Morten Lund (Sp): Jeg skal få stille følgende spørsmål til administrasjonsministeren:

Prisene til produsent på en rekke norske landbruksprodukter har gått ned de senere år.

Hva gjøres fra myndighetenes side for å se til at denne prisgevinst kommer forbrukerne til gode?

Statsråd Nils Olav Totland: Regjeringen har gjennom landbrukspolitikken de senere årene lagt stor vekt på å skape grunnlag for et robust og levedyktig norsk landbruk. Det er viktig når vi står overfor økt konkurranse fra utlandet, blant annet som følge av den nye GATT-avtalen.

Jordbruksavtalesystemet innebærer at Regjeringen er sterkt inne i bildet med hensyn til gjennomføring av de nødvendige omstillinger som nå skjer i jordbruket. Dette har blant annet ført til lavere jordbruksavtalepriser, slik representanten Lund påpeker. Lavere kostnader og priser har vært et sentralt mål for Regjeringen ved de siste jordbruksavtalene og lagt grunnlaget for at norsk jordbruk kan møte framtidige utfordringer.

Jeg oppfatter spørsmålet fra representanten Lund slik at han er opptatt av at de lavere jordbruksavtaleprisene skal komme forbrukerne til gode. Dette er det tverrpolitisk enighet om. Men jeg må understreke at reguleringer i videreforedling og omsetning ikke er noen vei å gå for å oppnå dette. En effektiv videreforedling og omsetning er hovedbetingelsen for at lavere jordbruksavtalepriser skal føre til at også forbrukerprisene går ned. Det kanskje viktigste tiltaket som kan sikre dette, er en aktiv håndheving av konkurranselovens forbud mot prissamarbeid og markedsdelingsavtaler, inngrep mot konkurranseskadelige handlinger og en for øvrig aktiv overvåking av markedene.

Førstehåndsomsetningen av landbruksprodukter skjer for en stor del gjennom samvirkeorganisasjonene, som har unntak fra de fleste av konkurranselovens forbudsbestemmelser. Disse organisasjonene har derfor et særlig ansvar for å holde prisene til forbruker nede, blant annet ved løpende å søke etter produktivitetsfremmende tiltak.

Innen næringsmiddelindustrien vil utsiktene til økt internasjonal konkurranse bidra til å holde prisene nede. Jeg vil i denne forbindelse minne om at det i 1994 ble bevilget 900 millioner kr til omstillingstiltak for den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien.

Innen dagligvarebransjen har det de senere år skjedd betydelig omstilling og effektivisering som følge av økt konkurranse. Dette har kommet forbrukerne til gode i form av lavere priser. Konkurransemyndighetene følger likevel forholdene på dagligvaremarkedet nøye for å påse at ikke sterke kjededannelser svekker konkurransen.

Konkurransemyndighetene har ikke materiale som viser den direkte sammenheng mellom produsentpriser og forbrukerpriser. Vi kan likevel konstatere at konsumprisindeksen viser at det har vært nedgang i prisene til forbruker på en rekke norskproduserte landbruksvarer de senere år.

Morten Lund (Sp): Jeg takker for svaret. Jeg syns det er bemerkelsesverdig at det ikke er gjort noen konkrete undersøkelser for å se til at prisgevinsten kommer forbrukerne til gode, for prisene til norske matprodusenter er gått sterkt ned.

Ifølge Landbrukets Priscentral er grossistprisen på svinekjøtt gått ned med kr.2,50 på tre år. Det er 8 pst. Også eggprisen er gått ned med 8 pst. på tre år. Melkeprisen til produsent er redusert med 8 pst. på to år, og prisen på poteter til industrien er gått ned med 11 pst. på to år. På samme tid har lønninger og priser for øvrig økt med 2-3 pst. pr. år.

Dette skulle ha utgjort besparelser i milliardklassen for forbrukerne, og det er ikke rart om noen lurer på om en del av disse gevinstene isteden har havnet hos matvarekjedegigantene.

Det er velkjent for statsråden - håper jeg - at av forbrukerens hundrelapp går knapt 15 kr til mat. For hver matvarekrone går 8 øre til bondens lønn - totalt 120 øre av hver hundrelapp. Distribusjon, foredling og handel krever seks ganger så mye, og bolig, bil og reiser krever 45 kr.

Synes statsråden det er tilstrekkelig å vise til at noen følger litt med i markedskreftenes dirigering av dette?

Statsråd Nils Olav Totland: Jeg skjønner det betimelige som ligger i oppfølgingsspørsmålet fra representanten Lund, hvorfor myndighetene ikke har bedre oversikt, hvorfor det ikke gjøres mer. Men jeg vil ta litt avstand fra at man fra Konkurransetilsynets og andres side bare har et skråblikk på dette.

Så er det det praktiske. Jeg tror jeg da må svare at dette har sammenheng med den tekniske oppbygging av konsumpris, engrospris og produksjonsindeksen. Tiden tillater meg ikke å komme inn på alt det her. Jeg tør imidlertid vise til St.prp.nr.48 (1993-1994) om jordbruksoppgjøret for 1994, hvor det går fram at det på oppdrag av Barne- og familiedepartementet er et arbeid på gang for å kartlegge disse forholdene bedre. De har en frist til midt i 1995, og jeg håper at vi da skal ha et bedre grunnlag.

Presidenten: Morten Lund får ordet til sitt andre tilleggsspørsmål.

Presidenten vil anmode representantene om i god tid å indikere om de ønsker å stille tilleggsspørsmål. Det er nemlig ikke obligatorisk å ta ordet til tilleggsspørsmål, selv om det kan synes slik.

Morten Lund (Sp): Jeg vil nok en gang påpeke forskjellen mellom den krampaktige oppmerksomheten om utviklingen i bondens lønn og den omtrentlige oppmerksomheten rundt det som skjer videre i kjeden fram til forbrukeren.

Det samme tema som jeg nå tar opp, matvareprisene i Norge og andre land og prisdannelsen på matvarer i Norge, var oppe i spørsmål til landbruksministeren den 16. mars i fjor. Jeg nevnte da som eksempel at varer som er importert fra samme utland til Oslo og Brussel, kan være 50-100 pst. dyrere i Oslo. Eksempelet gjaldt frukt og grønnsaker på den tiden av året da vi ikke har slike varer i Norge. Landbruksministeren bekreftet da at hun var kjent med enkelte tilfeller med svært store påslag og avanser, og sa at Regjeringen ville sette press på dem som oppførte seg på den måten.

Videre leser jeg av det svaret statsråden da gav, at undersøkelser om prisdannelser var igangsatt. Jeg vil da spørre på nytt om slike undersøkelser nå spesielt tar for seg matvarekjedenes makt og hva som vil skje hvis de også får full kontroll over varedistribusjonen ut til butikkene.

Statsråd Nils Olav Totland: Fra konkurransemyndighetenes og departementets side har vi bredere kontrollinteresse overfor kjedene enn det som blir gjort i slike utvalgsarbeid.

Helt til slutt: Jeg tror ikke vi skal glemme, når vi nå ser på prisutviklingen for 1994 på 1,4 pst., at det er den gunstigste prisutvikling totalt sett i fedrelandet på 34 år. Og det syns jeg vi alle har grunn til å være veldig fornøyd med.