John Alvheim (Frp): Jeg skal få lov å stille den ærede helseminister følgende spørsmål:

Vil helseministeren omgjøre sitt vedtak om ikke å tillate Feiringklinikken å ta i bruk laserbehandling for pasienter med livstruende hjertelidelser?

Statsråd Werner Christie: Behandling med såkalt laserkanon er tiltenkt pasienter med coronar hjertesykdom, pasienter med redusert blodtilstrømning til hjertets egen muskulatur på grunn av forsnevringer i hjertets kransarterier. Denne sykdommen manifesterer seg som angina pectoris eller hjerteinfarkt, eventuelt med redusert hjertemuskelfunksjon og hjertesvikt til følge. Denne pasientgruppen tilbys i dag medikamentell terapi, åpen hjertekirurgi eller ballongutvidelse av kransarteriene via et tynt instrument som føres inn i blodårene via lysken.

Laserbehandling krever et operativt inngrep, idet hjertet behandles via en åpning gjennom brystveggen. Inngrepet er imidlertid noe enklere enn ved ordinær åpen hjertekirurgi, det er blant annet ikke nødvendig å anvende hjerte-lungemaskin. Prinsippet for behandling med laserkanonen er at den skyter kanaler gjennom hjertemuskelveggen slik at blodet kan strømme ut i vevet og forsyne dette med surstoff. Tanken er dermed at dette kanskje kan bedre hjertets funksjon og lindre pasientens plager og forlenge overlevelsen.

Statens helsetilsyn har innhentet informasjon blant annet fra Rikshospitalet vedrørende behandlingsformen. Helsetilsynets vurdering er at metoden kan tenkes anvendt på pasienter som ikke har tilstrekkelig god effekt av medikamentell terapi for plagsom angina pectoris eller hjertekrampe, og som det ikke er teknisk mulig å gjøre åpen hjertekirurgi eller ballongdilatasjon på. Undersøkelser fra USA har så langt vist relativt høy dødelighet av denne metoden når hjertets pumpefunksjon er dårlig - som jo er utgangspunktet for den. Det er, så langt man kjenner til, ikke vist ved langtidsresultater at metoden har sikker effekt på symptomer eller livsforlengelse. Den er forsøkt på et meget begrenset antall pasienter. Fra produsentens egen database foreligger det dokumentasjon på til sammen 185 behandlinger, hvorav 103 er foretatt i USA og 82 i land utenfor USA, ifølge Helsetilsynets materiale.

Det foreligger ennå ikke publiserte resultater av større kliniske materialer, men enkelte eksperimentelle og tidlige kliniske resultater av laserbehandling synes foreløpig positive. Det må imidlertid bemerkes at behandlingen innebærer en ikke ubetydelig operasjonsrisiko, idet man faktisk gjennomhuller hjertemuskelveggen med laser.

Her må sjansen for å få et bedre og/eller lengre liv veies opp mot risikoen ved selve inngrepet. I tillegg vil det være stor usikkerhet knyttet til disse vurderingene i en utprøvende fase av nye behandlingsmetoder generelt, slik som denne nå.

Som kjent har Feiringklinikken nå gått til innkjøp av en slik laserkanon for å iverksette utprøvende behandling på dette feltet. Det dreier seg om utprøving av høyspesialisert behandling som stiller store krav til fagmiljøet og den vitenskapelige protokoll som skal følges for utprøvingen, for at metodens verdi skal kunne etterprøves når resultater etter hvert foreligger fra flere behandlinger. Kravet om behandling i forskningsetisk komite må derfor ivaretas. Det stilles her samme krav til standard for private som for offentlige sykehus.

Statens helsetilsyn sier blant annet i sin uttalelse om dette:

Det er Statens helsetilsyns oppfatning at denne behandlingen i høyeste grad må betegnes som utprøvende. Det er, så langt man kjenner til, ikke vist ved langtidsresultater at metoden har sikker effekt på symptomer eller livsforlengelse.

Dette dreier seg altså om utprøvende behandling som vil kunne få konsekvens for spørsmålet om lands- og regionssykehusfunksjoner på dette feltet.

Departementet har derfor som grunnlag for sin vurdering etter sykehusloven § 9 a bedt Statens helsetilsyn om å ta saken opp til vurdering i Helsetilsynets fagråd for høyspesialiserte tjenester, i likhet med lignende typer behandlinger. I en slik vurdering inngår også spørsmålet om hvorvidt laserbehandling kan brukes utenom regionsykehus eventuelt på basis av en samarbeidsavtale. Inntil fagrådet i samsvar med loven har vurdert og avklart de problemstillinger som reises ved iverksetting av laserbehandling av hjertepasienter, har departementet funnet det nødvendig å forby laserbehandling av hjertepasienter.

John Alvheim (Frp): Jeg takker helseministeren for svaret, som dessverre var svært negativt. Feiringklinikken har på kort tid opparbeidet et særdeles godt faglig renommé så vel nasjonalt som internasjonalt. Når klinikken nå som den første i Norden og i nært samarbeid med Rikshospitalets fagekspertise på hjertelidelser vil utprøve laserbehandling for å redde menneskeliv, er det uforståelig at helseministeren, av alle, skal stanse dette forsøksprosjektet. Det er ved Feiringklinikken etablert en faglig meget kompetent styringsgruppe for prosjektet, rekruttert fra de fremste fagmiljøene i Norge, og behandlingen vil foregå i henhold til internasjonale protokoller. Har helseministeren ikke tillit til fagmiljøene det her dreier seg om?

Statsråd Werner Christie: Spørsmålet dreier seg overhodet ikke om tillit. Det er ingen tvil om at fagmiljøet ved Feiringklinikken er høyst kompetent. Mange av dem jobber ved våre egne regionsykehus og utøver deltidsarbeid ved Feiringklinikken i tillegg. Det er heller ikke snakk om å stoppe et tiltak som ellers ville ha vært tillatt i andre sykehus, og det er ikke snakk om å følge en spesiell prosedyre i dette tilfellet i forhold til andre tilfelle. Det er kun snakk om å sørge for at også tilbud som utvikles innenfor et privat hospital eller i en privat « setting » skal gjennomgå de vanlige prosedyrer, og at man må kunne redegjøre for at de samme krav er ivaretatt overfor de samme organer som vi ellers bruker til å vurdere nettopp slike tilfeller i samsvar med lov om sykehus og den nye § 9 a, som nylig ble vedtatt av Stortinget for å sørge for at slike prosedyrer blir ivaretatt.

John Alvheim (Frp): Jeg takker igjen helseministeren for svaret, som jeg ikke fant så særlig klargjørende. Poenget er at dette prosjektet som er tenkt igangsatt ved Feiringklinikken, er et prosjekt som planlegges og gjøres i samarbeid med de fremste fagpersoner på området, nemlig de som vi har ved Rikshospitalet. Mitt siste oppfølgingsspørsmål blir: Hvorfor skal det være så vanskelig for helsemyndighetene å godkjenne at man starter denne prøvebehandlingen ved Feiringklinikken, når man vitterlig vet at prognosene ved denne behandlingen så langt er særdeles gode?

Statsråd Werner Christie: Nå tror jeg både representanten Alvheim og jeg skal overlate til fagekspertisen å avgjøre hvorvidt prognosene er gode eller ikke ved denne behandlingen. Det er nettopp det det er noe tvil om i dette spørsmålet, som i mange andre spørsmål av samme type. Det er ikke vanskelig for statsråden heller å gi tillatelser, forutsatt at man får bekreftet og brakt på det rene at de rimelige forutsetninger som ligger til grunn ved en slik oppstarting, blir ivaretatt. Og det eneste vi har sagt, er at inntil vi får dokumentert at de rimelige krav som stilles til iverksetting av en slik behandling, er ivaretatt og vurdert i statens fagråd for helsetjenesten, som er det organ som er oppnevnt for dette formål, forutsetter vi at denne behandlingen ikke blir tatt i bruk. Det burde være svært enkelt å forstå for alle parter, og jeg har ikke noen grunn til å tro at det vil være store innsigelser mot det fra fagmiljøene. I denne saken er for eksempel ikke jeg blitt gjort kjent med at den er ferdigbehandlet i forskningsetisk komite, og den er heller ikke kommet til behandling i statens fagråd.