Stortinget - Møte onsdag den 1. februar 1995
Spørsmål 30
Siri Frost Sterri (H): På vegne av kollega Erna Solberg har jeg følgende spørsmål til helseministeren:
I VG 26. januar 1995 opplyses det at helsepersonell ved sykehusene skal detaljert føre opplysninger blant annet om seksuell legning i protokoll/journal ved svangerskapsavbrudd. Spørsmålene synes unødvendig detaljerte, svært personlige og lite relevante for spørsmålet om abort.
Kan helseministeren orientere om behovet for slike detaljerte rapporter?
Statsråd Werner Christie: Arbeidet med utvikling av ny standard journal ved svangerskapsavbrudd har pågått over lengre tid. Det var blant annet et resultat av en henvendelse fra Norsk Gynekologisk Forening. Målet var å få til et enhetlig, sikkert og forenklet journal-, protokoll- og meldesystem for hele landet, der hovedvekten er lagt på å
- sikre personvernet - sikre at intensjonen i lov om svangerskapsavbrudd om informasjon og rådgivning blir gjennomført
- sikre at prevensjonsveiledning blir gjennomført
- effektivisere kontorrutinene
- sikre kvaliteten på data som blir registrert - noe jeg skal komme tilbake til
Det nye skjemaet tjener dermed to formål: for det første at journal og protokoll er i overensstemmelse med forskrifter til lov om svangerskapsavbrudd, lov om leger § 25 og § 43 samt forskrifter om leges og helseinstitusjons journal for pasient. For det andre har det vært et mål å utvikle ett skjema som på en rasjonell måte for sykehusene ivaretar alle de nevnte hensyn på en ryddig og likeverdig måte for alle pasienter og alle sykehus.
Før det ble fattet endelig vedtak om innføring av ny standardisert journal og protokoll, har utkastet vært til utprøving ved seks sykehus i Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Rogaland. Erfaringene fra utprøvingsperioden har vært overveiende positive, men mindre forslag til korrigeringer er innarbeidet i det endelige skjema.
På denne bakgrunn er ny journal og protokoll ved svangerskapsavbrudd innført på landsbasis fra 1. januar 1995.
Til det aktuelle spørsmålet vil jeg si følgende:
Krav til innhenting av informasjon i forbindelse med svangerskapsavbrudd er nedfelt i forskrift til loven. I den nye journal og protokoll er det tatt hensyn til lov om registrert partnerskap av 30. april 1993 nr. 40. Som en konsekvens av denne loven vil spørsmål om sivilstand også kunne gi registrert partnerskap som svar. Muligheten for å kunne opplyse om en lovregulert samlivsform må ikke forveksles med kartlegging av seksuell legning.
I henhold til lov om svangerskapsavbrudd § 1 skal samfunnet sørge for at alle får seksualopplysning, kunnskaper om samlivsspørsmål og tilbud om familieplanlegging for derved å skape en ansvarsbevisst holdning slik at antall svangerskapsavbrudd blir lavest mulig.
Innhenting av bakgrunnsdata om kvinnens yrkesaktivitet og samboerforhold har til hensikt å gi kvinnene tilbud om målrettet og adekvat rådgivning og informasjon. Analysen av de anonymiserte svarene skal også danne basis for å kunne iverksette målrettede, differensierte og relevante primærforebyggende tiltak mot grupper i befolkningen i henhold til Regjeringens handlingsplan for forebygging av uønskede svangerskap og i henhold til behovene i de ulike gruppene.
Dersom sykehusets rutiner er i samsvar med gjeldende regler når det gjelder behandling og oppbevaring av pasientopplysninger, skal dette sikre at ingen andre enn de som har direkte behandleransvar i forhold til kvinnen, får tilgang til personopplysninger. Når sykehuset videresender journal og protokoll til Statens helsetilsyn via fylkeslegen, er de personidentifiserbare data sladdet.
Intensjonen med den nye journalen og protokollen er å bidra til å sikre kvinnens rettigheter i henhold til lov om svangerskapsavbrudd, sikre forsvarlig medisinsk behandling og å innfri blant annet Stortingets ønske om å utvikle bedre svangerskaps- og abortforebyggende tiltak.
Siri Frost Sterri (H): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg har i og for seg forståelse for behovet for effektivisering og standardisering, men jeg går ut fra at også statsråden ser at det kan være svært sensitive spørsmål som her blir stilt til en kvinne i en svært vanskelig situasjon. Ikke bare er det spørsmål om hva slags samliv kvinnen lever i, det er spørsmål om det er den faste partneren som er barnefaren, eller om det eventuelt er en annen, det er spørsmål om tidligere aborter, provoserte eller spontanaborter, osv. Problemet oppstår selvfølgelig her mellom behovet for effektivisering og samtidig behovet for personvern så lenge slike svært sensitive opplysninger skal gis fra kvinnen. For at hun skal få en skikkelig behandling mens hun er inne på sykehuset, må jo svært mange få tilgang til opplysningene. Tilleggsspørsmålet blir derfor om statsråden vil vurdere å koble de forskjellige typer opplysninger fra hverandre, slik at det som går på mer følsomme opplysninger, kan holdes for svært få personer, og det som angår situasjonen under behandling, skilles fra disse.
Statsråd Werner Christie: En pasients journal på sykehus vedkommer kun dem som har direkte med pasientens behandling å gjøre. I prinsippet skal derfor alle disse opplysningene kun komme dem til kjennskap som har direkte med pasienten å gjøre. Også innad på sykehus er det stor oppmerksomhet omkring taushetsplikten og bevaring av personvernet og integriteten i forhold til bruk av journaler. Praksis på dette området strammes derfor stadig inn, og skjemaet er også utformet med tanke på dette. Det kan selvfølgelig diskuteres hva som er nødvendig informasjon, men vi vet at klager i helsevesenet ikke minst går på manglende grundighet fra legers side når det gjelder å skaffe seg bakgrunnsinformasjon og forståelse av pasientens totale situasjon og også når det gjelder å gi fullstendig informasjon tilbake omkring alle forhold rundt det inngrepet som skal utføres, og den medisinske situasjon pasienten er i. Derfor er mange av disse opplysningene nødvendige i en medisinsk sammenheng.
Siri Frost Sterri (H): Jeg oppfattet av tilleggssvaret fra statsråden at han også uttrykker en viss bekymring når det gjelder at så følsomme spørsmål kan bli forsvarlig sikret, ikke minst av personvernhensyn. Det er jo nettopp noe av problemet her. Det jeg kunne tenke meg å høre om statsråden ville vurdere, var å skille disse opplysningene på to separate ark, slik at de opplysningene som er nødvendig for behandlingen i sykehus - det angår jo opptil mange personer - på en måte kan følge pasienten, mens andre og mer følsomme opplysninger som har helt andre behov, kan kobles fra de andre. Derved sikrer man at at personvernhensyn ivaretas. Mitt siste spørsmål til statsråden er om han vil vurdere å koble disse skjemaene fra hverandre.
Statsråd Werner Christie: Jeg står med skjemaet foran meg her. Som representanten Frost Sterri kanskje vil kjenne til, er denne journalen som foreligger på et A4-ark, nettopp basert på gjennomslagsteknikk, slik at kun det første arket som følger journalen, inneholder personidentifiserbare opplysninger. Alle de øvrige opplysningene er helt nøytrale og identifiserer ikke på noen måte pasienten.
Nå kan det selvfølgelig diskuteres hvilke opplysninger som er nødvendige i klinisk sammenheng og bør følge journalen, men dette er nokså grundig vurdert gjennom praksis på flere sykehus under forsøket med og tilretteleggingen av dette skjemaet. Jeg forutsetter at man der nettopp har lagt vekt på å finne det nødvendige minimum av sensitive opplysninger. Men vi vil selvfølgelig, slik representanten anmoder om, følge praksis med dette skjema og løpende evaluere bruken av det og innholdet i det når vi nå får erfaring etter som det kommer i bruk.
Presidenten: Me går attende til spørsmål 4.