Eva R. Finstad (H): Jeg skal få stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:

En ny reguleringsplan for E6 gjennom Vestby vedtatt i juni 1993, medfører at ti eiendommer som har vært båndlagt siden 1990, må rives. Det er et overgrep mot eierne at innløsning ennå ikke har skjedd på tross av at Vestby kommune satte som krav for å godkjenne reguleringskravet at eiendommene skulle innløses umiddelbart etter reguleringsvedtaket.

Hva akter samferdselsministeren å gjøre?

Statsråd Kjell Opseth: Prosjektet E6 gjennom Vestby blir gjennomført i to fasar. Fase 1 omfattar arbeid som er naudsynt å gjere parallelt med utbygginga av jernbanen. Denne fasen starta i 1993 og er venta å vere avslutta i november 1995. Fase 2 omfattar ferdigstilling av anlegget, og er i Norsk veg- og vegtrafikkplan 1994-97 føresett utført i perioden 1998-2001.

Vestby kommune godkjende reguleringsplanen for omlegging av E6 i 1993. I retningsliner som følgde planen, sette kommunen krav om innløysing av ti eigedomar før gjennomføring av sjølve anlegget. Dette gjeld eigedomar som ikkje blir råka av fase 1.

Etter Vegdirektoratet si meining har Vestby kommune ikkje heimel for å påleggje Statens vegvesen å løyse inn samtlege eigedomar som er regulerte for innløysing, straks etter reguleringsvedtaket. Retningslinene frå kommunestyret for gjennomføring av reguleringsplanen datert 1993 er ikkje tatt inn i føresegnene for reguleringsplanen. Innafor dei løyvingane som vart foreslått for 1995, tok Vegvesenet likevel sikte på å løyse inn eigedomane. Etter at Stortinget reduserte løyvingsforslaget for E6 med 16 millioner kr ved budsjetthandsaminga i fjor haust, er det ikkje rom for innløysing av meir enn to eigedomar i år. Sjølv om eigedomane ikkje er råka av den anleggsdrifta som pågår, vil eg i samband med arbeidet med 1996-budsjettet sjå om det er mogeleg å leggje til rette for å løyse inn dei eigedomane som står att.

Eva R. Finstad (H): Jeg takker statsråden for svaret, som jeg synes var positivt.

Jeg er glad for at statsråden skjønner at det er et problem å bo i et hus det er satt kryss over. Jeg er glad for at statsråden viser villighet til å løse inn eiendommene så snart det lar seg gjøre. Det er beklagelig at det ble vedtatt i Stortinget å stryke de 16 millioner kr - mot Høyres stemmer for øvrig. Hvis det ikke hadde blitt vedtatt, kunne man ha innløst disse eiendommene.

Jeg registrerer videre at det som kommunen skriver i forhold til et reguleringsvedtak, har det egentlig ingen hensikt å skrive, for det blir ikke tatt hensyn til. Det er et faktum. Men jeg vil vise til at i et møte med Vegvesenet i 1992 uttrykte Vegvesenets eiendomssjef at innløsning var nært forestående, og at Statens vegvesen kunne forskuttere boligeiendommer. Det er vel litt uheldig at Statens vegvesen uttaler slikt når de ikke har dekning for det?

Statsråd Kjell Opseth: Då Statens vegvesen uttalte seg om innløysingstempoet, var det på basis av det budsjettforslaget som låg føre. Det kan sjølvsagt stillast spørsmål ved om ein bør uttale seg om slikt før budsjettet er handsama i Stortinget, men det var ei ærleg og oppriktig målsetting å løyse inn alle desse eigedomane i 1995. No går ikkje det, så vi får sjå om vi kan makte det i 1996, og det må vere det primære i saka.

Eva R. Finstad (H): Jeg takker statsråden også for dette svaret.

Det møtet jeg viste til, var faktisk i oktober 1992, og det var på det tidspunktet de uttalte at de ville innløse eiendommene. Så det var ikke i forbindelse med 1995-budsjettet. Jeg registrerer allikevel statsrådens gode vilje til å løse inn eiendommene så snart det lar seg gjøre, og håper det kan gå ganske raskt.