at det var brudd på Jaglands valgkampmanifest. En siste ting var jo at man skrev om historien - og det var ille nok. Men nå pålegger man NSB egentlig å bryte med den jernbaneplanen Stortinget la til grunn, uten at man har fått noen godkjenning av Stortinget, for det som stod i budsjettframlegget i høst, var at man vil komme tilbake til dette på nytt og eventuelt omtale det i budsjettet for 1996. Et halvt år før dette får NSB beskjed om å ta hensyn til det. Med andre ord, man har ikke fått og har ikke bedt om å få Stortingets godkjenning for at jernbaneplanen med ekstrasatsinger skal legges til side for resten av perioden.
Jeg synes at dette er et svært alvorlig forhold mellom statsråden og Stortinget, så jeg vil spørre statsråden: Vil han trekke denne anmodningen tilbake, slik at NSB i sitt budsjettframlegg følger jernbaneplanen, eller kommer han til Stortinget og ber om tillatelse til å levere en ny anmodning til NSB?
Statsråd Kjell Opseth: Eg trur at representanten Myrvoll og eg her er usamde om definisjonar. Basisen for jernbaneplanen blir følgd, det kan representanten Myrvoll vere viss om. Elles vil eg gjerne få lov å streke under at ein jernbaneplan, som ein vegplan, er eit rammedokument som skal underleggjast normal og vanleg budsjetthandsaming. Det er ikkje sånn at det som står i desse planane, skal følgjast av Regjeringa til punkt og prikk. Det er ofte ei vurdering kvart einaste budsjettår. Og til overmål har vi varsla Stortinget om at det blir vanskeleg å gjennomføre ekstrasatsinga på jernbanen. Da må det jo vere ein fordel for alle at NSB får prioritere det som er viktigast innanfor basisramma, ikkje at dei leverer eit forslag som ikkje vil vere nokolunde i nærleik av det som blir den endelege løyvinga.