Einar Steensnæs (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til finansministeren:

En rekke eldresentra tilbyr hår- og fotpleietjenester som en naturlig del av senterets samlede tjenestetilbud. Sentrene stiller både lokaler og utstyr gratis til disposisjon slik at de eldre slipper med en liten egenandel for disse tjenestene. Men i enkelte tilfeller har skattemyndighetene krevet merverdiavgift av slike tjenester.

Mener finansministeren at dette er en rimelig tolkning av lovverket?

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Etter gjeldende regelverk er hårpleie, frisørvirksomhet og skjønnhetspleie avgiftspliktig virksomhet. Skjønnhetspleie omfatter også visse typer fotpleietjenester. Alle næringsdrivende som driver omsetning av slike avgiftspliktige tjenester, skal beregne merverdiavgift av vederlaget dersom omsetningen overstiger 30000 kr i løpet av en 12-månedersperiode. Stat, kommune og institusjoner som eies eller drives av stat og kommune, er på samme måte som private næringsdrivende avgiftspliktige når de driver omsetning av slike avgiftspliktige tjenester.

Merverdiavgiften er ment å være en avgift på forbruk i vid forstand. Det kan svekke nøytraliteten i systemet dersom ulike tjenesteytere får ulik avgiftsbelastning. Jeg vil her blant annet vise til den omfattende debatten vi har hatt i Stortinget omkring spørsmålet om konkurransevridning mellom offentlig og privat sektor i forbindelse med merverdiavgiften. Videre er sjølsagt merverdiavgiften en svært sentral inntektskilde for staten.

Jeg kan på den bakgrunn ikke se at det foreligger sterke grunner for særordninger på dette området dersom de alminnelige vilkår i merverdiavgiftsloven er oppfylt og avgiftsplikten er i samsvar med lovens formål. En er nødt til å være såpass firkantet - kall det gjerne det - i disse spørsmålene, for her har en et klart regelverk å gå etter, hvor det kan skapes betydelig presedens dersom en åpner for unntak fra den generelle avgiftsplikten i spesielle tilfeller.

Einar Steensnæs (KrF): Jeg vil takke statsråden for svaret, som var klart og entydig, men dessverre svært negativt for de som driver slik virksomhet.

Statsråden nevnte skjønnhetspleie som en tjeneste som innbefatter hårpleie og fotpleie. Ved disse eldresentrene ser man faktisk både fotpleie og hårpleie som en del av det totale helsetilbudet. Det gir god mentalhygiene å opprettholde bra standard på personlig pleie. Lokaler og utstyr stilles gratis til disposisjon, slik at prisen mer må kunne betraktes som en egenandel, som for eksempel ved legekonsultasjon.

Eldresentrene fører altså kontroll med de besøkende, derfor er ikke dette vanlig kommersiell virksomhet. Jeg vil derfor spørre statsråden om han ut fra en slik betraktning vil kunne vurdere å unnta denne type aktivitet fra normal merverdiavgift, fordi det da hører inn under det totale helsetilbudet ved disse sentrene.

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Jeg forstår veldig godt bakgrunnen for spørsmålet fra representanten Steensnæs, særlig ut fra det han nå var inne på, men jeg må nok skuffe i den forstand at en her må være klar over at det er vanskelige avgrensningsordninger, jf. den diskusjonen vi har hatt i Stortinget ved flere anledninger om forholdet mellom privat og offentlig virksomhet der en har fått konkurransevridninger som følge av at det er ulik avgiftsbelastning.

Men jeg har ingenting imot å vurdere spørsmålet ytterligere i lys av den innfallsvinkelen som representanten Steensnæs nå hadde, men jeg må nok innrømme at det er en vanskelig sak.

Einar Steensnæs (KrF): Jeg takker igjen statsråden for svaret, og må innrømme at det er en positiv utvikling i holdningen hos statsråden på dette punkt.

Til hjelp for statsråden vil jeg vise til avgjørelser tatt av Oslo fylkesskattekontor i brev av 2. juni 1987, hvor man etter en samlet vurdering, som det heter, har kommet til at et eldresenter ikke kan anses som næringsdrivende og derfor ikke skal betale merverdiavgift for en slik virksomhet. Også Skattedirektoratet har i brev til Oslo kommune, datert 4. april 1986, gjort tilsvarende vurderinger, og når det gjelder Torshov-Åsen-Sandaker eldresenter, har det uttalt at de ikke er registreringspliktige og derfor ikke skal svare merverdiavgift på omsetning av hårpleietjenester.

Jeg skal med glede overlate mine notater til statsråden, slik at han kan bruke dem som et grunnlag for videre vurdering.