Siri Frost Sterri (H): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

Hvordan vurderer statsråden innføring av et nytt 14. grunnkurs som del av reformen i videregående opplæring som kan danne basis for opplæring i økonomiske og administrative fag under lov om fagopplæring i arbeidslivet?

Statsråd Gudmund Hernes: De siste årene har vi sett en betydelig nedgang i søkningen til handel og kontor. Fra 1990-91 til 1993-94 har nedgangen vært på hele 155 klasser, eller totalt 28 %. Det var på landsbasis - i skoler og fylkeskommuner - stor engstelse for at studieretning for handels- og kontorfag måtte legges ned mange steder i landet dersom det gjennom reformen ikke ble gjort noe på dette feltet. Dette var en viktig grunn til at det ble etablert ett grunnkurs i allmenne, økonomiske og administrative fag.

Et flertall på Stortinget sluttet seg til en tilbudsstruktur med 13 grunnkurs, jf Innst.S.nr.200 (1991-1992) Studieretning for allmenne og merkantile fagområder - senere navneskifte førte til at den ble kalt allmenne, økonomiske og administrative fag - med én studieretning for de allmenne og de økonomiske og administrative fagene, med ett felles grunnkurs og med to retninger på videregående kurs I og II, en allmennfaglig retning og en økonomisk og administrativ retning. Flertallet mente at: « Det foreslåtte felles grunnkurs for allmenne og merkantile fagområder støttes på steder der slik organisering er nødvendig og ønskelig av hensyn til elevgrunnlag for et desentralisert skolemønster. Men særlig i større byer kan grunnkurs i allmennfag og merkantile fag organiseres separat på grunnlag av felles læreplan når fylkeskommunen mener at lokale og faglige hensyn gjør det forsvarlig. »

Dette innebærer at fylkeskommunene - når forholdene ligger til rette for det - kan ha egne klasser for de elever som tenker å spesialisere seg i den ene eller den andre retningen. Dette skulle gi godt rom for den nødvendige fleksibilitet.

Departementet følger utviklingen av reformen nøye, blant annet gjennom en løpende forskningsbasert evaluering, gjennom statistisk materiale fra fylkene om bl.a søkning til de ulike studieretningene på hvert trinn, og gjennom tilbakemeldinger fra fylker og skoler om hvordan læreplanene og støttemateriellet blir brukt og vurdert i skolen. Forskningsgruppene skal følge reformen frem til 1999.

Evalueringen vil selvsagt også omfatte studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag. Departementet vil spesielt følge søkningen til disse retningene. Dette vil også gjelde for dem som søker butikkfag og resepsjonsfag som lærefag. Her har departementet i brev blant annet til fylkeskommunene sagt at vi ser det som gunstig at de to lærefagene får egen kode for inntak til videregående kurs I i fylkenes kurskatalog.

Min konklusjon på dette tidspunktet er at det ikke bør foretas noen endringer i grunnkursstrukturen nå. Å foreta endringer av så omfattende karakter uten at den vedtatte grunnkursstrukturen har fungert en tid og uten at en skikkelig evaluering er foretatt, vil ikke være tilrådelig. Jeg vet at en del er bekymret for søkningen fra det felles grunnkurset til videregående kurs I i butikkfag og resepsjonsfag. Dette må i første omgang søkes løst gjennom informasjon til de ungdommene som i april skal søke de videregående kursene.

Siri Frost Sterri (H): Jeg takker statsråden for svaret, men jeg er usikker på om det kan tolkes positivt eller negativt, særlig fordi jeg føler at statsråden egentlig ikke kommenterte det spørsmålet jeg har stilt. Det statsråden her peker på, er behovet for informasjonstiltak for å øke rekrutteringen til denne utdanningen. Mitt spørsmål tar utgangspunkt i brevet til statsråden fra Lærerforbundet av 13. januar i år. Et viktig punkt i dette brevet er blant annet den alarmen som har kommet fra flere skoler, som peker på at nivået på allmennfagopplæringen er for høyt og for krevende for de elevene som ønsker yrkeskompetanse for økonomiske og administrative fag. Og da vil neppe bare den type informasjonstiltak virke. Spørsmålet er om statsråden vil vurdere om det kan være behov for et helt nytt grunnkurs - jeg snakker altså ikke om å gjenopprette det grunnkurset som her ble fusjonert inn.

Statsråd Gudmund Hernes: Som jeg sa i et svar på et tidligere spørsmål i dag, mener jeg at vi skal ha en løpende vurdering av alle sider ved reformen, inklusiv spørsmålet om hvilke grunnkurs vi har, og sammensetningen av dem. Å etablere et nytt grunnkurs i tillegg til dem vi nå har, altså et 14. grunnkurs, slik det fremgår av representantens spørsmål, er jeg ikke overbevist om er det man først burde starte på. Jeg har hatt en uformell kontakt med partene i arbeidslivet, som jo er opptatt av de yrkesfaglige studieretninger, og de deler denne oppfatningen. Foreløpig mener jeg at vi må la den nåværende grunnkursstrukturen virke en tid for å se hva slags utslag den gir, og så når vi har fått noe mer erfaring, får vi komme tilbake til det spørsmålet som representanten Frost Sterri her reiser. Men jeg er klar over at både det hun påpeker, og det Lærerforbundet har påpekt, er viktige hensyn i en slik avveining.

Siri Frost Sterri (H): Jeg takker for dette tilleggssvaret, som jeg i hvert fall forsiktigvis kan si jeg oppfatter som positivt.

Jeg har stor forståelse for at det er press fra ulike bransjer og yrkesgrupper om å opprette flere grunnkurs, og jeg skal ikke gå inn i en debatt om man skal utvide antall grunnkurs, at dette er det området som skal prioriteres. Jeg er opptatt av at dette blir grundig vurdert av statsråden og departementet, og da sammenholdt med det faktum at en slik yrkesutdanning vil rekruttere til yrker både innenfor bank, forsikring og varehandel. Det dreier seg altså her om viktige yrkesgrupper det skal rekrutteres til.

Mitt poeng har vært at selv om man vil foreta en slik vurdering, vil det uansett ta noe tid eventuelt å få opprettet et slikt nytt grunnkurs, og det må jo også fremlegges for Stortinget. Så jeg håper at det statsråden nå sa, innebærer at han vil følge denne utviklingen veldig nøye.

Statsråd Gudmund Hernes: Jeg er enig med representanten Frost Sterri i at det er særlig to hensyn en her må vurdere. Det ene er rekrutteringen til det som er store bransjer i vårt næringsliv. Hele servicesektoren rekrutterer jo i stor grad fra den type utdanning det her er snakk om. Det andre er selvsagt også hensynet til teoribelastning på elever til en del av disse bransjene. Det er helt klart at det ville være ugjørlig - selv om man ønsket det - å etablere et grunnkurs fra høsten av, fordi det er læreplaner å ta hensyn til og fylkenes planer er allerede lagt, så her har vi tid til å foreta en vurdering. Vi vil få de første rapporter rundt midtsommer om hvordan søkningen har gått også til VK I, så vi ser hvordan dette virker. Av den grunn kan vi her få god informasjon for de beslutninger vi da står overfor.