Bjørg Hope Galtung (Sp):

Gjennom media er vi blitt kjende med at to vietnamesarar ikkje har fått plass på befalskurset på KNM Harald Hårfagre på grunn av manglande sikkerheitsklarering. Begge har budd i Noreg i over 12 år.

Kva vil statsråden gjera for å forenkla systemet med sikkerheitsklarering?

Statsråd Jørgen Kosmo: Prosedyrene for sikkerhetsklarering er regulert i et direktiv for Forsvaret og et direktiv for den sivile forvaltning. Disse regelverk er nå ti år gamle. Forsvarsdepartementet nedsatte i august 1993 et interdepartementalt utvalg til å gjennomgå de to direktiver. Mandatet gikk blant annet ut på at det skulle foretas en kritisk gjennomgang av eksisterende regelverk med sikte på å foreslå endringer som bringer det i takt med den sikkerhetspolitiske situasjon. Utvalget skulle også gjennomgå dagens praktisering av regelverkene og gi en vurdering av de rettssikkerhetsmessige sider ved personkontrolltjenesten. Det skulle dessuten tas sikte på forenklinger.

Utvalget avgav sin innstilling den 30. juni 1994. Utvalget foreslår nytt felles personelldirektiv for hele statsforvaltningen. Det legges vekt på at reglene må være i samsvar med den sikkerhetspolitiske situasjon, og at de tilfredsstiller de krav til presisjon og rettssikkerhet som dagens samfunn fordrer. Det nye direktivet foreslås noe forenklet i forhold til de eksisterende direktiver, og det presiseres at praktiseringen av reglene må tilpasses den samfunnsmessige utvikling.

Innstillingen har vært på høring hos samtlige departementer, Forsvarets overkommando og flere arbeidstakerorganisasjoner. Forsvarsdepartementet er nå i ferd med å gjennomgå høringsuttalelsene, og vil på bakgrunn av disse og utvalgets innstilling i løpet av våren fremme forslag til nytt direktiv.

Bjørg Hope Galtung (Sp): Eg synest det er positivt at vi snart får eit framlegg til nytt direktiv for personelltryggingstenesta i Forsvaret.

I § 4 i det gjeldande direktivet vert det gjeve ein generell bodskap om at tryggingsklarering ikkje bør gjevast til personar som har fått norsk statsborgarskap ved bevilling eller naturalisasjon, dersom ein er avskoren frå å innhenta opplysningar om vedkomande og anna personellgrunnlag i landet dei er fødde i eller oppheld seg i. Her kan det gjevast visse dispensasjonar dersom hovudpersonen er fødd i Noreg og har hatt bustad her sidan fødselen.

Vil den generelle regelen verta oppmjuka i det nye direktivet, sett ut frå den tryggingspolitiske situasjonen?

Statsråd Jørgen Kosmo: Som det fremgikk av mitt første svar, er intensjonen at regelverket skal mykes opp slik at det tilpasses den sikkerhetspolitiske situasjonen. De enkelte deler av den nye sikkerhetsinstruksen får jeg komme tilbake til når vi er ferdig med å behandle den. Den vil da selvsagt bli offentlig tilgjengelig.

Bjørg Hope Galtung (Sp): Eg takkar statsråden for svara på begge spørsmåla, og håpar at det nye direktivet gjev andregenerasjonsinnvandrarar høve til utdanning i Forsvaret, slik som dei to aktuelle vietnamesarane ønskte så sterkt - og dessutan slik som også vi ønskjer at våre nye landsmenn skal verta integrerte i det norske samfunnet.

Presidenten: Spørsmål 31 er besvart tidligere.