Øystein Djupedal (SV): Jeg vil gjerne stille kirke-, utdannings- og forskningsministeren følgende spørsmål:

Spørsmålet om gjesteelevrefusjon for elever i den videregående skole som søker seg til spesielle linjer utenfor eget fylke, er uavklart. Flere fylkeskommuner gjør vedtak om at de ikke vil refundere utgifter for slike elever.

Hvilke tiltak har statsråden tenkt å iverksette for å sikre gjesteelevrefusjonen til disse spesielle linjene?

Statsråd Gudmund Hernes: Lov om videregående opplæring pålegger den enkelte fylkeskommune planlegging og utbygging av opplæringstilbud for innbyggerne i eget fylke. Utbyggingen skal skje i samsvar med søkernes ønsker og samfunnets behov innenfor alle utdanningsretninger. Til dette får de inntektsoverføringer etter gitte kriterier.

For å sikre det samlede nasjonale kompetansebehovet - særlig innenfor små fagområder og spesielle tilbud - har lov om videregående opplæring bestemmelser om samarbeid mellom fylkeskommunene og departementets rett til pålegg:

§ 35 niende ledd:

Fylkeskommunen skal om nødvendig samarbeide med andre fylkeskommuner om utdanningstilbud.

§ 35 fjerde ledd:

Departementet kan pålegge en fylkeskommune å gi et tilbud som omfatter søkere fra andre fylker mot eventuell refusjon.

Jeg har til nå ikke grepet inn i fylkeskommunenes arbeid med utdanningstilbudene. Lovbestemmelsene og intensjonene i loven om samarbeid er helt klare, og jeg har tillit til at fylkeskommunene inngår i et slikt samarbeid som loven forutsetter. Forutsetningene er at fylkeskommunene, som har ansvar for inntak og økonomi, også må arbeide for å finne frem til fleksible ordninger uten statlig inngripen.

Jeg har nøye fulgt fylkeskommunene i arbeidet med oppretting av tilbud, slik jeg sa jeg ville gjøre på spørsmål fra representanten Kjellaug Nakkim i Stortingets spørretime den 13. april i fjor. Fylkeskommunene har etablert et aktivt samarbeid for å kunne tilby plasser til ungdom på tvers av fylkesgrensene. Gjennom regionalisering og også ved samarbeid mellom regionene synes fylkeskommunene i meget stor grad å ha funnet frem til løsninger som ivaretar de nasjonale interessene så vel som den enkelte elevs interesse, samtidig som fylkeskommunene beholder styringen over inntak og økonomi.

Likevel synes det å være enkelte problemer som gjenstår. Jeg har derfor tatt initiativet til en hurtigarbeidende arbeidsgruppe som skal kartlegge de gjenstående problemene og vurdere alternative løsninger. Gruppen skal avgi sin innstilling medio mars.

Mitt primære utgangspunkt er i samarbeid med fylkeskommunene å finne en løsning der fylkeskommunene, som har ansvaret for tilbudene, inntaket og økonomien, beholder styringen og derved beholder muligheten for å finne fleksible løsninger. Jeg vil vurdere hele situasjonen på grunnlag av en samlet oversikt over problemene og arbeidsgruppens innstilling.

Øystein Djupedal (SV): Jeg takker statsråden for svaret, og er glad for at han erkjenner at det her er et problem.

Jeg er for så vidt enig i statsrådens utgangspunkt, at dette er et spørsmål som fylkene burde ha klart å løse seg imellom. De har hatt rimelig tid på seg til å prøve å løse det. Dessverre virker ikke det å ha skjedd. Vi får i komiteen - og det antar jeg at statsråden også får - henvendelser fra en del fylker som har gjort vedtak der de sier at de ikke ønsker å sende sine egne elever ut, eller ikke ønsker å ta imot elever fra andre fylker.

Kan jeg tolke statsrådens svar dit hen at dette er i strid med den lovfortolkningen statsråden nå gav fra Stortingets talerstol, og at det i påvente av den utredningen som statsråden har tatt initiativ til, ikke vil være anledning for fylkeskommunene til å gjøre den typen vedtak - og at det i realiteten betyr at for eksempel mitt eget hjemfylke, Sør-Trøndelag, som har gjort et sånt vedtak, ikke har anledning til det?

Jeg vil også bare kort stille et tilleggsspørsmål: Kan statsråden være sikker på at dette vil være i orden før årets opptak?

Statsråd Gudmund Hernes: Jeg får to typer henvendelser. Den ene er av den art som representanten Djupedal refererer. Men jeg får også henvendelser fra fylker som ber om at departementet ikke griper direkte inn, nettopp fordi de selv ønsker å beholde styringen og i fellesskap finne frem til løsninger.

Jeg regner med at den arbeidsgruppen som skal avgi sin innstilling i midten av mars, vil komme frem til løsninger som kan ivareta de nasjonale interessene. Det gjelder ulike studieretninger, eksempelvis der de har idrettsfag med forskjellige miljøspesialiseringer. Det er et eksempel på problemene en her står overfor. Og som sagt, jeg har en rimelig trygghet for at dette skal gå gjennom samarbeid mellom fylkene, som vi har lagt særlig vekt på gjennom denne gruppen. Men hvis det ikke går, har altså departementet mulighet til et pålegg, og det må om nødvendig brukes.

Øystein Djupedal (SV): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg håper svaret på en måte vil være tilstrekkelig til at problemet blir løst, for mitt ønske er heller ikke at vi skal ha en statlig ordning etter mønster av det vi har hatt før. Mitt ønske er at vi her skal finne en praktisk og fornuftig løsning som ivaretar de spesielle linjenes ønsker, og ikke minst fylkeskommunenes ønsker. Dette er altså et problem, og jeg er glad for at statsråden erkjenner det og har tatt initiativ til at det skal bli løst.

Samtidig vil jeg bringe inn et annet moment som gjør at dette er litt mer komplisert. Private videregående skoler får altså automatisk refusjon av staten. Det betyr at fylket i realiteten ikke har kontroll i det hele tatt. Det betyr for eksempel at hvis en elev søker seg til en privat videregående skole her i Oslo, trekkes automatisk den støtten som elevens hjemfylke skulle hatt, og utbetales til privatskolen der vedkommende elev går. Det er en forskjellsbehandling mellom det offentlige skoleverk og det private skoleverk som jeg oppfatter som et problem.

Vil den arbeidsgruppen som statsråden har nedsatt, også se på det problemkomplekset? Eller vil statsråden på et annet tidspunkt ta initiativ til at det blir en harmonisering slik at vi får den samme modellen i det private og det offentlige?

Statsråd Gudmund Hernes: Jeg er enig med representanten Djupedal i at dette er et problem. Vi kan ikke ha en finansieringsordning som skaper et vridd motivasjonssystem på den måten som representanten Djupedal her påpeker. Det er derfor naturlig at det i sammenheng med den sak vi nå ser, men også i forbindelse med en del andre saker om privatskolenes stilling, også ser på denne delen av finansieringsordningene, slik at vi ikke får denne type av skjeve motivasjonsvirkninger.