Roy N. Wetterstad (uavh): Jeg har følgende spørsmål til helseministeren:

Den nye cellegiftkuren Taxol gir gode resultater i kreftbehandlingen. Det er imidlertid fare for at mange ikke vil få tilbud om å bruke legemiddelet fordi det er svært kostbart.

Hva vil statsråden gjøre for å hindre at det blir lagt begrensninger på bruk av Taxol?

Statsråd Werner Christie: Taxol er et preparat som er godkjent til bruk ved kreft med spredning hos pasienter hvor tidligere behandling ikke har gitt ønsket resultat. Preparatet er særlig brukt ved eggstokkreft. Dette innebærer at preparatet kan brukes når standardbehandling med andre cellegifter ikke har gitt tilfredsstillende effekt, og ved tilbakefall. For akkurat denne pasientgruppen representerer derfor Taxol et fremskritt. Preparatet betegnes fortsatt som utprøvende behandling. Fordi det for mange krefttyper fortsatt mangler legemidler med god effekt, godkjennes lovende legemidler til kreftbehandling ofte før en kjenner alle sider ved bruken av preparatet. Dette preparatet har det samme bivirkningsmønster som andre cellegifter, men det er et spesielt problem knyttet til overfølsomhetsreaksjoner.

En større amerikansk undersøkelse viser lovende resultater ved bruk av Taxol ved kreft i underlivet. En europeisk multisenterstudie er igangsatt for om mulig å bekrefte de positive funnene i den amerikanske undersøkelsen, som er usikre og foreløpige. Flere norske sykehus deltar i denne studien.

En behandling med Taxol kostet i juni 1994 ca. 20000 kr. Antall behandlinger for den enkelte pasient kan variere, men opptil ti behandlinger kan være nødvendig. Etter at ny forskrift om prisfastsettelse av legemidler trådte i kraft 1. januar 1995, har prisen pr. behandling blitt redusert med ca. 2000 kr.

Mange undersøkelser og behandlinger for øvrig koster også mer enn gjennomsnittet ved regionsykehusene. Men det spesielle finansieringssystemet for regionsykehus gir kompensasjon nettopp for høykostnadspasienter. Det gjelder både det basis- og funksjonstilskudd som tildeles regionsykehusene, og de noe høyere gjestepasientpriser enn ved andre sykehus. Ved fastsetting av de normerte gjestepasientpriser for regionsykehus har en gått ut fra et gjennomsnitt av utgiftene i ulike pasientkategorier. Gjestepasientprisene vil stort sett ligge under fylkenes egne kostnader for behandling av tilsvarende pasienter dersom man legger gjennomsnittsbetraktninger til grunn.

Departementet vil arbeide videre fremover med forbedring av finansieringssystemet for regionsykehus basert på funksjonstilskudd.

Det er sykdommens alvorlighetsgrad som skal avgjøre hvilken behandling som skal gis, ikke finansieringsordningene. Jeg forutsetter derfor at dette preparatet blir benyttet i de tilfeller der det er indikasjon for det.

Jeg viser også til at de somatiske sykehusene hadde en realvekst i de totale utgiftene på 3,3 pst. fra 1992 til 1993. For 1995 vil det bli overført ca. 2,4 milliarder kr til den fylkeskommunale helsetjenesten, hvorav 1,148 millioner kr er øremerket regionsykehus og 800 millioner kr er øremerket fylkeskommunale somatiske sykehus. I tillegg kommer polikliniske refusjoner som for 1995 er beregnet til 2,1 milliarder kr. Overføringene til regionsykehusene er for 1995 styrket med 184 millioner kr, mens overføringene til fylkeskommunene for å styrke sykehussektoren har økt med 315 millioner kr, begge relatert til 1993. Sykehusene skulle følgelig ha fått mer enn tilstrekkelig ressurstilførsel til å møte også denne kostnaden.

Roy N. Wetterstad (uavh): Jeg tolker nå statsråden dit hen at det ikke vil bli aktuelt å innføre for eksempel noen aldersgrense for hvem man skal tilby Taxol. Det er ganske klart at Taxol gir gode resultater ved behandling av eggstokkreft. Tidligere overlevde bare 4 pst. av kvinnene som hadde langt fremskredet eggstokkreft. Med Taxol kan man i dag berge 25 pst., så det synes jeg absolutt er vel anvendte penger.

Man skal drive effektivt, men ikke spare på en måte som rammer pasientene ved at de ikke får den behandling man vet er den beste. I Sverige har man forsøkt å unngå overdreven sparing på legemidler ved at legemidler ikke er momsbelagt. Mener statsråden det vil være verdt å vurdere dette i Norge?

Statsråd Werner Christie: Bruken av medikamenter skal, som jeg sa, avgjøres ut fra faglige vurderinger alene, og finansieringsordningene som går på overføringer av rammer, bidrar nettopp til at det er de faglige hensyn og ikke pekuniære eller strategiske vurderinger i forhold til hvilke pasienter og hvilken type behandling man kan tjene mest på, som ligger til grunn for vurderingene ved norske sykehus. Det tror jeg er et fortrinn ved norsk helsevesen og det norske helsevesens måte å bli finansiert på.

På den annen side vil jeg gjerne påpeke at utprøving av nye medikamenter og også behandling med medikamenter i størst mulig grad bør foregå i forhold til faglig konsensus, og da bør det ligge behandlingsprogrammer til grunn hvor aldersgrenser kan komme inn - men vanligvis er det ikke relevant, ut fra rent faglige premisser, men ikke ut fra økonomiske hensyn. Slik er det ofte i forbindelse med utprøvende behandling.

Poenget med denne behandlingen er at vi ennå ikke vet om det er den beste behandlingen i forhold til en hel rekke lidelser, og det er det som må prøves ut.

Presidenten: Presidenten vil, som tidligere i dag, oppfordre representantene til å indikere tidlig om de ønsker tilleggsspørsmål. Det er ikke obligatorisk å stille tilleggsspørsmål.

Roy N. Wetterstad (uavh): Beklager, president.

Nå slår statsråden fast at det skal være faglige vurderinger alene som skal avgjøre hva slags behandling man skal få, og det kan kanskje synes betryggende, men jeg er ikke beroliget, for det rammeoverføringssystemet vi har, uten noen klar rettighetslovgivning, gir dessverre ofte det resultat at folk ikke får den behandlingen som de burde ha hatt. Det mest fremtredende trekk ved den sosialdemokratiske helsepolitikken i Norge er at man møter krisen med en stadig mer brutal sortering av folk i helsekø, og det ser nesten ut til at man har gitt opp tanken på å kunne tilby operasjon eller behandling til alle som har behov for det. Det blir tydeligvis ansett som enklere å gjøre helsekøene mindre ved å sortere folk ut av dem, sette aldersgrenser og andre begrensninger, og det beklager jeg.