Arne Haukvik (Sp):

Langbølgesendaren Oslo Kringkaster, Kløfta, vart nedlagd 2. januar 1995 etter ordre frå NRK. Denne avgjerda er av mange grunnar uforståeleg. Driftskostnadene var små, og seinast i fjor vart det investert 1,5 millioner kr i m.a. reserverør.

Kan statsråden få vurdert denne saka på ny, da mange lyarar har fått dårlegare mottakstilhøve?

Statsråd Åse Kleveland: Jeg har bedt Norsk rikskringkasting om å redegjøre for årsaken til at den såkalte Kløfta-senderen ble lagt ned.

Kløfta-senderen ble bygd i begynnelsen av 1950-årene og er således svært gammel. Det har vært vanskelig å skaffe reservedeler til den, men Televerket klarte likevel å skaffe noen reservedeler fra den siste langbølgesenderen i Sverige da denne ble nedlagt. Disse reservedelene og vedlikeholdsarbeider for ca. 1,5 millioner kr forrige år gjorde det mulig å holde senderen i drift frem til årsskiftet 1994-95. Vedlikeholdskostnadene ville måtte økes ytterligere for å fortsette driften av senderen, og sett i lys av Norsk rikskringkastings generelle sparetiltak, kunne ikke en årlig utgift på ca. 2 millioner kr til denne senderen forsvares.

Norsk rikskringkasting opplyser at de noen få steder har registrert at FM-mottakingen ikke er helt tilfredsstillende. Dette skal kartlegges i samarbeid med telemyndighetene, og man vil vurdere å øke effekten på enkelte sendere slik at mottakerforholdene blir bedre der Kløfta-senderen hittil har vært det beste alternativet.

Jeg legger stor vekt på at mottakerforholdene for Norsk rikskringkastings sendinger er så gode som mulig. Dette er en forutsetning for Norsk rikskringkasting som landsdekkende allmennkringkaster. Jeg innser imidlertid at overgang til nye sendesystemer kan skape mottakingsvansker i overgangsfasen. Men jeg forutsetter at overgangen fra bruk av Kløfta-senderen til FM-sendinger ikke skal utelukke noen lyttere fra å motta Norsk rikskringkastings sendinger, men i stedet gi de samme lytterne radiosendingene med bedre teknisk kvalitet. Den redegjørelse som jeg har fått fra Norsk rikskringkasting om deres planer for erstatning av Kløfta-sendingene, finner jeg i så måte tilfredsstillende.

Arne Haukvik (Sp): Eg takkar for svaret.

Ordren om stenging kom i eit brev frå NRK til Fagenhet for kringkasting, Telenor Oslo, med kopi til Kulturdepartementet. Dei samarbeidsfora som er vanlege mellom NRK og Telenor, blei ikkje blanda inn på førehand før avgjerda blei tatt, slik vanleg praksis er. Sendaren er dei siste åra blitt oppjustert med mange tekniske data, og dekningsområdet har auka med om lag 50 pst. Den plutselege kontraordren frå NRK kom veldig overraskande. Det skulle ikkje sendast ut pressemelding. Avgjerda er av mange grunnar uforståeleg. Grunngjevinga var økonomien, og det er vel og bra. Men mange er sinte og fortvila over denne nedlegginga. Oslo Kringkastar har mange trufaste lyttarar, både stasjonære og mobile, og sendaren gjev god og stabil dekning uavhengig av klima og årstider over store delar av Sør-Skandinavia.

Utgiftene var berre til ein mann, straum pluss leige av tomta. Leiga er kva ein gardsgut har i løn, indeksregulert ca. 120000-130000 kr for 12 mål. Er det gardsgutløna som er grunnen til nedlegginga?

Statsråd Åse Kleveland: Nei, ikke om vi snakker om en helt vanlig gårdsguttlønn, for her er det tale om en årlig utgift på 2 millioner kr. Det er jo ikke bare spørsmål om bemanning av Kløfta-senderen, men det dreier seg i stor grad om at man hele tiden vil få økte utgifter for å vedlikeholde senderen.

Jeg synes det er viktig å understreke at det ikke bare er økonomien som er grunnen til at man nå har nedlagt senderen, men det skyldes at parallelt med at Kløfta-senderen har blitt eldre og dårligere, har den teknologiske utviklingen for øvrig påvirket forholdene. En av de viktigste begrunnelsene for Kløfta-senderen har først og fremst vært bilradiomottakingen i østlandsområdet, men der har teknologien kommet så langt ved innføring av det såkalte RDS, radiodatasystemet, at de nye bilradioene selv vil finne frem til de beste FM-stasjonene under kjøring. Det er altså et faktum at FM-sendingen i dag er landsomfattende og dekker 99,9 pst. av befolkningen.

Arne Haukvik (Sp): Eg takkar for svaret.

Norsk Radiohistorisk Forening meiner det er gjort ein historisk udåd og vil gjerne medverke til bevaring av sendaren i ei eller anna form dersom den ikkje blir sett i drift igjen. Den er den einaste i sitt slag i verda. Sendaren må ikkje bli øydelagd. Kan statsråden love det?

Statsråd Åse Kleveland: Når det gjelder spørsmålet om bevaring av Kløfta-senderen ut fra rent historiske eller museale årsaker, har jeg pr. i dag ikke sett noen vurdering av det. Jeg vet ikke hva det vil innebære verken praktisk eller økonomisk, og dermed kan jeg selvsagt ikke gi noe svar på det. Men hvis dette er noe som Radiohistorisk Forening er engasjert i, er jeg helt sikker på at dette spørsmålet kommer til å bli drøftet i tiden som kommer.