Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg tillèt meg å stilla fylgjande spørsmål til kyrkje- utdanings- og forskingsministeren:

I Arbeiderpartiet sitt program er det slått fast at skulefritidsordningane skal byggjast ut slik at alle barn i småskulen får eit tilbod. Talet på plassar aukar stadig, det same gjer musikkskuletilbodet i kommunane.

På kva måte vil statsråden sikra at foreldrebetalinga ikkje vert så høg i einskilde kommunar at det er til hinder for at alle barn kan gjera seg nytte av desse tilboda?

Statsråd Gudmund Hernes: I St.meld.nr.40 (1992-1993), ... vi smaa, en Alen lange, heter det blant annet:

Det er en målsetting å dekke behovet for skolefritidsordninger for aldersgruppen 6-9 år.

Det heter videre at skolefritidsordninger skal være frivillige tilbud finansiert gjennom statstilskudd, foreldrebetaling og kommunale midler, og foreldrebetalingen må ikke være til hinder for at alle barn som har behov for det, kan delta i ordningen. Stortinget gav sin tilslutning til dette. Ved behandlingen av Ot.prp.nr.21 (1993-1994) kom Stortinget tilbake til målsettingen for utbygging av skolefritidsordninger. Det heter i Innst.O.nr.36 (1993-1994):

Et flertall ... mener det er nødvendig å dekke behovet for skolefritidsordninger for de fire første årstrinnene.

Behovet for full dekning av skolefritidsordning for barn på sju-ni år er beregnet å være ca. 60000 plasser. Det er i dag ca. 50000 barn i denne aldersgruppen som benytter seg av tilbudet i 80 pst. av kommunene. I tillegg er det ca. 11000 6-åringer som benytter seg av skolefritidsordningen i dag. Behovet for full dekning av skolefritidsordning for 6-åringene er beregnet til å være ca. 30000 plasser når alle 6-åringene er i skolen.

Fordelingen av driftsutgiftene har fra innføringen av skolefritidsordninger i 1991 og fram til i dag vært relativt stabil. Den siste registreringen, som ble foretatt i 1993-94, viser at gjennomsnittlig fordeling var 30 pst. statlig andel og 20 pst. kommunal andel. Foreldrebetalingen dekket gjennomsnittlig om lag 50 pst. av brutto driftsutgifter.

Foreldrebetalingen varierer mellom kommuner og innen kommuner og har sammenheng med ulikheter i åpningstid, organisering og størrelsen på den kommunale andelen av driftsutgiftene. Det mest vanlige er at foreldrebetalingen er fra 300 kr til 600 kr pr. måned for oppholdstid på 8-14 timer pr. uke og fra 300 kr til 1000 kr pr. måned for oppholdstid på mer enn 15 timer pr. uke. Registrering skoleåret 1994-95 viser at den gjennomsnittlige foreldrebetalingen var 464 kr pr. måned for åpningstid på mellom 8 og 14 timer pr. uke og 768 kr pr. måned for åpningstid på mer enn 15 timer pr. uke. De private ordningene skiller seg ikke ut med hensyn til foreldrebetaling.

Undersøkelser viser at foreldre i spredtbygde kommuner gjennomgående betaler mindre enn foreldre i sentrale strøk. Det henger sammen med at åpningstiden i regelen er høyere i byer og bynære strøk.

Departementet følger med andre ord situasjonen når det gjelder størrelsen på foreldrebetalingen i skolefritidsordningene nøye. Dersom det viser seg at foreldrebetalingen blir så høy at det kan bli en trussel mot barns muligheter til å delta, vil jeg vurdere om det er nødvendig å iverksette spesielle tiltak.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg takkar for svaret og er glad for den positive haldninga i svaret som går på at alle skal ha same moglegheita. Det er eg sjølvsagt einig i. Eg er òg glad for at departementet følgjer med i realiteten i dette.

Kvardagen er at det er store variasjonar i foreldrebetalinga både i kroner og øre og i prosent av det det kostar å driva tilboda. Gjennomsnittstal seier då relativt lite om variasjonsbreidda. Eg er kjend med at det blant annet er kommunar der statstilskot og foreldrebetaling dekkjer alt og det er ein føresetnad for å etablera tilbod. Ein kan spørja om det er i tråd med dei retningslinene eller premissane som er gjevne. Eg vil spørja statsråden: Viss statsråden vert kjend med slike typar ordningar, vil han då gjera noko med det, og i tilfelle kva?

I tillegg er eg interessert i å få høyra om det i desse ordningane er lagt inn inntektsrelaterte betalingsordningar, eller om det er anna sikring for dei som har dårlegast råd.

Statsråd Gudmund Hernes: Jeg er enig med representanten Starrfelt i at gjennomsnittstallene sier lite om spredningen og spesielt om ytterpunktene.

Når det gjelder de finansieringsopplegg vi har lagt opp til, har det ikke fra departementets side vært forutsatt at staten og foreldrene skal dekke alle utgifter. Vi har tvert imot forutsatt at kommunene også skal gå inn med en andel i disse ordningene.

Jeg vil gjerne gjøre noe med det dersom det viser seg at det nåværende systemet gir uheldige utslag. Det jeg er litt usikker på, er om jeg kan gjøre dette innenfor det nåværende lovverk, med den frihet kommunene har, men det er noe jeg skal undersøke nærmere.

Når det gjelder det andre spørsmålet, om det finnes noen former for støtte for foreldre som ellers vil ha vanskeligheter med å gjøre bruk av ordningene, er det så vidt jeg vet, i de fleste kommuner slike ordninger, på samme måte som man kan få spesiell støtte i barnehagene dersom foreldrene har svak økonomi.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg takkar også for dette svaret.

Eg hadde òg eit spørsmål som galdt musikkskulane, som statsråden ikkje svara på.

Eg har sjølv hatt glede av å ha barn i musikkskulen. Eg står meg godt med å betala 1600 kr i året for eit barn, men eg innser at folk med to-tre barn og dårlegare råd enn eg kan ha problem med å gjera seg nytte av dei tilboda som er. Det er også her spørsmål om korleis dei premissane som vert gjevne frå sentralt hald, vert følgde opp når det gjeld fordeling av utgiftene, som også her, så vidt eg veit, er føresette å verta delte mellom stat, kommune og foreldre.

Statsråd Gudmund Hernes: Våren 1993 var det 76484 elever i musikkskoler i 334 kommuner. Det vil si ca. 16 pst. av alle elever i grunnskolen.

For å motvirke at foreldrebetalingen blir urimelig stor, har departementet krevd at foreldrebetalingen ikke må overskride et beløp som fastsettes i de årlige statsbudsjetter, og at kommunen skal dekke minst 50 pst. av driftsutgiftene. Dette er en forutsetning for at statstilskuddet skal kunne utbetales. Dermed håper jeg at kostnadene for foreldrene de aller fleste steder her holdes på et rimelig nivå.

Jeg er enig med representanten Starrfelt i at det er et av de flotteste utviklingstrekk vi har hatt i hele vårt opplæringssystem, at det er mange som kan både tute i luren og bruke klaviaturet og slå på mange strenger.