Reidar Johansen (SV): Jeg vil få stille statsråden følgende spørsmål:

Ansvarsproblemene rundt vraket av krysseren « Murmansk » har på ny aktualisert behovet for å samordne og bedre kontrollen med skip som går i norske farvann. I dag er det en rekke etater, underlagt flere ulike departementer, som skal bidra til å sikre norskekysten mot miljøødeleggelser og mennesketap. I Dok.nr.8:14 (1991-1992) fremmet blant annet undertegnede en rekke forslag for å bedre skipskontrollen.

Hva vil gjøres for å samordne og bedre kontrollen i norske farvann?

Jørgen Holte: hadde her tatt over presidentplassen.

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Regjeringen oppnevnte 6. april 1992 det interdepartementale kystforvaltningsutvalg. Bakgrunnen var blant annet havariet av malmskipet « Arisan » utenfor Runde 12. januar 1992. Dok.nr.8:14 (1991-1992), som representanten Reidar Johansen nevner nå i sitt spørsmål, utgjorde også en del av bakgrunnsmaterialet for oppnevningen av utvalget. Utvalget skulle legge fram forslag til bedre utnytting av de samlede offentlige ressurser innenfor kystforvaltningen, dette for å oppnå bedre samordning og ivaretakelse av de ulike departementers oppgaver langs kysten.

I sin innstilling av 2. april 1993 anbefalte Kystforvaltningsutvalget at det skulle etableres et indre kystoppsyn for å ivareta tilsyns-, kontroll- og aksjoneringsfunksjoner langs kysten. Utvalget anbefalte også en bedre koordinering av overvåking av aktiviteten langs kysten og i havområdene, herunder en samordnet informasjonsutveksling mellom involverte offentlige organer.

Regjeringen gikk i St.prp.nr.1 (1993-1994) inn for opprettelsen av et indre kystoppsyn som en utvidelse av dagens kystvakt, og herunder en bedre koordinert overvåking av farledene langs kysten. Et indre kystoppsyn vil bli lagt inn under Forsvarsdepartementet som operativ og koordinerende myndighet. Brikker som blant annet lovgrunnlaget for myndighetsutøvelsen og nærmere struktur for melding og informasjon må imidlertid være på plass før det indre kystoppsynet kan være operativt. Siktemålet er at deler av det indre kystoppsyn kan være i funksjon fra 1. januar 1996.

Med et operativt indre kystoppsyn og en samordnet overvåking og informasjonsutveksling, med tilhørende presisering av ansvars- og arbeidsdelingen mellom berørte etater, vil vi stå mye bedre rustet til å avverge nye episoder som strandingen av « Murmansk ».

Når det gjelder russiske slep, har jeg for øvrig til hensikt å drøfte en forhåndsvarsling og eventuelle regler for gjennomføring av slike slep med russiske myndigheter i Moskva senere denne måneden. I denne sammenheng vil jeg også nevne at jeg med det første vil foreslå at forurensningsloven gjøres gjeldende for strålingsfare i våre havområder. Dette vil gi oss muligheter til å gripe inn overfor skip som kan utgjøre en trussel med hensyn til radioaktiv forurensning av kystområdene, på linje med den mulighet vi i dag har med hensyn til oljeforurensning.

Reidar Johansen (SV): Statsråden berørte et par forhold i sitt svar som jeg vil følge opp. Det ene gjelder det såkalte indre kystoppsyn. Det andre er Forsvaret og ikke minst Forsvarets rolle.

Da vi fremmet vårt forslag for et par-tre år siden, antydet vi at Forsvarsdepartementet måtte ha en sentral rolle i forhold til det vi i forslaget kalte « Coast Guard » . Men når man ser på Forsvarets rolle i forhold til tilfellet « Murmansk », kan man jo bli betenkt. « Murmansk » ligger faktisk i dag i fjæra rett under en av Forsvarets kystradarstasjoner. Det hadde vært interessant å høre statsrådens oppfatning av Forsvarets rolle i denne konkrete saken.

Det andre forholdet som statsråden bør si litt om, er det som går på den reelle jurisdiksjonen til et eventuelt indre oppsyn - kystoppsyn eller hva man nå vil kalle det. I dag har vi den jurisdiksjonen kun innenfor fire nautiske mil i norsk territorialfarvann. Det bør være sentralt å få avklart om dette territorialfarvannet skal utvides, slik at man får reell mulighet til å gripe inn også utenfor de områdene man i dag snakker om.

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Utviklingen av det indre kystoppsyn og oppbyggingen av en bedre kystberedskap har tatt litt tid, og det henger sammen med at det er veldig mange involverte parter som har fått sine ansvarsforhold definert i gjeldende lover og regler. Men arbeidet er i og for seg godt i gang, og målsettingen er som jeg sier, nå å få i gang vesentlige deler av det indre kystoppsyn fra 1. januar 1996.

Jeg har ikke lyst til å gå noe inn på hva som var hendelsesforløpet i forbindelse med « Murmansk ». Det vi vet, er at Forsvaret i og for seg hadde oversikt over slepet. Men slepet ble jo kuttet, og det var det ingen som oppdaget i tide. Hvorfor det ble kuttet er det også diskusjon om. Jeg kan i parentes bemerket si at vi nå for så vidt har oppsporet eierne til vraket, for å se hvordan eventuell fjerning og erstatning i den forbindelse skal behandles. (Presidenten klubber).

Til det siste, bare veldig kort: Spørsmålet om utvidelsen av territorialgrensen blir løpende vurdert i forhold til de problemstillinger vi diskuterer her.

Reidar Johansen (SV): Jeg registrerte at statsråden var noe vag når det gjelder spørsmålet om utvidet territorialfarvann og jurisdiksjon. Det vil være det sentrale i de realitetene vi eventuelt kan sette inn overfor situasjoner à la « Arisan », à la « Murmansk » eller for den saks skyld à la « Boki ». Det vi vet med stor sikkerhet, er at vi risikerer liknende tilfeller i framtida.

Statsråden var òg inne på at man har fått avdekket litt om eierforhold og mulige ansvars- og erstatningsforhold, og mitt siste oppfølgingsspørsmål vil derfor være: Vil statsråden, slik det er uttrykt i media i hvert fall, stå ved at man fra Regjeringa vil sette inn absolutt alt på å få fjernet vraket reelt, selv om man ikke helt klart har avdekket ansvarsforholdet og erstatningsregelverket i forhold til « Murmansk »?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Når det gjelder vraket, har jeg sagt at kommunen ikke kan sitte med ansvaret alene. Jeg kan ikke her og nå love at vraket skal fjernes og når det i tilfelle skal skje. Vraket skal undersøkes skikkelig, og staten vil være med og ta ansvar, men alt dette må sees i sammenheng med klarlegging av eierforholdene og forsikringsordningene, for det er en operasjon på fra 60-100 millioner kr å fjerne vraket. Det er ikke normalt at vi har den type budsjettmidler til rådighet fra år til år, og vi har dessuten mange vrak. Dette vil bli en del av det samlede vrakprogrammet som myndighetene opererer med, men staten har her et ansvar, det er helt klart.

Ellers kan jeg opplyse at vraket er solgt tre ganger etter at det strandet i fjæresteinene, så det er litt av hvert med her.

Jeg vil også helt til slutt si at én av de tingene som vi kan få gjort, og som i alle tilfeller vil være positivt, er å få til et varslingssystem med Russland, slik at vi blir varslet. Men det er en rekke andre spørsmål i tillegg til det som må løses.