Jan Tore Sanner (H): Jeg vil stille følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

Stikkprøver av de første standpunktkarakterene etter innføringen av Reform 94 kan tyde på at karakternivået har gått ned. Ifølge flere aviser er situasjonen særlig alvorlig for yrkesfagene, der andelen som har fått strykkarakter i ett eller flere fag, har økt.

Hvilke tiltak, for å sikre kvaliteten, vil statsråden iverksette dersom det viser seg at karakternivået synker etter innføringen av Reform 94?

Statsråd Gudmund Hernes: Det som nå settes, er terminkarakterer for 1. termin. Disse karakterene settes på grunnlag av 4-5 måneders undervisning. Standpunktkarakterer settes rundt 20. juni - altså om noen måneder. Grunnlaget for standpunktkarakterer er karakterene fra to terminer.

Det har til nå ikke vært vanlig å undersøke og legge altfor mye i karakterene for 1. termin på grunnkurset. Dette er en overgangs- og tilpasningstermin, og erfaringsmessig kan det skje store forandringer fra 1. termin og fram til standpunktkarakteren settes ved skoleårets slutt.

Jeg har likevel foretatt stikkprøver i noen fylker. Enkelte fylker har også foretatt undersøkelser selv. I tillegg samlet jeg sist mandag representanter for fylkesutdanningssjefer, rektorer, statens utdanningsdirektører, lærer- og elevorganisasjoner og organisasjonene i arbeidslivet for sammen med dem å drøfte situasjonen og foreta en oppsummering og analyse av situasjonen midtveis i det første året.

Tilbakemeldingene viser et meget variert og nyansert bilde. På noen områder er karakterene i gjennomsnitt lavere og på andre høyere. Stort sett synes situasjonen å være som tidligere de fleste steder. Det gjelder også yrkesfagene. Dette bildet ble også bekreftet ganske entydig fra den representative forsamlingen jeg møtte på mandag.

Også før reformen ble innført, varierte karakterene. Det var for eksempel relativt høy strykprosent på noen studieretninger og innen enkelte fag. Ikke sjelden har andelen av elever som har sluttet, og elever som ikke har fått fullstendig vitnemål, til sammen vært fra 15 pst. til 20 pst. I mange tilfeller har tallene vært enda høyere, til dels betydelig høyere.

Det er for øvrig vanskelig å trekke direkte sammenlikninger mellom situasjonen før og nå. Som en følge av reformen har vi blant annet fått nye fag og faggrenser, ny kursinndeling og dermed også en annerledes fordeling av elevene på de ulike tilbud enn tilfellet var tidligere. Statistikken er dessuten mangelfull og gir ikke grunnlag for bastante konklusjoner. Dessuten er det vanskelig å fastslå hvilke variasjoner i nivået som skyldes reformen, og hva som har andre årsaker.

Mitt hovedmål er at færre elever får svake karakterer enn tidligere år, selv med nesten hele ungdomskullet inne i videregående opplæring. Derfor har det aldri vært satset så mye noen gang for å få til en best mulig tilpasning for den enkelte elev. Stikkordmessig kan jeg nevne: Oppfølgingstjenesten, modulering av læreplaner, lærebøker også til de yrkesfag som ikke har hatt dette tidligere, egne metodiske veiledninger, Veiviseren, gode muligheter for delkompetansebevis, muligheter til å ta opplæringen over lengre tid, regler om et minste lærertimetall til skolene som gir godt rom for gruppedeling og differensiering, og læreplaner som legger opp til en opplæring i teori gjennom kobling av teori og praksis. Det er disse tiltakene vi nå på kort sikt må arbeide mer intenst for å få til å fungere ute i skolene. Videre er det en utfordring å se til at elevene møter til timene. Tilbakemeldingene viser en klar sammenheng mellom fravær og stryk, og at faglige problemer dels kan skyldes sosiale problemer.

Det vi derimot ikke kan gjøre på generell basis, er å senke de kravene arbeidslivet mener er nødvendig for de fagarbeidere som skal ut på fremtidens arbeidsmarked. Fagarbeidere i et internasjonalisert, konkurransepreget høgteknologisk og sterkt omskiftelig fremtidssamfunn trenger bedre ferdigheter i en del basisfag. Derfor er en del allmenne fag noe utvidet, men deres samlede andel av den samlede opplæringen er fremdeles meget beskjeden. Og jeg kan opplyse at jeg har vært, og er, utsatt for et meget betydelig press fra mange hold for å utvide og forsterke teorikravene innenfor yrkesfagene. Dette har jeg i stor grad avvist og mener at vi nå, generelt sett, har en rimelig balanse.

Dette betyr ikke at alt er perfekt. Som kjent følges reformen av et meget omfattende evalueringsprosjekt som også vil ha fokus på hvordan elevene greier seg. Jeg er også åpen for eventuelle nødvendige justeringer før den endelige evalueringsrapporten foreligger, dersom det er helt klart at slike endringer bør og kan gjøres, også i læreplanene.

Det som må og kan gjøres på kort sikt, er å sørge for at fylker og skoler tar i bruk de metodiske og organisatoriske mulighetene som ligger i reformen - ikke minst med tanke på de svake elevgruppene. Dette vil jeg nå bidra til gjennom møter med fylkeskommunene, landsomfattende konferanser i løpet av de neste par månedene og andre konkrete tiltak som situasjonen tilsier, blant annet en egen metodisk veiledning om yrkesretting av teoriopplæringen og gode eksempler på differensieringstiltak. Og jeg skal sørge for at situasjonen vil bli fulgt med stor årvåkenhet. Både departementet og jeg selv vil følge utviklingen nøye.

Jan Tore Sanner (H): La meg først takke for svaret, og jeg er enig i at vi ikke skal krisemaksimere på bakgrunn av enkelte presseoppslag.

Problemene er sammensatt. I enkelte fag vet vi at elevene ennå ikke har fått skolebøker. Vi vet at en del lærere har manglet motivasjon i gjennomføringsfasen, blant annet på bakgrunn av et for dårlig tilbud om etterutdanning og omskolering. Dette viser kanskje at reformen ikke burde trådt i kraft høsten 1994. Den store andelen av elever som får strykkarakter, og signalet om økning av fraværet bekrefter at den A4-tenkning som ligger til grunn for Reform 94, skaper tapere. Elevene er ulike, og det må reformen ta hensyn til.

Statsråden sier at han er åpen for enkelte endringer før den endelige rapporten foreligger. Statsråden er som kjent en dyktig strateg, og jeg regner med at han allerede har tenkt et par skritt videre. Jeg vil gjerne oppfordre statsråden til å la oss andre bli kjent med hvilke endringer han eventuelt kan tenke seg for å sikre kvaliteten dersom det viser seg at karakternivået synker, og at fraværet fortsetter å øke.

Statsråd Gudmund Hernes: Jeg er enig med Sanner i at de problemer en står overfor, er sammensatt. Jeg er uenig i at det ligger en enkel såkalt A4-tenkning til grunn for reformen. Det er bygget inn store muligheter for differensiering i det opplegg som er lagt for hele Reform 94, både når det gjelder tiltak rettet mot elevene og når det gjelder muligheter for for eksempel å få delkompetansebevis. Jeg tror samlet sett at de problemer vi nå ser, ikke er større enn tidligere år. Jeg tror at en del av de problemer vi tidligere år har hatt, var skjult, og at disse problemer nå blir avdekket. Det anser jeg også som gunstig.

Når det gjelder tiltak for å sikre kvaliteten, vil de rette seg mot ulike forhold - noen skal vi iverksette øyeblikkelig, andre må vi tenke lenger frem på. Jeg kan gi illustrasjoner på hvert av dem. Det ene er tiltak for å styrke yrkesrettingen av allmennfagene. Dette har vi tenkt å gå ut til skolene med ved et skriv. Når det gjelder langsiktige tiltak, gjelder det for eksempel å få en annen sammensetning av klassene neste år, slik at grunnkursene ikke bare består av 16-åringer, som de i veldig stor grad gjør nå. Dette er to illustrasjoner.

Jan Tore Sanner (H): Jeg takker for svaret. Når det gjelder spørsmålet om en mer yrkesrettet teori, deler jeg statsrådens oppfatning, at det er en riktig vei å gå.

I budsjettinnstillingen for 1995 gav kirke-, utdannings- og forskningskomiteen en meget smal åpning for at særdeles lite skolemotiverte elever kan starte direkte som lærling uten to år på skole først. Dette er imidlertid etter en sakkyndig vurdering. I dagens Aftenposten står en far fram etter å ha kjempet en desperat kamp for at hans sønn skal kunne starte direkte i lære fordi han mangler motivasjon for skolegang. Jeg ber ikke om noen vurdering av det refererte tilfellet, men spørsmålet er: Vil statsråden vurdere og kanskje utvide denne åpningen noe, slik at elever som mestrer faget, og som er sterke rent yrkesfaglige, men som ikke mestrer teorien, kan få mulighet til å starte direkte i lære etter grunnskolen og eventuelt få påfyll av mer teori etter hvert?

Statsråd Gudmund Hernes: Jeg er åpen for å vurdere alle sider av reformen, men når det gjelder akkurat dette spørsmålet, vil jeg peke på det en må balansere den vurderingen mot, og det er at vi ikke kan lage to ulike løp for yrkesopplæring. Hvis man skal ha noen som starter yrkesopplæringsløp hvor hele tiden er en læretid, vil det legge beslag på flere læreplasser. Det vil altså legge beslag på en læreplass i fire år i stedet for to år. Og hvis dette får et større omfang, vil det bli problemer med å skaffe læreplasser til alle lærlingene. Så dette er ikke noe enkelt spørsmål, og det må selvsagt være med i en slik vurdering. Det vi kan komme til å gå inn på, er å gjeninnføre den mulighet som yrkesopplæringsnemndene tidligere har hatt til å vurdere det samlede krav til teori i spesielle tilfeller. Men det er flere elementer som her vil gå inn i det vi nå gjennomgår i departementet.