Børre Rønningen (SV): Eg vil få stille statsråden fylgjande spørsmål:

Trass i ein viss reduksjon i registrert arbeidsledighet er det store regionale forskjellar. Ledighetstala for ungdom og langtidsledige ligg også framleis over gjennomsnittet. I denne situasjonen skal talet på stillingar i arbeidsmarknadsetaten reduserast med om lag 300.

Meiner statsråden at redusert bemanning på arbeidskontora er forsvarleg og fornuftig i dagens situasjon?

Statsråd Gunnar Berge: Vi er i dag i den situasjonen at sysselsettingen vokser og arbeidsledigheten går ned. Utformingen av arbeidsmarkedspolitikken og ressursene til arbeidsmarkedsetaten må tilpasses den bedring vi i dag ser på arbeidsmarkedet.

I den stadig vanskeligere arbeidsmarkedssituasjonen som vi hadde fra slutten av 1980-tallet og fram til 1994, ble arbeidsmarkedsetaten kraftig styrket. Arbeidsmarkedsetaten er den større offentlige etat som har vokst mest de senere årene. Antallet ansatte økte med om lag 70 pst. fra 1989 til 1994. Stigningen i antall ansatte var i all hovedsak knyttet opp mot økningen i antall ledige, tiltaksøkningen og samlingen av ansvaret for yrkesrettet attføring i arbeidsmarkedsetaten. Denne ekspansjon var et ledd i Regjeringens aktive arbeidsmarkedspolitikk for å kunne gi et bedre tilbud til både arbeidsgivere og arbeidssøkere.

Arbeidsledigheten var synkende gjennom 1994, og i 1995 forventes ledigheten å gå ytterligere ned. Antall tiltaksplasser blir trappet ned som foreslått i salderingsproposisjonen. Det vil redusere arbeidsbelastningen ved arbeidskontorene. For å effektivisere arbeidet har arbeidsmarkedsetaten etablert Arbeidsformidlingens servicesenter i Mo i Rana for blant annet behandling av meldekort for dagpenger og klippetjenester knyttet til edb-registrering av ledige stillinger. Dette har bidratt til at arbeidskontorene har mindre arbeid med disse oppgavene. Arbeidsformidlingens servicesenter finansieres innenfor etatens totale budsjettramme. Det har medført at antallet ansatte ved arbeidskontorene må reduseres mer enn det nedgangen i tallet på stillingshjemler til arbeidsmarkedsetaten isolert sett skulle tilsi. Arbeidsmarkedsetatens økonomiske rammer gir likevel grunnlag for å styrke bemanningen innenfor attføring og formidling.

Jeg mener at de ressurser som er stilt til rådighet for a-etaten for 1995, er tilstrekkelig for å gjennomføre de oppgaver innen arbeidsmarkedspolitikken som er omtalt i budsjettet, såfremt situasjonen på arbeidsmarkedet utvikler seg slik Regjeringen har lagt til grunn.

Børre Rønningen (SV): Eg takkar for svaret.

I motsetning til statsråden deler SV den uroa som no er i den ytre etat i arbeidsmarknadsetaten i samband med framlegg om ei vesentleg nedbemanning. Inntil 300 er det snakk om.

For det fyrste er framlegget om nedbemanning i strid med Stortinget sine føresetnader og også i strid med føresetnadene om ein sterkare forventa nedgang i arbeidsløysa. Januartala, med ei viss stigning, viser det. 167000 er ledige.

Det er også urovekkjande at framlegget om nedbemanning ikkje tek omsyn til regionale forskjellar. Til dømes har fleire bydelar i Oslo, inkludert Grunerløkka, faktisk sterk stigning i arbeidsløysa, men berre i Oslo og Akershus skal 50-55 stillingar vekk. Grunerløkka mister fire - det med ei stigning på 5 pst. i arbeidsløysa! Telemark og Østfold er av dei fylka som har den høgaste arbeidsløysa, men skal miste 12 og 13 stillingar. Det same gjeld Troms og Hedmark. Kan statsråden forsvare ei slik summarisk nedbygging utan at ein tek omsyn til regionale forskjellar i arbeidsløysa?

Statsråd Gunnar Berge: De midlene som arbeidsmarkedsetaten har til disposisjon for 1995, blant annet til sin egen administrasjon, er de midlene som Stortinget har bevilget, verken mer eller mindre. Derfor mener jeg at det ikke er dekning for å si, som representanten Børre Rønningen her sa, at det som nå skjer, er i strid med Stortingets forutsetninger. Tvert imot, det er i samsvar, slik jeg ser det, med Stortingets forutsetninger.

Så vil jeg gjenta at en ikke må overdramatisere situasjonen heller. En skal huske på at arbeidsmarkedsetaten har godt over 4000 stillingshjemler. Det har vært en opptrapping med 70 pst. fra 1989 og fram til i dag. Det kan dessuten være snakk om et noe mindre tall enn de 300 som har vært opplyst i pressen. Det kan kanskje komme til å dreie seg om ca. 250 årsverk. Når en ser dette i sammenheng med den klare bedring som nå skjer på arbeidsmarkedet, og at det også er gjennomført andre tiltak for å effektivisere arbeidsmarkedsetaten, synes jeg at dette alt i alt er forsvarlig.

Børre Rønningen (SV): Som saksordførar for arbeidsmarknadsetaten har eg jobba med dette og har vore inne i ein runde med framlegg som har gått på ei nedbygging på 50 stillingar. No opererer me med heilt andre tal. Salderingsproposisjonen sa vel til slutt 38, dersom eg ikkje tek heilt feil. Det viser at den omfattande nedbygginga som me no ser, ikkje var meld, etter mi meining, til Stortinget. Me skal hugse på at arbeidsmarknadsetaten har fått nye oppgåver som er arbeidskrevjande. Eg tenkjer på yrkesmessig attføring, eg tenkjer på omfattande næringslivskontakt, krav frå Stortinget om høgare formidlingstal og fleire på tiltak i visse grupper. Me skal òg få oppretta eigne jobbklubbar i første halvår i 1995. ISO-sertifisering er òg på trappene. Etaten er påført store oppgåver, og då må me balansere dette i forhold til kapasiteten. Kan statsråden love at me, som stortingsfleirtalet føreset, kan få ein gjennomgang av dette, iallfall gjennom det reviderte nasjonalbudsjettet?

Statsråd Gunnar Berge: Det er ikke noe spesielt for arbeidsmarkedsetaten at en har flere stillingshjemler enn det en har lønnsmidler til. I de aller fleste statlige etater er det faktisk slik i dag at en har flere stillingshjemler enn en har lønnsmidler, og derfor blir det egentlig det beløpet som er bevilget til lønn, som avgjør hvor mange man kan ha ansatt, og det kjenner selvfølgelig også representanten Børre Rønningen godt til.

Når det for øvrig gjelder disponeringen av midlene, legges det selvfølgelig til grunn at arbeidsmarkedsetaten selv i disponeringen av sine ressurser tar hensyn til de regionale forskjeller som finnes. Ellers har Regjeringen sagt at dimensjoneringen av arbeidsmarkedstiltakene foreløpig er lagt på godt og vel 50000 i første halvår, og så vil en ha en ny gjennomgang og vurdering av utviklingen på arbeidsmarkedet i revidert nasjonalbudsjett og eventuelt også foreslå endringer i tiltaksnivået. I den sammenheng synes jeg det også er naturlig å se på selve bemanningen og de ressursene som arbeidsmarkedsetaten trenger for å utføre sine oppgaver.