Øystein Djupedal (SV): Jeg vil gjerne stille miljøvernministeren følgende spørsmål:

I 1992 inngikk Miljøverndepartementet en avtale med Norske Skog om opprettelse av en fabrikk for mottak av returpapir. Denne fabrikken skulle være ferdig i 1995. Nå har Norske Skog vedtatt å utsette byggingen til ferdigstillelse tidligst i 1998.

Er dette vedtaket i tråd med den avtalen departementet og Norske Skog inngikk, og vil statsråden ta initiativ til at returfiberanlegget blir ferdigstilt før?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Som representanten Djupedal sier i sitt spørsmål, inngikk Miljøverndepartementet i desember 1992 en avtale med Norske Skogindustrier A/S som blant annet innebar at Norske Skog skulle bygge ut avsvertningskapasitet i Norge med minimum 100000 tonn. Senere har Norske Skog bestemt at denne kapasiteten skulle bygges ut ved Nordenfjelske Treforedling i Skogn gjennom bygging av et returfiberanlegg der.

I desember i fjor bad Norske Skog om at deres forpliktelse om å bygge returfiberanlegget ble utsatt i inntil tre år, dvs. innen utgangen av 1998. Bakgrunnen for dette ønsket er at Norske Skog ønsker å se dette anlegget i sammenheng med en produksjonsøkning ved Nordenfjelske Treforedling. Det er da snakk om betydelig høyere investeringer enn de 350 millioner kr som returfiberanlegget er beregnet å koste, og de avgjørelser som Norske Skog her skal ta, vil derfor være avgjørende for den videre utvikling ved Nordenfjelske Treforedling.

Dette er bakgrunnen for at Miljøverndepartementet og Norske Skogindustrier A/S inngikk en tilleggsavtale den 9. januar i år hvor Norske Skogs forpliktelse til å bygge et returfiberanlegg utsettes i inntil tre år.

Fra Miljøverndepartementets side er det først og fremst viktig å sikre avsetning av det returpapir som samles inn i Norge. Denne sikkerheten mener jeg vi har fått i og med at Norske Skogindustrier i tilleggsavtalen garanterer for en samlet årlig eksport av aviser, magasiner m.m. på inntil 120000 tonn. Jeg vil imidlertid presisere at denne avtalen ikke utelukker noen fra å samle inn, gjenvinne eller eksportere denne type papir.

Jeg ser derfor ingen problemer med den utsettelse som Norske Skogindustrier nå har fått med hensyn til byggingen av returfiberanlegget. Tvert imot ser jeg ikke bort fra at det vil være en fordel at returfiberanlegget settes inn i et større hele som vil bestemme den videre utviklingen ved Nordenfjelske Treforedling, og at et slikt anlegg dermed i større grad vil kunne bidra til en lønnsom og sikker drift ved anlegget i Skogn i fremtiden.

Øystein Djupedal (SV): Jeg takker statsråden for svaret. Og statsråden skal ha ros for at han har prøvd å rydde opp i vår svært mangelfulle håndtering av avfall her til lands.

Dette er ikke først og fremst et økonomisk spørsmål, det er òg et økologisk spørsmål. Som statsråden sa, eksporterer vi hvert år over 100000 tonn papir til Sverige, samtidig som veldig mange norske ikke minst emballasjefabrikker importerer returfiber fra det samme landet, nemlig Sverige.

Når det gjelder at den avtalen som er inngått, utsettes i tre år, riktignok sett i sammenheng med en større utbygging av Norske Skog, vet vi jo at de skogeierne som er tungt inne i Norske Skog, ikke har sett på returfiberanlegget med spesiell glede. Tvert imot vil det føre til at tømmeromsetningen går ned. Min bekymring går på - og jeg lurer på om statsråden kan si noe om dette i sitt neste svar - om han kan gi en garanti for at det ikke ligger en ytterligere utsettelse av det returfiberanlegget som vi burde hatt for lenge siden.

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Den tilleggsavtalen som vi har inngått, er jo underskrevet - jeg holdt på si: med stempel og segl - av sjefen for Norske Skog og undertegnede. Jeg skal ikke her og nå prosedere på den juridiske gjennomslagskraften av dokumentet, men vi har hatt flere møter med Norske Skog, hvor jeg selvfølgelig har deltatt, og jeg har en helt klar forståelse av at dette er noe Norske Skog har tenkt å gjennomføre. Det er nok riktig som representanten Djupedal sier, at det kan være interessemotsetninger, blant annet fordi returfiber nå er blitt så dyrt ute i Europa fordi mange fabrikker der har basert seg på returfiber, slik at « ferskt » tømmer blir billigere i forhold til returfiber, og den slags avveininger er det jo i og for seg naturlig at de som driver industrivirksomheter, gjør. Men konklusjonen blir at dette er en avtale som vi ser på som forpliktende både for oss og for Norske Skog.

Øystein Djupedal (SV): Jeg takker statsråden på nytt for svaret, som jeg synes var tilfredsstillende. Det er nærliggende, som jeg sa i mitt første tilleggsspørsmål, å tenke seg at det her ligger et bevisst ønske om trenering. For anlegget på Norske Skogs fabrikk på Skogn har man lenge hatt planer om utbygging og spørsmål om hvorvidt man skal investere i en ny papirmaskin.

Jeg tror statsråden skal være varsom og passe på at Norske Skog opprettholder sine forpliktelser, nettopp fordi det er en interessekonflikt mellom dem som leverer returfiber, og dem som leverer fersk fiber.

Dette spørsmål har som sagt også et økologisk aspekt med store transportkostnader ved at vi eksporterer og samtidig importerer annen returfiber, og det er også en side ved det at det koster mindre energi å flise opp en avis enn å flise opp en tømmerstokk.

Jeg forstår det da slik - og det blir da en siste utfordring til statsråden - at han ikke vil akseptere en ytterligere utsettelse av prosjektet?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Det spørs om Berntsen er statsråd om tre år, men jeg får svare på vegne av statsråden i Miljøverndepartementet - og forutsetter da at han kommer fra det nå regjerende parti. Da tror jeg nok jeg kan si at vi kommer til å legge veldig stor vekt på at denne avtalen skal overholdes.