Marit Arnstad (Sp): Jeg skal få lov å stille følgende spørsmål til utenriksministeren:

I løpet av 1995 skal FN revidere landmineprotokollen i våpenkonvensjonen av 1980. Utlegging av landminer rammer vilkårlig, og tusenvis av mennesker blir drept eller skadd av slike miner hvert år.

Vil Norge i forbindelse med en revisjon av landmineprotokollen arbeide for et totalforbud mot bruk av antipersonellminer?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Regjeringen ser bruk av miner mot sivilbefolkningen som et av vår tids største humanitære problemer. Vi har derfor lenge arbeidet mot enhver bruk av antipersonellminer mot sivile og tatt initiativ til en omfattende minerydding sammen med humanitære organisasjoner.

I arbeidet for å styrke landmineprotokollen går vi inn for tiltak som vil ha størst mulig effekt raskest mulig i de områder der miner utgjør et problem. Et mindretall av verdens stater har sluttet seg til protokollen. Forslag om totalforbud får knapt noen støtte og ville gjøre det vanskeligere å få oppslutning om forslag som faktisk vil redde sivile liv.

Regjeringen arbeider for et forbud mot miner som ikke kan oppdages, og som ikke ødelegger seg selv etter en viss tid. Vi ønsker totalforbud mot minefeller, særlig de som lokker barn og voksne i livsfarlige situasjoner, og mot vilkårlig utplassering av miner fra for eksempel fly og artilleri, som nå er en teknisk mulighet. Vi ber om en effektiv kontrollmekanisme, der granskning bør kunne settes i gang omgående ved mistanke om brudd på bestemmelsene. Etter vårt syn bør også konvensjonen utvides til interne væpnede konflikter, ettersom det er i borgerkriger de fleste barn, kvinner og menn drepes eller lemlestes av miner.

Marit Arnstad (Sp): Jeg takker for svaret.

Jeg er enig i at bruk av miner mot sivilbefolkningen er et av vår tids største humanitære problem. Hvert år lemlestes over 200000 mennesker av mineeksplosjoner, og mer enn 100 millioner miner er utplassert rundt omkring i verden. Norske hjelpeorganisasjoner bruker i dag millionvis av kroner til å rydde områder for antipersonellminer, som i overveiende grad rammer sivilbefolkningen. Derfor synes jeg det er et viktig og berettiget krav som hjelpeorganisasjoner fra hele verden nå er enige om, nemlig at det må arbeides for et totalforbud. Jeg har vanskelig for å forstå at det skal være umulig å ta opp det kravet. Dersom en hadde som utgangspunkt at det en sa, var urealistisk fra starten av, ville det ikke bli tatt så veldig mange initiativ i utenrikspolitikken.

Sverige har tatt opp denne saken og vil arbeide for et totalforbud. Dersom viljen er til stede i Norge, må jeg spørre hva det er som vil være til hinder for at en sammen med Sverige tok et initiativ og bad om et totalforbud mot bruk av den typen miner.

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Regjeringen er for sin del overbevist om at dersom en ikke velger en linje som går ut på å få resultater på kort sikt på de viktige områdene jeg har gjort rede for, vil vi stange hodet i en mur og ikke få de ønskede kortsiktige resultater. Samtidig er det grunn til å understreke at landminer i mange år har inngått som ledd i mange lands forsvarskonsept, uten at det har brakt oss opp i de problemene som vi har i den tredje verden. Representanten kan for eksempel konsultere sine partifeller i forsvarskomiteen og vil få vite at landminer også spiller en rolle i forsvaret av Norge, uten at det noen gang har reist de spørsmål som representanten nå berettiget reiser når det gjelder den tredje verden og håndteringen av tilsvarende spørsmål der. Med andre ord: Vi tror at det er mye bedre å formålsrette diskusjonen mot de spørsmål som jeg nevnte i mitt svar, framfor å ta en langt større diskusjon som har minimal sjanse for oppslutning internasjonalt.

Marit Arnstad (Sp): Jeg er ikke uenig med utenriksministeren i at en også må arbeide på kort sikt, men det bør være mulig å kombinere arbeidet på kort sikt med et arbeid når det gjelder å få et totalforbud. Det er positivt at Norge går inn for en skjerping, men jeg har vanskelig for å forstå argumentene i forhold til norsk forsvarsevne. Jeg er klar over at miner inngår i mange lands forsvar, men det kan ikke være avgjørende. De humanitære hensyn bør veie tyngre enn hensynet til et lands forsvarsevne.

Jeg må også si at det er vanskelig å skille mellom de tiltakene en nå foreslår, og det å arbeide for et totalforbud. Kanskje er et totalforbud den eneste muligheten til virkelig å få redusert bruk av den type miner. Jeg vil oppfordre til at en på kort sikt arbeider for en skjerping, og på lang sikt arbeider for et totalforbud. Jeg ser ingen motsetning mellom disse to tingene.