Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Mitt spørsmål til administrasjonsministeren lyder slik:

Ifylgje ein rapport frå Norsk Regnesentral laga for Statens informasjonstjeneste går det fram at opplysningar i offentlege journalar vert sensurerte i strid med lov om offentlighet i forvaltninga.

Kva vil Regjeringa føreta seg for å retta opp det lovbrotet som her er avdekt?

Statsråd Nils Olav Totland: Rapporten fra Norsk Regnesentral er resultat av en kartlegging i 1993 ved oppstart av et prøveprosjekt med elektronisk overføring av offentlig journal. Rapporten peker på en del teknologiske problemer og svakheter ved ekspedering og behandling av dokumenter, men jeg kan ikke se at rapporten har påvist noe som gir dekning for betegnelsen lovbrudd.

Praktiseringen av offentlighetsloven er blant annet knyttet til arkivenes dokumentbehandling. Offentlighetsloven forutsetter at det føres journaler, lovens forskrifter og arkivinstruksen regulerer hvordan dette skal gjøres, og det legges stor vekt på at dette også følges i praksis. Når det likevel forekommer feilbehandlinger, slik rapporten har påpekt, er dette ikke en følge av forsøk på sensur eller bevisst hemmelighold. Det dreier seg i hovedsak om to forhold: Varierende kunnskap om offentlighetsloven i departementene - vi får erkjenne det - og at departementene har noe forskjellig praksis med å beskrive dokumenter som er unntatt offentlighet.

Jeg tror kjernen i problemet er hvor mye informasjon som bør framstå i journalen om hver sak. Det må foretas avveininger i hvert tilfelle, og det er flere regelverk en må vokte seg for ikke å krenke. Spesielt viktig er reglene om personvern. Her foreligger det taushetsplikt som må overholdes.

Avveininger i forhold til offentlighet er krevende og forutsetter god kunnskap om og innsikt i lovgrunnlaget. Ved disse vanskelige vurderingene kan det forekomme feil, men vi vil gjøre hva vi kan for å sikre en tilfredsstillende praktisering i henhold til regelverket. Derfor vil jeg ta initiativ til ytterligere å styrke opplæringen og forbedre rutinene for journalføring.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Grunnprinsippet i norsk offentleg lovgjeving er at vi skal ha ei open forvaltning. Dokument skal vera offentleg tilgjengelege. Unntak frå dette krev særskild lovheimel og særskild grunngjeving. Innsyn, oversikt, er sjølve grunnsteinen for ein open og fri debatt. Under regjeringa Gro Harlem Brundtland har det utvikla seg ein praksis i retning av meir hemmeleghald. EØS-prosessen, EU-forhandlingane, omgjering av statlege forvaltningsbedrifter til statsføretak, den nemnde rapporten og i tillegg undersøkingar som pressa, til dømes Aftenposten, har gjort, konkretiserer dette. Det gjer meg uroleg at statsråden på den eine sida vil gjera det han kan, og på den andre sida imøtegår påstandane om at det i dag skjer lovbrot. Det gjev meg grunn til å spørja: Ser statsråden eigentleg på prinsippet om offentleggjering som eit problem?

Statsråd Nils Olav Totland: Jeg vil først måtte ta avstand fra den påstand at det under regjeringen Harlem Brundtland er utviklet en praksis med mer hemmeligholdelse. Det er riktig at det i en del saker knyttet til EU-spørsmålet var ting en kunne sette fingeren på, men det har så vidt jeg er kjent med, Utenriksdepartementet tatt konsekvensen av.

Så et par ting som jeg gjerne vil presisere. Offentlighetsloven skal sikre publikum og pressen rett til innsyn i det som skjer i offentlige kontorer. Dette kan bidra til å styrke publikums innsikt og kontakten med forvaltningen. Videre styrkes mulighetene for demokratisk kontroll. Dette er vi enig i. Det er på ingen måte slik at statsråden eller departementet ser på offentlighetsloven som noe problem. Men offentlighetsloven § 2 har også uttrykkelige regler på en del andre felt.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Både rapporten og andre eksempel som er nemnde, gjev eit klart inntrykk av ein kultur der forvaltninga meiner det er mest behageleg at folk ikkje har kunnskapar om kva som skjer i ulike saker. Senterpartiet ser svært alvorleg på dette. Både utanriksministeren og handelsministeren lova i samband med EU-forhandlingane opprydding, utan at dette ser ut til å bli fylgt opp. Senterpartiet er opptatt av folkestyre. Deltaking, medansvar, krev kunnskap og informasjon. Vi ynskjer ein gjennomgang både av praksis og av lovverket for å avgrensa moglegheitene til å halda saker hemmelege. Vil statsråden stø eit slikt initiativ?

Statsråd Nils Olav Totland: Som jeg sa i hovedsvaret mitt, vil jeg ta initiativ til å styrke og forbedre de rutinene vi har, blant annet for journalføring. Men jeg synes dog representanten skal ha med seg at ved nærmere utforming av reglene gjør også kryssende hensyn seg gjeldende. For eksempel føres journalene for å gi forvaltningen et redskap som skal sikre en effektiv og ryddig saksbehandling med oversikt over skriftlige dokumenter i saken, og med utforming av reglene. Hensynet bak offentlighetsloven veies mot hensynet til personvernet og behovet for å skjerme taushetsbelagte opplysninger og andre opplysninger som publikum etter offentlighetsloven ikke kan kreve innsyn i. Så vi er i et balansepunkt, vi er det.

Presidenten: Spørsmålene 20 og 21 er besvart tidligere.