Eva R. Finstad (H): Jeg stilte spørsmålet til kulturministeren, fordi det er hun som har ansvaret for kultur, dvs. idrett, og jeg mener det ville være interessant å få høre hennes mening om det problemet som idrettslagene nå har, og som mitt spørsmål omhandler. Jeg er imidlertid meddelt at kommunalministeren vil besvare spørsmålet, og stiller det derfor slik:

Er kulturministeren og kommunalministeren enig i at det heretter ikke skal være tillatt å ansette trenere i idrettslag på midlertidig basis?

Presidenten: Presidenten vil fremheve at det er Regjeringen selv som bestemmer hvilken statsråd som er rette vedkommende til å svare på ethvert spørsmål fra Stortinget.

Statsråd Gunnar Berge: Også i forhold til den tidligere regelen i arbeidsmiljøloven om midlertidig tilsetting har det vært reist spørsmål om lovligheten av midlertidige arbeidsavtaler med trenere i idrettslag. Dette representerer altså ikke noe prinsipielt nytt i forhold til arbeidsmiljøloven § 58 A, som trer i kraft i dag.

I innstillingen fra kommunalkomiteen om arbeidsmiljøloven viste stortingsflertallet til at det hadde mottatt skriftlige henvendelser hvor det var reist arbeidsrettslige problemstillinger vedrørende blant annet norsk idrett, ansatte ved teatrene, Operaen og andre institusjoner med kunstnerisk personell. Problemstillingene gjaldt blant annet adgang til midlertidige ansettelser. Flertallet pekte på de drøftelser som var gjort i Ot.prp.nr.50 (1993-1994) og bad Kommunal- og arbeidsdepartementet om å komme tilbake til disse spørsmålene.

Kommunal- og arbeidsdepartementet har allerede hatt møte med Norges Idrettsforbund og har nå under vurdering hvorvidt det skal fremmes forslag som gir idretten en større adgang til midlertidig tilsetting enn det som følger av § 58 A i arbeidsmiljøloven.

Eva R. Finstad (H): Jeg vil først si at jeg hadde ingen innvendinger mot at kommunalministeren besvarte spørsmålet, men jeg syntes det trengte en forklaring.

Jeg vil takke kommunalministeren for svaret. Det prinsipielt nye er at den tidligere bestemmelse tok utgangspunkt i hvorvidt arbeidets karakter begrunnet en midlertidig ansettelse. De nye bestemmelsene sier at dette ikke lenger er nok, dersom det er tale om en form for aktivitet som ikke avviker fra den ordinære type virksomhet som utføres. Det ligger en realitetsforskjell i dette, og det er oppsiktsvekkende dersom kommunalministeren ikke oppfatter det. Eksemplet med trenere er egentlig ikke å sette saken på spissen heller, for det kan bli riktig morsomt etter hvert når vi tenker på de mange spillerne som er ansatt i norske toppklubber. Vi kommer nok til å få høre litt mer om det og om de navnene i tiårene som kommer. Det blir selvfølgelig trist for nye spillere, men det blir vel slik at det er viktig å stå på kravene. (Presidenten klubber)

Vil statsråden ta et initiativ for å fjerne årsaken til all usikkerheten som hersker, ved å foreslå lovbestemmelsen endret?

Presidenten: Presidenten vil understreke at tilleggsspørsmålet skal begrense seg til en tidsramme på 1 minutt.

Statsråd Gunnar Berge: Til spørsmålet om jeg vil ta initiativ til en generell endring - jeg oppfattet det slik - av § 58 A i arbeidsmiljøloven, må jeg si at jeg har ingen konkrete planer om det. En må huske at denne bestemmelsen ble vedtatt i odelsting og lagting senest i fjor høst, og vi har altså ingen erfaringer med praktisering av denne paragrafen så langt.

Jeg ser ikke bort fra at også dette spørsmålet som gjelder idrettstrenere, kan komme i en annen stilling med utgangspunkt i den utforming paragrafen har fått nå, men dette var en aktuell problemstilling også med den gamle bestemmelsen. Men når vi nå tar opp saken, er det selvfølgelig med utgangspunkt i den ordlyd som lovparagrafen har i dag. Dette er altså et spørsmål som vi behandler konkret og spesielt i Kommunal- og arbeidsdepartementet, i samarbeid og samråd med Kulturdepartementet i dette tilfellet.

Eva R. Finstad (H): Jeg takker statsråden for svaret. Mener da statsråden at man må forsøke å lage unntak fra bestemmelsene etter hvert som problemene melder seg? Nå gjelder det trenere i idrettslagene, det gjelder også for kunstneriske organisasjoner, og det vil også gjelde for reiselivsbransjen osv. Er det dette som vil bli løsningen, at man forsøker å skape unntak for hver enkelt gruppe? Dette er de problemene som reiser seg etter det som ble vedtatt en sen nattetime her på Stortinget.

Jeg kan for øvrig vise til at fylkesarbeidssjefen i Nordland har uttalt at den ene bestemmelsen har skylden for ca. 10 pst. av alle tapte arbeidsplasser i Nordland, etter at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV vant frem med sitt syn under behandlingen her i Stortinget. Dersom dette er symptomatisk for landet, betyr det at bestemmelsen allerede har kostet flere tusen arbeidstakere jobben.

Presidenten: Presidenten vil understreke at den utvidelsen av spørsmålet som representanten Finstad nå foretok, egentlig ikke burde skje, for man skal i sine tilleggsmerknader holde seg til det spørsmålet som man i utgangspunktet har stilt. Men kommunalministeren skal naturligvis få anledning til å svare på dette spørsmålet også, i den grad han føler seg forberedt til å kunne gjøre det.

Statsråd Gunnar Berge: Når det gjelder trenere i idrettslag, som spørsmålet dreide seg om, er det en sak som er tatt opp spesielt og konkret, og som vil bli fulgt opp videre av departementet, også i samsvar med anmodningen fra kommunalkomiteen i innstillingen til arbeidsmiljøloven.

Når det for øvrig gjelder denne paragrafen, som har vært omstridt og omdiskutert, har jeg registrert at Høyre har tatt initiativ i Stortinget i forhold til de partiene som stod bak vedtaket i sin tid, men flertallet har avvist et slikt initiativ, og jeg tror det må være slik fortsatt at en statsråd bør holde seg til stortingsflertallet. Så lenge det er et klart flertall som ønsker at paragrafen skal være slik, har ikke jeg planer om å ta noe initiativ. Dessuten mener jeg at vi også nå må prøve å høste noe erfaring med praktisering av denne nye lovbestemmelsen, og se om det da eventuelt blir grunnlag for å komme tilbake til saken.

Presidenten: Vi går tilbake til spørsmål 8.