Sylvia Kristin Brustad (A): Jeg vil få stille følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

Norges Handikapforbunds Ungdom (NHFU) har søkt om å få etablere et tilrettelagt desentralisert høgskoletilbud i informatikk for bevegelseshemmede, med tilhørende tilrettelagt botilbud i Folldal kommune. NHFU samarbeider med Høgskolen i Hedmark, Folldal kommune og arbeidsmarkedsetaten i Hedmark.

Hvor står saken, og vil statsråden ta initiativ til at dette kan bli en realitet?

Statsråd Gudmund Hernes: I de siste årene har antallet studieplasser ved universiteter og høyskoler økt i en målrettet satsing for å gi flere unge muligheter for en høyere utdanning og for å sikre en kompetanseheving i samfunnet. Å sikre at ungdom med funksjonshemninger får adgang til de høyere utdanningsinstitusjonene våre stiller oss overfor særlige utfordringer. Det er en kjensgjerning at tilbudet innenfor høyere utdanning ikke er så godt utbygd som vi skulle ønske. Det er i dag ca. 3000 funksjonshemmede studenter i Norge. Universiteter og høyskoler har i en årrekke vært pålagt å bruke 5 pst. av vedlikeholdsbevilgningen til å gjøre undervisningsanleggene mer tilgjengelige for studenter med funksjonshemninger. En del av utdanningsinstitusjonene har dermed opparbeidet et variert tilbud til funksjonshemmede studenter med hensyn til tilgjengelighet til bygninger og tilrettelegging av studieforholdene. I budsjettproposisjonen for 1995 har departementet slått fast at institusjonene må samarbeide om tilrettelegging av studietilbudet til studenter med ulike typer funksjonshemninger. Dette er begrunnet i at ikke alle universiteter og høyskoler har mulighet for å gi tilrettelagte studietilbud til alle kategorier funksjonshemmede. Tanken er at tilbudet samlet sett kan bli bedre dersom institusjonene samordner sine tiltak.

Som et tiltak i Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede mottok Norges Handikapforbunds Ungdom 800000 kr for å utrede behovet for høyskoleutdanning i informatikk blant bevegelseshemmede.

Det har ikke vært min forutsetning at dette prosjektet skulle gjøres avhengig av lokalisering til et bestemt sted. I brev av 24. august 1994 bad derfor departementet om at NHFU må vinkle sitt prosjekt slik at det kan være av generell interesse for å bedre funksjonshemmedes plass i høyere utdanning.

Jeg stiller meg ikke avvisende til tanken om at Høgskolen i Hedmark kan ta ansvaret for å sikre at bevegelseshemmede får muligheter for informatikkutdanning. Norges Handikapforbunds Ungdoms forslag innebærer imidlertid opprettelse av en ny avdeling av Høgskolen i Hedmark. Jeg vil i den sammenheng vise til at departementet nå som en oppfølging av Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av St.meld.nr.40 (1990-1991) Fra visjon til virke, gjennomfører en reform i høyere utdanning. Grunntanken er at antall studiesteder ikke skal øke, og at nye tilbud skal opprettes og bygges ut i eksisterende miljø.

Jeg vil i nærmeste fremtid ta initiativ til et møte med Norges Handikapforbunds Ungdom og Høgskolen i Hedmark for å diskutere de prinsipielle og praktiske sider forslaget reiser.

Sylvia Kristin Brustad (A): Jeg takker statsråden for svaret, og er glad for at statsråden ikke avviser denne tanken, som jeg personlig mener er meget bra, for det er nok sider ved dagens system som kan være til hinder for at sterkt funksjonshemmede får utdanning og arbeid. Bevegelseshemmede skiller seg ut når det gjelder både utdanningsnivå og yrkesaktivitet, dette til tross for at mange av dem selv er veldig motivert nettopp for å få utdanning og for å få arbeid. Men det som nok er en realitet, er at forholdene ikke er godt nok lagt til rette for at dette går an. Som statsråden sa, har Norges Handikapforbunds Ungdom fått midler fra Regjeringens handlingsplan for å utrede dette.

Jeg har skjønt det slik at når valget er falt på Folldal kommune, er det fordi kommunen i mange år har arbeidet for nettopp å gjøre kommunen mer tilgjengelig for funksjonshemmede, og faktisk har kommet veldig langt på det området. Jeg mener det er viktig å få erfaring med høyere utdanning som ledd i en yrkesmessig attføring for sterkt bevegelseshemmede, og derfor synes jeg at dette prosjektet er det verdt å se nærmere på og være positiv til. Jeg håper at det også blir utfallet av statsrådens behandling.

Statsråd Gudmund Hernes: Jeg er enig med representanten i at den gruppe vi står overfor her, ikke bare er høyt motivert, men også i svært mange tilfeller svært godt kvalifisert for høyere utdanning. Det vi da må sørge for, er at institusjonene våre ikke er bygd på en slik måte at det skaper hindringer når ellers alle forutsetninger er til stede. Det er da grunnen til at vi har ønsket den utredning som her er gitt, velkommen. Vi ser mange gode forslag i den. Derfor tar vi også initiativ til et møte med Norges Handikapforbunds Ungdom og Høgskolen i Hedmark for å diskutere de prinsipielle sidene, som går på samlokalisering av institusjoner, og også de praktiske spørsmål som dette forslaget reiser.

Sylvia Kristin Brustad (A): Jeg er enig med statsråden i at målet på lengre sikt er at bevegelseshemmede skal nytte de ordinære utdanningstilbudene. Men så lenge verken undervisningslokaler, skolemiljø og nærmiljø, i hvert fall etter min mening, dessverre i altfor liten grad er tilrettelagt for nettopp bevegelseshemmede, mener jeg vi er nødt til å prøve ut en del utradisjonelle måter for å se om dette fungerer. Når distriktshøgskolen på Rena er positiv til å starte med et desentralisert undervisningsopplegg i Folldal som er bygd på fjernundervisning, oppfatter ikke jeg det som en ny avdeling, men jeg oppfatter det som et opplegg som er bra i forhold til fjernundervisning, og som vil gjøre at vi får veldig nyttige erfaringer i forhold til den gruppen vi snakker om. Det er faktisk slik at det er bare 11 pst. av yngre bevegelseshemmede som i det hele tatt har noen form for høyere utdanning, og det er veldig lite i forhold til en del andre funksjonshemmede. Så jeg ser fram til den avgjørelsen som statsråden vil ta om kort tid.