Marit Arnstad (Sp): Jeg vil få lov å stille følgende spørsmål:

Statkorn har bestilt 20.000 tonn durra-korn fra Sudan som skal brukes til dyrefôr i Norge. Sudan er et land som i dag preges av borgerkrig og matmangel.

Mener handelsministeren en slik import av korn til Norge er forenlig med de intensjonene Regjeringen har lagt til grunn for økt u-landsimport?

Statsråd Grete Knudsen: Det er et faktum at MUL-landene ofte har et meget begrenset vareutvalg å eksportere. I mange tilfeller dreier det seg stor sett om landbruksvarer. U-landene, og særlig de minst utviklede, trenger de eksportinntekter de kan oppnå for å bedre sin økonomiske og sosiale situasjon. Ifølge tall fra FAO fører ikke u-landenes handel med matvarer til økt matmangel i de enkelte land. Tvert imot viser det seg at andelen av befolkningen som lider av underernæring, har gått ned de siste 20-25 årene, parallelt med at landbrukseksporten har økt.

Tidligere i dag har utenriksministeren gjort det klart at importen av korn fra Sudan er basert på en rent kommersiell beslutning som Statkorn som selskap har fattet på egenhånd, i samsvar med de nye reglene som åpner for økt u-landsimport. Jeg har et bestemt inntrykk av at spørsmålet fra representanten Arnstad bærer preg av at Norge nærmest skal avkreve vandelsattest fra fattige land før vi driver handel med dem. Hvis vi skulle begynne å bruke handelspolitikken som et unilateralt instrument for å påvirke utviklingen i andre land, ville vi raskt komme opp i uoverstigelige problemer. Det ville oppfattes som en direkte innblanding i interne forhold i andre land, og ville også kunne bli oppfattet som en ny type proteksjonisme fra industrilandenes side.

Jeg vil videre legge til at Regjeringen vil intensivere sin innsats med å identifisere nye produkter og varer som kan være aktuelle eksportvarer fra land i MUL-kategorien. Både faglig og finansiell bistand vil bli brukt i den sammenheng.

Marit Arnstad (Sp): Jeg tror det er grunn til å minne om at det her er snakk om import av mat fra et regime som bryter med helt grunnleggende menneskerettigheter, som fører krig mot sine egne, en krig som har ført til matmangel i landet, selv om landet i utgangspunktet er rikt på ressurser.

Landbruksministeren har sagt at økt matimport fra u-land skal være et ledd i vårt arbeid for internasjonal solidaritet. Når det gjelder andre deler av norsk nord-sør-politikk, målrettes den nettopp for å sikre at samarbeidet får en klar fattigdomsorientering, og at det kommer den alminnelige borger til gode med hensyn til levekår og sosial utvikling. Men når det gjelder handel, settes det ingen betingelser. Det Regjeringa nå i realiteten gjør, er å toe sine hender i forhold til et regime som driver med krigføring mot landets egne innbyggere. Kirkens Nødhjelp og Norsk Folkehjelp har bedt om at det innføres kjøreregler for matimport fra u-land nettopp for å hindre slike utslag som vi nå ser. Senterpartiet har ment det samme, her trengs det kjøreregler. Spørsmålet er da om Regjeringa er villig til å innføre slike kjøreregler, eller om det er en ren liberalistisk tenkning som skal gjelde.

Statsråd Grete Knudsen: Når det gjelder Statkorns kjøp av 20000 tonn korn fra Sudan, synes det fra representanten Arnstads side å være meget kritikkverdig fordi Sudan er preget av både matmangel og borgerkrig.

Jeg skal ikke gå inn på en debatt om matmangel eller ikke i den sammenheng, men blant annet i Røde Kors' rapporter sies det at hovedproblemet i Sudan har å gjøre med selve distribusjonen av maten, og ikke totalmengden som sådan. Det er ikke for ingenting at man nå stadig oftere bruker uttrykket « Trade, not Aid », for det bygger på en erkjennelse av at den eneste farbare veien for å sikre u-landene en reel mulighet til å ta ansvar for sin egen fremtid, vil være å øke deres muligheter for deltakelse i den internasjonale handel.

Marit Arnstad (Sp): Sudan er i utgangspunktet et rikt land. Hovedproblemet i Sudan er et regime som fører krig mot sine egne, en krigføring som fører til matmangel i landet. I en slik situasjon velger vi å importere matkorn fra landet som vi bruker til å fôre opp griser i Norge. Det er problemstillinga i et nøtteskall.

Senterpartiet er positiv til å bidra til økt u-landsimport, men det må være mulig å bruke en viss porsjon av sunn fornuft når det gjelder den type import. Importen må kunne bidra til en positiv utvikling og til bedrede levekår for den alminnelige borger i de land det gjelder. Dersom det er en generell liberalisering av handel med mat Regjeringa ønsker, kan en forstå tanken bak en slik import, men Regjeringa har jo sagt sjøl at dette skal være et ledd i arbeidet for internasjonal solidaritet. Og synes virkelig statsråden at det er et godt uttrykk for internasjonal solidaritet at vi importerer matkorn fra et land der det faktisk er matmangel i deler av landet, og der grunnleggende menneskerettigheter blir brutt? Ser ikke statsråden behov for kjøreregler og en målretting når det gjelder u-landsimporten, som rent generelt bør økes?

Statsråd Grete Knudsen: Jeg viser igjen til FAO-rapporten, som klart viser at handel gir utvikling. Det er ikke noe negativt med handel - « handel » blir av enkelte omtrent fremstilt som et skjellsord.

Punkt 1: Senterpartiet er for mer handel.

Punkt 2: Det synes nesten som det ikke er et eneste land som verken moralsk eller utviklingsmessig kan komme på høyde med Senterpartiet, i hvert fall når det dreier seg om landbruksvarer - hvis det er det man har å eksportere.

Og punkt 3: Det er faktisk innenfor landbruksområdet disse landene har noe å handle med for å utvikle seg.

Presidenten: Vi går så til spørsmål 26.