Terje Sandkjær (Sp): Jeg skal få stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

Via pressen framgår det at Statens forurensningstilsyn foreslår kutt i bevilgningene til sur nedbør-overvåkingen.

Betyr dette at målestasjoner på Sørlandet blir nedlagt?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Statens forurensningstilsyn - SFT - er ansvarlig for det som kalles « Statlig program for forurensningsovervåking ». I 1995 vil om lag 35 pst. av SFTs overvåkingsmidler, dvs. 18 millioner kr, gå til overvåking av langtransporterte luftforurensninger og forsuring. Dette er i samme størrelsesorden som i 1994.

I tillegg til den rutinemessige overvåkingen er det i 1995 prioritert å oppdatere en landsomfattende undersøkelse av forsuringstilstanden i norske innsjøer, den såkalte « 1000-sjøers undersøkelsen ». Dette inngår også i et nordisk arbeid for å samordne landenes innsjøundersøkelser. Videre skal det gjennomføres en landsomfattende undersøkelse av tungmetaller i mose.

Undersøkelsene vil inngå som grunnlag for å beregne tålegrenseoverskridelser for svovel og nitrogen, og vil være et ledd i oppfølgingen av den nye svovelprotokollen og gi innspill i forhandlingene om den nye nitrogenprotokollen som nå pågår under FNs økonomiske kommisjon for Europa. Noen av rutineaktivitetene vil som en følge av dette nødvendigvis måtte nedprioriteres i 1995.

For Sørlandet vil konsekvensene være at en stasjon for målinger av luftkvalitet som blant annet omfatter sure komponenter i luft, i Valle i Setesdal, nedlegges. Dette kan vi gjøre fordi SFT ved hjelp av modeller kan beregne luftkvaliteten ut fra de øvrige stasjonene i Sør-Norge og sammenholde disse med tidligere års målinger. Videre vil en stasjon som måler bakkenær ozon, bli nedlagt på grunn av overlapping med målingene på Birkenes-stasjonen. Undersøkelser av grunnvann stoppes. Dette er ikke dramatisk, fordi grunnvannsovervåkingen gir begrenset informasjon i forhold til overflatevann. Også omfanget av overvåking av elver vil bli noe redusert.

Derimot vil måling av nedbørkvalitet, intensivovervåkingen av små nedbørfelt, innsjøundersøkelsene og overvåking av skogtilstanden på Sørlandet gå som i 1994.

Totalt vil sur nedbør-overvåkingen på Sørlandet bli gjennomført på en tilfredsstillende måte. Vi legger vekt på at vi fortsatt skal oppfylle de forpliktelser vi har påtatt oss internasjonalt.

Terje Sandkjær (Sp): Jeg vil takke statsråden for svaret. Det var mye i svaret som jeg må se litt nærmere på, det var litt vanskelig å få med seg alt med en gang sånn i farten, men det var, synes jeg, en del interessante elementer her.

Nå er jo sur nedbørproblematikken blant annet av miljøvernministeren definert som Norges største miljøproblem, og det forplikter, og det skaper også forventninger. Det er jo slik at hvis en skal håndtere et sånt problem, er man helt avhengig av pålitelige registreringer av den utvikling som skjer ved for eksempel forurensningene i nedbøren, som kan relateres til helsetilstand blant annet i skog, vann og vassdrag. Norge er antagelig det land som har de beste og lengst kontinuerlige måleseriedata når det gjelder sur nedbør og dens effekter. Det er bra. Vi bør være en pådriver. Norge bør være et foregangsland på dette feltet. Det lå imidlertid en del ting i svaret som statsråden gav, som gir meg grunnlag for å stille følgende tilleggsspørsmål: Innebærer de planene som nå er på gang, og som i noen grad innvarsler en nedtrapping, på noen måte en nedprioritering av overvåking av sur nedbør?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: For å svare konkret på spørsmålet, kan jeg si at det gjør de ikke. Etter hvert har man jo funnet andre metoder for å få fram de informasjoner som man er ute etter, og også tatt konsekvensen av at en del av de informasjonene som man får gjennom noen av de målingene som pågår i dag, i og for seg ikke er viktige og interessante i den store sammenhengen. Det dreier seg om å foreta en faglig tilpasning av måleteknikken så vi kan få de beste informasjonene med hensyn til de tiltakene som vi skal iverksette for å redusere disse problemene fremover. Så dette innebærer ikke noen svekking av overvåkingen, bare en omlegging.

Terje Sandkjær (Sp): Jeg takker igjen for svaret. Jeg vil imidlertid få lov til å komme tilbake med et tilleggsspørsmål om Sørlandet, som spørsmålet jo egentlig dreide seg om.

Sørlandet ligger i sentrum for nedfallet av disse forskjellige forurensningene. Sørlandet er det området i landet som er sterkest belastet med sur nedbør, og det er også det stedet hvor man tidlig startet med måleserier, og hvor man har lengst kontinuerlige data samlet for utviklingen her. Derfor mener jeg det er maktpåliggende at det opprettholdes relevant registrering, spesielt i dette mest belastede området. Jeg vil få lov å stille dette tilleggsspørsmålet til statsråden: Det han nevnte om en viss reduksjon i aktiviteten på Sørlandet, betyr det i noen grad en dreining i prioriteringen bort fra Sørlandet mot andre landsdeler?

Edvard Grimstad: hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Hadde vi hatt noe bedre tid, kunne jeg gått mer detaljert inn på hvor de forskjellige endringene vil skje med hensyn til lokalisering av forskjellige typer målestasjoner. Det er jo ikke bare på Sørlandet, det er enkelte andre steder også. Det er forskjellige typer overvåking det er snakk om her, det er overvåking av elver, det er overvåking av grunnvann, det er overvåking av overflatevann, og det er overvåking av skog. På hele dette området blir det en del det jeg vil kalle tekniske omlegginger som gjør at vi nå får et større program, som vi er med i i nordisk sammenheng, når det gjelder å overvåke og undersøke innlandssjøer. Fagfolkene mener at man får bedre informasjon der enn ved å overvåke elver, som er påvirket av stadige impulser - en del er kalket. Dette er en faglig vurdering som er gjort av SFT, av Norsk institutt for luftforskning osv., og alt tatt i betraktning er jeg sikker på det er dette vi trenger for å få en tilfredsstillende måling.