Tore A. Liltved (H): Jeg vil stille følgende spørsmål til justisministeren:

19 mennesker har mistet sitt arbeid fordi restaurant og hotell Ting Hai House i Arendal har fått avslag på sin søknad om arbeidstillatelse for kinesiske kokker og følgelig har måttet innstille driften.

Kan statsministeren/justisministeren forklare hvordan en slik politikk er forenlig med Regjeringens stadige forsikringer om at arbeid til alle er Regjeringens oppgave nr. 1?

Statsråd Grete Faremo: Pr. i dag er det registrert 1153 helt ledigmeldte kokker i Norge, hvorav 377 med fagbrev. Av hensyn til blant annet denne arbeidskraften har Stortinget gjennom utlendingsloven gitt Kongen fullmakt til ved forskrift å fastsette såkalte innvandringsregulerende vilkår som stiller krav både til den utlendingen som søker arbeid i Norge, og til bedriften som ønsker å ansette vedkommende. Hensikten er å beskytte det innenlandske arbeidsmarkedet, slik at man ikke importerer arbeidskraft mens personer med tilsvarende kvalifikasjoner går ledigmeldte i Norge.

De kinesiske kokkene går i utgangspunktet inn under den såkalte spesialistbestemmelsen. Det er et vilkår for å få arbeidstillatelse som kinesisk kokk at vedkommende er å anse som spesialist i sitt hjemland, at hans kompetanse er absolutt nødvendig for bedriften, og at stillingen ikke kan besettes med innenlandsk arbeidskraft.

Justisdepartementet avslo i januar i år søknad om arbeidstillatelse fra to kinesiske kokker som hadde arbeidstilbud hos restaurant og hotell Ting Hai House i Arendal. Personene hadde ikke slike kvalifikasjoner at de regnes som spesialister i sitt hjemland. Med andre ord konkurrerer de på et innenlandsk arbeidsmarked som består av vanlige faglærte og ufaglærte norske kokker og en del ledigmeldte kinesiske kokker. Regjeringen ønsker å prioritere denne arbeidskraften framfor den som måtte befinne seg i utlandet.

Den aktuelle arbeidsgiveren er blitt tilvist andre ledigmeldte kinesiske og Hong Kong-kinesiske arbeidssøkende som hadde tilsvarende kokkebakgrunn. Det finnes altså arbeidskraft på det innenlandske arbeidsmarkedet som kan ta disse jobbene dersom arbeidsgiver er villig til å betale markedspris for dem.

At arbeidsgiver i en slik situasjon velger å nedlegge sin bedrift, kan ikke være myndighetenes ansvar.

Tore A. Liltved (H): Jeg er nesten opprørt over å høre justisministeren som snakker om at man skal beskytte arbeidskraft. Men 19 mennesker - 11 kvinner og åtte menn - er blitt arbeidsledige fordi Regjeringen fører en aktiv politikk for å forhindre at en bedrift får den arbeidskraft som den trenger. Jeg synes det er grenser for å la målet hellige middelet, hvis en kan si det slik om den politikken som Regjeringen fører.

Og hvordan kan det være forenlig med mål nr. 1, arbeid til alle, når man fører en slik politikk at 19 mennesker går ut i arbeidsledighet istedenfor å gi arbeidstillatelse til kokker slik at disse 19 menneskene fortsatt kunne ha arbeid? Det er ikke Regjeringens ansvar, sier justisministeren. Ja vel, det er en ansvarsfraskrivelse som ikke på noen måte rimer med de honnørord som stadig brukes om arbeid til alle. Jeg synes dette er direkte opprørende og veldig skuffende, justisminister!

Presidenten: Vi går så til spørsmål 23.