Tove Kari Viken (Sp): Jeg har følgende spørsmål til sosialministeren:

Vil statsråden medvirke til at ordningen med personlige assistenter for funksjonshemmede utvides slik at også barn kan benytte seg av et slikt tilbud og at familiemedlemmer kan fungere som personlige assistenter?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Som ledd i « Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede for 1994-1997 » er det i 1994 og i 1995 bevilget 6 millioner kr som tilskudd til kommuner som ønsker å delta i en prøveordning med personlige assistenter.

Prinsippet om brukerstyring er grunnleggende for prøveordningen. Målet er at ordningen skal bidra til selvstendiggjøring, og at brukerne av ordningen kan være arbeidsledere for de personlige assistentene.

Ordningen skal gå inn som en del av de samlede kommunale omsorgstjenestene, som en alternativ organisering av praktisk bistand eller lov om sosiale tjenester. Ordningen gir brukeren mer styring med tjenestenes organisering og innhold, og dermed større fleksibilitet og selvstendighet.

Departementet har utarbeidet retningslinjer for kommunenes søknad om stimuleringstilskudd til forsøksordningen. Det kan søkes om tilskudd for barn fra og med 10 år, og det er ingen øvre aldersgrense.

I retningslinjene heter det videre at foreldre eller andre nære pårørende ikke skal være personlige assistenter. Det er fordi det er sentralt for ordningen at brukerne skal være arbeidsledere for de personlige assistentene. Det vil ikke falle naturlig at et barn er arbeidsleder for sine foreldre. Ordningen med omsorgslønn er ment å fange opp tilfeller der nære pårørende utfører omsorgsoppgavene.

I retningslinjene for forsøksordningen er det åpnet for at pårørende kan være arbeidsledere for personlige assistenter for barn, unge og psykisk utviklingshemmede. Målet er imidlertid at ordningen skal bidra til selvstendiggjøring med sikte på at brukeren selv etter hvert kan være arbeidsleder.

Retningslinjene er utarbeidet for forsøksperioden og i forhold til en bevilgning på 6 millioner kr. Det er viktig at vi i forsøksperioden får en reell utprøving av hovedelementene i ordningen. Jeg finner det derfor ikke riktig å endre retningslinjene nå før vi har vunnet mer erfaring med ordningen.

Tove Kari Viken (Sp): Bakgrunnen for spørsmålet mitt er at alvorlig syke barn heller ønsker å ha sine nærmeste til å pleie seg enn tilfeldige kommunale hjelpere. Men ofte ser ikke familien seg i stand til dette av økonomiske grunner. Problemet har også noe sammenheng med mitt neste spørsmål om omsorgslønn.

Prøveordningen med personlige assistenter gjelder for funksjonshemmede over 10 år. Som statsråden sa, er det de funksjonshemmede som skal være arbeidsledere, men familien kan også være ledere. I dag er det ikke anledning til at familien kan fungere som personlige assistenter. Jeg mener at ordningen bør være så fleksibel som mulig, slik at en kan hjelpe den enkelte på best mulig måte ut fra det behovet de har. Derfor bør det ikke være noen begrensninger i forhold til hvem som kan være personlige assistenter.

Vil statsråden medvirke til en utvidelse av ordningen, eller eventuelt andre ordninger med personlige assistenter som gir rom for en mer fleksibel løsning innenfor denne ordningen? Vil det bli snakk om at ordningen med personlige assistenter skal lovfestes som en rettighet?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Jeg vil få understreke at en del av det som ligger i tilleggsspørsmålet fra representanten, egentlig belyser sider av tjenestetilbudene som først og fremst skal ivaretas av andre ordninger. Jeg nevnte i mitt første svar ordningen med omsorgslønn. I tillegg er det også slik at folketrygden har en ordning med forhøyet hjelpestønad for funksjonshemmede barn som er under 18 år, og som har betydelig behov for ekstra tilsyn og pleie. Denne stønaden gis når et barn har en varig lidelse og et betydelig større behov for tilsyn og pleie enn det som gir rett til vanlig hjelpestønad.

Så til selve forsøket med personlige assistenter, som vi nå har i gang: En del av de spørsmålene som reises fra Tove Kari Viken, er det vi håper vi skal få svar på gjennom en forsøksordning. Ordningen har i dag vært i funksjon i et halvt år. Jeg synes det er for tidlig å gå inn og justere på retningslinjene før vi vinner litt erfaring. Det er først etter at de erfaringene er vunnet, at vi må vurdere om ordningen eventuelt skal utvides. Jeg utelukker slett ikke det, men vi må først innhente de erfaringene vi får gjennom forsøket. Da først kan vi også vurdere om dette bør være rettighetsfestet.