Reidar Johansen (SV): Jeg vil få stille statsråden følgende spørsmål:

For kort tid siden ble en kaptein på et norsk skip oppsagt fordi han valgte å søke nødhavn. Været var hardt og skipet tok inn vann. Ansvaret for skipets sikkerhet hviler suverent på skipsføreren.

Vil statsråden vurdere å reagere overfor rederiet for å statuere et eksempel overfor rederier som på denne måten svekker skipsføreres autoritet og dermed øker risikoen for skipsfartsulykker og miljøkatastrofer?

Statsråd Grete Knudsen: Sakens foranledning var at skipet, som utførte oppdrag på Statfjord-feltet, etter skipsførerens beslutning avbrøt oppdraget og gikk inn til Ågotnes. Skipsførerens beslutning var basert på en konstatert lekkasje i en ballasttank og et værvarsel som lød på sterk storm i området. Etter mine opplysninger hadde 24 tonn vann lekket inn i skipet. Hensikten med å søke havn var å ivareta besetningens liv og helse, hindre eventuell forurensning av det marine miljøet og foreta en inspeksjon og mulig reparasjon av lekkasjen. Skipet er på ca. 20000 tonn dødvekt med en besetning på 35 og tilhører et nederlandsk eid rederi i Stavanger.

Dagen etter at skipet var kommet i havn, ble skipsføreren gitt avskjed og måtte umiddelbart forlate skipet. Rederiets begrunnelse for avskjeden var at skipet etter rederiets vurdering ikke på noe tidspunkt var i eller kunne ha kommet i fare.

I en rekke tilfeller er det nødvendig for skipsføreren å kunne handle uten å innhente instruks fra rederiet, enten fordi tiden ikke tillater det eller fordi rederiet ikke har mulighet til å vurdere alle sider av situasjonen.

Det er et gjennomgående trekk i sjøfartslovgivningen at skipsføreren har det fulle ansvar for skipets og de ombordværendes sikkerhet, og derfor myndighet til å treffe nødvendige avgjørelser.

I henhold til sjødyktighetsloven § 106 er det skipsførerens ansvar å overholde bestemmelsene som er gitt til sikring av skipets sjødyktighet og til ivaretakelse av de ombordværendes sikkerhet. Loven § 2 beskriver nærmere når et skip er sjøudyktig.

Jeg vil videre vise til sjøloven § 131, der det fremgår at skipsføreren skal gjøre det som står i dennes makt for å holde skipet i sjødyktig stand. Kommer skipet i havsnød, plikter han i henhold til loven § 135 å gjøre det samme for å redde de ombordværende og bevare skip og last.

Etter flere havarier som førte til totalforlis og betydelig forurensning som følge av at skipsføreren følte seg forpliktet til å avvente rederiets vurdering og disposisjoner, vedtok IMO i 1979 en resolusjon hvor det sterkt fremholdes at skipsføreren ikke fra noe hold må pålegges begrensninger i sin handlefrihet i forbindelse med skipets sikkerhet og vern av det marine miljø. Dette er også stadfestet i den nye ISM-koden basert på en IMO-resolusjon fra 1994.

Representanten Johansen spør om jeg vil reagere overfor rederiet. I den aktuelle saken har Sjøfartsdirektoratet tilskrevet rederiet med en redegjørelse om skipsførerens ansvars- og myndighetsområde. På bakgrunn av at sjømannslovens regler om uberettiget avskjed også gjelder skipsfører, har Norsk Sjøoffisersforbund innledet forhandlinger med rederiet med sikte på å få avskjedigelsen omgjort.

Reidar Johansen (SV): Den vurdering den aktuelle skipskapteinen foretok, kunne, overført på en rekke andre skipsepisoder og tragedier i nær og fjern fortid, ha vært forskjellen på sikker skipsfart og tragedier.

Dette rederiets opptreden overfor denne kapteinens handling er etter SVs oppfatning i strid med enhver fornuft. Den er etter vår oppfatning også i strid med norsk lov. De krav rederiet i realiteten stilte til denne kapteinen, var at han skulle bryte norsk lov for å oppfylle rederiets ønsker og mål.

Det er bra med en redegjørelse til rederiet om norsk lov, men spørsmålet er: Deler departementet den vurdering at rederiet gjennom sin opptreden faktisk har opptrådt i strid med norsk lov, og vil departementet ta konsekvensen av det?

Statsråd Grete Knudsen: Som kjent har Regjeringen lenge arbeidet med å heve utdanningsnivået om bord på norske båter. Vi har gjennom Sjøfartsdirektoratet klart gjort kjent for rederiet hvordan den norske loven er å forstå i forbindelse med det denne skipsføreren utførte i den angjeldende situasjon.

Denne saken kan komme til å ende i en rettssak i og med at organisasjonen til skipsføreren har gjort forberedelser til dette i forhold til rederiet, og da finner jeg det uriktig at jeg skal gå inn i denne saken konkret.

Reidar Johansen (SV): I dette tilfellet er det vel de enkelte rederienes kunnskapsnivå som bør heves, ikke sjøfolkenes.

Kapteinens ansvar i forhold til norsk lov er udiskutabelt. Kapteinen har opptrådt fullt i samsvar med intensjonene i loven. Spørsmålet er: Hvordan har rederiet opptrådt, og, ikke minst, hvilken beskyttelse har den enkelte tilsatte om bord i norske og norskregistrerte skip?

Statsråden er fullt klar over at Stortinget ved behandlingen av arbeidsmiljøloven bad om å få vurdert en tilpasning og overføring av arbeidsmiljøloven til også å gjelde sjøfolk. I dette tilfellet ville det særskilt gjelde oppsigelsesvernet, som i denne saken helt klart kan dokumenteres ikke er tilfredsstillende. Når vil departementet få i gang det arbeid Stortinget har bedt om i forhold til arbeidsmiljøloven og sjøfolk?

Statsråd Grete Knudsen: Til det siste Reidar Johansen tok opp her, kan jeg si at vi raskt skal komme tilbake med en prosedyre for det videre arbeidet.

Når det gjelder den konkrete saken som spørsmålet dreier seg om, vil jeg påpeke at den skipsføreren det her er tale om, har den kompetansen og det utdanningsnivået som vi ønsker for våre sjøfolk. Samtidig har rederiet i denne situasjonen gjort oppmerksom på at det ikke deler sin skipsførers syn. Dette kan derfor bli innledningen til noe som kan bli en sak, og da er det ikke riktig for en statsråd å gå inn i den konkrete saken.