Anneliese Dørum (A): Jeg vil få stille følgende spørsmål til finansministeren:

Forskrift om behandling av skatte- og avgiftskrav med hjemmel i gjeldsordningsloven krever at skatter skal nedbetales i løpet av to år. Som vist i VG onsdag 11. januar 1995, kan denne regelen føre til at gjeldsordningsavtaler, så vel utenomrettslige som gjennom Namsmannen, ikke er praktisk mulig å gjennomføre.

Vil statsråden vurdere en endring av forskriften slik at lengre nedbetalingstid i enkelte tilfeller kan godkjennes?

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Denne loven med forskrifter har nå virket i to år. Mellom Barne- og familiedepartementet, som er fagdepartement for selve loven, og Finansdepartementet, som er fagdepartement for nevnte forskrift, har det vært jevnlig kontakt vedrørende oppfølging av regelverket. For tiden er både lov og forskrift gjenstand for evaluering, og det vil bli vurdert å endre regelen om nedbetalingsperiode på inntil to år for nedsatte skatte- og avgiftskrav slik at lengre nedbetalingstid i særlige tilfeller kan godkjennes.

Anneliese Dørum (A): Jeg takker statsråden for et positivt svar.

I den saken som stod framstilt i Verdens Gang, garanterte sosialkontoret for skyldig skatt. Men det var også blitt søkt om ettergivelse av den uprioriterte skatten, som utgjorde det beløpet familien ikke klarte å betale innen toårsregelen, og resultatet ble at skattefogden ettergav kravet. De kunne altså ikke gi lengre betalingsfrist, men ettergi skatten, det kunne de. Det er et paradoks, dette, og jeg er glad for at man nå vil vurdere å endre forskriftene. Men det haster å få det gjort, for det er ganske mange som ikke kan få gjeldsordning etter dagens forskrifter.

I påvente av forskriftsendringer - kan det utarbeides midlertidig dispensasjon fra forskriftene, slik at vi unngår flere tragedier?

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Som jeg sa i mitt første svar, er jeg innstilt på å vurdere muligheten til å gå utover toårsfristen. Etter mitt syn er det da - dersom en kommer til det standpunktet, og det er mye som taler for det - bedre at en raskt foreslår en endring i forskriften, og ikke eventuelt i påvente av det åpner for en dispensasjonsordning. Hvis en har bestemt seg for å utvide adgangen når det gjelder tidsperioden, er det bedre å fremme en forskrift så raskt som mulig framfor å gå veien om midlertidige ordninger.

Anneliese Dørum (A): Jeg takker statsråden for svaret, og regner med at vi kan imøtese en rask endring av denne forskriften.

Når statsråden nå er positiv til å endre forskriftene i gjeldsordningsloven, er det viktig å huske på dem som ikke blir hjulpet av en lengre nedbetalingsfrist for restskattene. Det finnes mange som overhodet ikke har penger til å betale restskatter med, og de vil heller ikke klare nedbetaling selv om nedbetalingsfristen forlenges. I slike tilfeller burde også prioriterte restskatter være gjenstand for gjeldsforhandlinger, på lik linje med andre krav.

I forbindelse med at loven og forskriftene nå er til evaluering, er det viktig at man sørger for at ingen skal være for fattige til å få en gjeldsordning, slik som tilfellet kan være i dag. Vil statsråden også se på dette når han nå gjennomgår forskriftene og loven?

Statsråd Sigbjørn Johnsen: De synspunkter som representanten Dørum nå gav uttrykk for, vil jeg selvsagt ta med meg inn i det arbeidet vi nå har sammen med Barne- og familiedepartementet når det gjelder evalueringen. Disse synspunktene vil bli vurdert.