Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har følgende spørsmål til sosialministeren:

Finans- og planavdelingen i Oslo kommune har sammenlignet innvandrernes og nordmenns bruk av sosialhjelp. Innvandrerne får utbetalt langt høyere beløp og over lengre tid enn nordmenn. Denne forskjellsbehandlingen kan gi grunn for rasistiske holdninger.

Hva vil statsråden foreta seg for å redusere og fjerne denne forskjellsbehandlingen?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Representanten Hedstrøm viser i sitt spørsmål til en analyse som er gjort av sosialstatistikken for 1992 i Oslo kommune, som ganske riktig viser store ulikheter mellom norske sosialhjelpsmottakere og sosialhjelpsmottakere med bakgrunn fra land utenom Vesten. Jeg er likevel ikke enig i at denne statistikken gir grunnlag for å si at det ved Oslo kommunes sosialkontor foregår en forskjellsbehandling mellom nordmenn og personer med innvandrerbakgrunn. Myter er farlige. Det er derfor viktig at vi går bak tallene i statistikken.

Sosialtjenesteloven bygger på en individuell vurdering av hver enkelt søkers behov. Samtidig legger kommunene i stor grad til grunn kommunalt vedtatte satser for beregning av livsopphold, som varierer blant annet ut fra husholdets størrelse. Satsene og de vurderinger som legges til grunn, er i utgangspunktet like for alle søkere, uansett nasjonalitet. Felles for alle sosialhjelpsmottakere er at de har dårlig samsvar mellom inntekter og utgifter. Analysen fra Oslo kommune viser at problemene for innvandrere og norske/vestlige sosialhjelpsklienter er nokså forskjellige. For innvandrere, og spesielt personer med flyktningbakgrunn som har kommet til landet de senere årene, er problemet først og fremst å få innpass på arbeidsmarkedet. Disse har ikke rett til arbeidsledighetstrygd og er derfor henvist til å leve av sosialhjelp. Dette gjelder også i forhold til andre trygder, som innvandrere vil ha opptjent liten eller ingen rett til. Av norske sosialhjelpsmottakere er det ca. 45 pst. som har en trygdeytelse i « bunnen » og sosialhjelp som en supplerende ytelse. Dette gjelder bare 25 pst. av innvandrerne.

Norske/vestlige sosialhjelpsmottakere er i stor utstrekning enslige, eller enslige forsørgere. Bare 8 pst. av norske sosialhjelpsmottakere er gifte.

Innvandrernes situasjon er en annen. Av disse er hele 44 pst. gifte, og en stor andel har barn, mange har flere barn enn det som er vanlig i norske familier. Det er bare en person pr. familie som er registrert som sosialhjelpsmottaker, og for innvandrere vil dette oftere bety at det er flere som forsørges av stønaden enn det som gjelder for norske mottakere. Av den grunn vil stønaden også bli beregnet høyere. I mange innvandrerkulturer er det uvanlig at kvinner har lønnet arbeid.

Både sosialhjelp og trygdeordninger som inntektssikring vil bli drøftet i meldingen om velferdsordningene som kommer nå i vårsesjonen.

Jeg vil understreke til slutt at jeg ser det som svært viktig at innvandrere skal komme i arbeid og bli i stand til å forsørge seg selv, og ikke i år etter år være avhengig av sosialhjelp.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.

Vi har en rekke eksempler på at asylsøkere og flyktninger får en annen behandling enn nordmenn i de tilfellene nordmenn ikke har noe fortrinn.

I 1990 utførte Riksrevisjonen stikkprøvekontroll i en del norske kommuner og fant at asylsøkere og flyktninger fikk utbetalt langt større beløp over lengre tid og til andre formål enn det de har krav på, og kanskje ut fra noen av de grunnene som statsråden var inne på. Mange trodde myndighetene ville gripe fatt i dette, men det kommer stadige meldinger, selv om det har gått fem år, som viser at forholdene er like ille som før. Og jeg skal ta et par eksempler.

I fattige Rælingen kommune i Akershus kunne man etter en grundig gjennomgang i fjor finne at 29 pst. av sosialhjelpsutbetalingen gikk til denne gruppen, selv om de bare er 5 pst. av befolkningen, og dette blir karakterisert som kommunens økonomiske problem, det utarmer resten av kommunen, slik at kommunen ikke kan følge opp de oppgavene den skal. Og i den ferske undersøkelsen fra finans- og planavdelingen i Oslo fant man at innvandrerne fra den tredje verden fikk utbetalt i reelle tall 70 pst. mer.

Mener ikke statsråden at det nå må ryddes opp med bakgrunn i disse eksemplene, både ut fra en rettferdighetsbetraktning og som et grunnlag for å få redusert rasistiske holdninger i befolkningen?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Jeg vurderer det egentlig slik at jeg er uenig i den premiss som spørsmålsstilleren legger til grunn, da jeg mener det ikke er godtgjort gjennom undersøkelser at det foregår en systematisk forskjellsbehandling til fordel for innvandrere. Det er nettopp derfor jeg fant det nødvendig i mitt svar å gå inn bak statistikken; for bare ved å sammenligne utbetalinger eller regne prosentandel av utbetalinger til en enkel gruppe får man ikke svaret på hvorfor. Det er vedkommendes livssituasjon, der man er uten enhver annen rettighet, som gjør at innvandrere i større grad enn de norske sosialhjelpsmottakerne er ensidig avhengig av sosialhjelp og naturligvis derfor tar ut en forholdsvis større del av sosialhjelpen. I bunnen for systemet vårt når det gjelder sosialtjenesteloven og sosialhjelp, ligger en individuell vurdering til grunn. Jeg vil tro - til tross for enkelteksempler som nok kan dokumentere og vise at det lokale skjønnet ikke har fungert godt nok - at i det store og hele følger kommunene det som er intensjonene i sosialtjenestelovgivningen.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for tilleggssvaret. Det er kanskje mulig at jeg ikke har uttrykt meg klart nok, men jeg skal gi konkrete eksempler på hvordan dette fungerer.

Støtten til etablering og underhold til flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag har ikke vært behovsprøvet - jeg understreker det - slik praksis er for norske borgere. Det har ført til at millionærer har kunnet få støtte på samme nivå som de som er uten midler. I realiteten har dette vært et misbruk av samfunnsmidler og en diskriminering overfor norske hjelpetrengende, som ofte må være helt ubemidlet for å få sosialhjelp. Vil denne urimelige særbehandling og mulighet for misbruk av samfunnsmidler bli rettet opp fra Regjeringens side? Det gjelder altså dette med behovsprøving.

Statsråd Hill-Marta Solberg: Jeg må få presisere at det som går på sosialtjenesteloven, inneholder et grunnleggende prinsipp om individuell vurdering som egentlig inkluderer en ganske sterk behovsprøving. Det blir alle sosialhjelpsmottakere underlagt. Representanten Hedstrøm peker på at norske sosialhjelpsmottakere må være omtrent ubemidlet for å få sosialhjelp, men det er ikke tilfellet, da 45 pst. av de norske sosialhjelpsmottakerne har en annen trygdeytelse i bunnen som kanskje det viktigste inntektsgrunnlaget de har å leve av, og må skjøte på med sosialhjelp.

Møtet slutt kl. 14.55.