Carl I. Hagen (Frp): Jeg har også dette spørsmål til landbruksministeren:

Vil Regjeringen bruke landets politiske handlefrihet til å arbeide for en snarlig innføring av EU-priser på norskprodusert mat ved blant annet å øke eller oppheve konsesjonsgrensene hjemlet i lov om ervervsmessig husdyrhold?

Statsråd Gunnar Berge: St.prp.nr.8 (1992-1993) og Stortingets behandling av denne har gitt de retningslinjer som Regjeringen har lagt til grunn for landbrukspolitikken de siste to årene. Hovedstrategien som Stortinget også har gitt sin tilslutning til ved jordbruksoppgjørene i 1993 og 1994, er å skape et mer robust norsk landbruk. Følgende hovedoppgaver er skissert:

• Få et lavere kostnadsnivå i jordbruket
• Få en mer konkurransedyktig omsetning og foredling
• Legge større vekt på markedsmuligheter og produksjonskapasitet
• Få mindre avstand mellom norske jordbrukspriser og tilsvarende priser i andre land

Ved siste jordbruksoppgjør ble produsentprisene redusert tilsvarende ca. 1 milliard kr. Vi legger også til grunn at kostnadene i omsetningsledd og foredling reduseres både som følge av større konkurranse og som følge av den investeringsstøtte som bransjen har nytt godt av. Det er således ingen tvil om at Regjeringen prioriterer reduserte priser på jordbruksvarer.

Det er også klart at dette vil være en viktig forutsetning framover både i den generelle utformingen av politikken og ved de kommende jordbruksoppgjør. Behovet for reduserte kostnader og økt forbrukerorientering vil være like stort utenfor EU som innenfor. Regjeringen legger til grunn at iverksettingen av GATT-avtalen fører til økt konkurranse både for primærjordbruket og for næringsmiddelindustrien.

Når det gjelder konsesjonsgrensene hjemlet i lov om ervervsmessig husdyrhold, bad næringskomiteen Landbruksdepartementet i B.innst.S.nr.8 (1993-1994) om å vurdere de gjeldende retningslinjer for husdyrkonsesjon. Bakgrunnen for merknaden fra næringskomiteen var blant annet ønsket om å bedre konkurranseevnen i primærproduksjonen og gi en bedre utnyttelse av de investeringer som er lagt ned i jordbruket.

Med bakgrunn i blant annet denne merknaden fremmet departementet i august i år forslag til endring av konsesjonsgrensene for kraftfôrkrevende produksjoner som ble sendt på høring. Dette framlegget ble Stortinget orientert om i budsjettproposisjonen for 1995 fra Landbruksdepartementet. Næringskomiteens flertall hadde i budsjettinnstillingen ingen merknader til departementets forslag.

På denne bakgrunn er det ved kgl. res. av 18. november 1994 fastsatt nye grenser for konsesjonsfri drift som vil gjelde fra årsskiftet. For de fleste produksjoner innebærer de nye konsesjonsgrensene ca. en fordobling av det dyretall det er tillatt å ha innenfor grensen for konsesjonsfri drift. Videre vil konsesjonspraksis over konsesjonsgrensene bli myket opp.

Dette vil etter min oppfatning gi et betydelig potensial for kostnadsreduksjon samtidig som en beholder disse produksjonene innenfor en familiebruksstruktur i jordbruket. Opprettholdelse av konsesjonsloven sikrer at krav om tilstrekkelig spredeareal og øvrige miljøhensyn er ivaretatt, og at produksjonen foregår i lovlig utbygde anlegg tilknyttet jordbruket.

Carl I. Hagen (Frp): Jeg takker statsråden for et noe mer positivt svar enn det foregående. Jeg vil få hilse velkommen doblingen i forhold til konsesjonsgrensene. Det går i hvert fall gradvis og sakte men sikkert i den retning som Fremskrittspartiet har tatt til orde for gjennom 15 år her i Stortinget. Mitt første tilleggsspørsmål er: Vil vi kunne forvente en fortsettelse av denne linjen slik at denne loven en gang i fremtiden fjernes i sin helhet, så det blir lovlig i Norge med rasjonell produksjon av mat ut fra markedsforholdene istedenfor det byråkratiske systemet som nå eksisterer?

Jeg takker også for at man understreker behovet for større konkurranseevne og mer konkurranse, og jeg har følgende spørsmål: Vil det snart bli åpnet for skikkelig konkurranse i omsetningsleddene, slik at monopolordningene som er i samvirkeorganisasjonene reelt sett, blir myket opp?

Og det tredje spørsmålet: Er Regjeringens målsetting at Norge skal få EU-priser på norskprodusert mat?

Statsråd Gunnar Berge: Det var flere og til dels nokså omfattende tilleggsspørsmål. Til det første spørsmålet, om Regjeringen akter å gå videre, er det vel naturlig å vurdere konsekvensene av de utvidelser som nå faktisk foretas, og i lys av disse vurdere om det er aktuelt å gå videre. Jeg antar at landbruksministeren vil gjøre det.

Så til spørsmål nummer 2 om større konkurranse i omsetningsleddene. Landbruksministeren har, så vidt meg bekjent, flere ganger gitt uttrykk for at hun er veldig sterkt opptatt av å få til økt konkurranse her, økt effektivitet og dermed også kostnadssekning i selve omsetningen av landbruksprodukter.

Det tredje spørsmålet gjaldt tilpasning til EU-priser. Jeg tror neppe det kan gis en garanti om at det skal være mulig å oppnå EU-priser på landbruksvarer så lenge Norge blir stående utenfor EU, men målet er jo å få til en reduksjon på matvarer også i Norge, blant annet av hensyn til at en ønsker å unngå for stor handelslekkasje på dette området, med de konsekvenser det har.

Carl I. Hagen (Frp): Igjen takker jeg for et oppmuntrende og oppløftende svar. Konkurranse i omsetningsleddene er noe som har vært etterlyst i lang tid, og jeg syns faktisk det begynner å svinge litt av Regjeringen nå når det gjelder endringene i landbrukspolitikken. Det har riktignok tatt veldig mange år, men nå begynner man å komme skikkelig i gang med markedstenkning og markedsøkonomi og skal få dette til. Så dette skal vi forfølge senere.

Jeg er også glad for bekreftelsen om at målsettingen for Regjeringen er så godt som overhodet mulig å få til EU-priser på norsk mat, selv om vi står utenfor EU. Da har vi jo vår handlefrihet, og det er ingen hindringer i veien for en radikal omlegging av landbrukspolitikken i vår retning.

Mitt siste spørsmål er: Kan man ikke prinsipielt si at målsettingen vil være å fjerne lov om ervervsmessig husdyrhold, slik at man får normale rammevilkår for matvareproduksjon i likhet med all annen produksjon? Det hadde ikke vært noen hindring. Hvis man hadde ønsket å befolke dette landet i distriktene med skomakere og skreddere (presidenten klubber), var det bare å forby import (presidenten klubber igjen) og forby fabrikkproduksjon. Det er ikke noe grunn til å ha landbruket som noe spesielt.

Presidenten: Taletiden var for lengst omme.

Statsråd Gunnar Berge: Når det gjelder skomakere og skreddere, sorterer vel ikke de direkte under verken landbruksministeren eller meg. Det må vel heller bli næringsministeren som har det området. For øvrig vil jeg ikke nå gå nærmere inn i en diskusjon med Carl I. Hagen på de premisser som han la opp til. Men dette er jo problemstillinger som det blir rikelig anledning for Stortinget til å komme tilbake til i mange sammenhenger, blant annet i dokumenter som Regjeringen jevnlig oversender til Stortinget til behandling. For øvrig vil landbruksministeren bli gjort kjent med de synspunktene som Carl I. Hagen har framført i dette møtet.