Carl I. Hagen (Frp): Jeg har følgende spørsmål til landbruksministeren:

Olav D. Kongevold og Ole Johnny Andreassen på Lista nektes av lokale politikere og byråkrater en omdisponering av sin produksjon til juletreproduksjon.

Vil landbruksministeren gripe inn slik at de to får selvråderett over egen gård ved at de gis tillatelse til juletreproduksjon i samsvar med landbruksministerens egne anbefalinger?

Statsråd Gunnar Berge: Juletreproduksjon på dyrka jord og dyrkbar jord krever dispensasjon fra forbudet i jordloven § 54 mot å nytte dyrka og dyrkbar jord til annet enn jordbruksproduksjon. Dispensasjon kan gis i særlige tilfeller dersom forvaltningen etter en konkret og individuell vurdering av forholdene finner at jordbruksinteressene bør vike.

For omdisponering av areal inntil 50 dekar dyrka og dyrkbar jord til juletreproduksjon treffes avgjørelsen i kommunen. Fylkeslandbruksstyret er klageinstans. Søknadene fra Olav D. Kongevold og Ole Johnny Andreassen om omdisponering av dyrka jord til juletreproduksjon er behandlet og avgjort på ordinær måte i henhold til dette.

Ut fra flere hensyn ser jeg generelt positivt på at det blir satt i gang med juletreproduksjon. Departementet tok opp dette spørsmålet i et rundskriv i 1987 og gav uttrykk for at det ligger til rette for juletre- og pyntegrøntproduksjon på jordbruksarealer som er gått ut av drift eller som etter dagens driftsforhold må betegnes som svake jordbruksarealer. Departementet har senere presisert at dette ikke skal forstås slik at omdisponering bør nektes for all dyrka jord som vurderes egnet for vanlig jordbruksproduksjon.

I forslaget til ny jordlov, som nå ligger i Stortinget, er det foreslått en uttrykkelig bestemmelse om at det ved avgjørelsen av en omdisponeringssak skal tas hensyn til om « arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon ». Dette vil være tilfellet der arealet brukes til juletreproduksjon. Når den nye jordloven er vedtatt, vil departementet gå gjennom retningslinjene på ny.

Omdisponeringssaker av denne karakter er skjønnspreget og må avgjøres etter en individuell, konkret vurdering. Som nevnt er avgjørelsesmyndigheten lagt til kommunen med fylkeslandbruksstyret som klageinstans. Departementet griper ikke inn i slike avgjørelser med mindre det dreier seg om feil lovbruk eller brudd på klare prinsipper. Jeg forutsetter med andre ord at det utvises et fornuftig skjønn i slike saker.

De saksutredninger som foreligger i disse to sakene, gir ikke grunnlag for å si at det skjønn som er utvist, er i strid med jordloven eller de retningslinjer Landbruksdepartementet har gitt. Det går for øvrig fram at den dyrka jorda som er søkt omdisponert til juletreproduksjon, ligger i større sammenhengende jordbruksområder.

Jeg finner etter det som foreligger, ikke grunnlag for å gripe inn i de avgjørelser som er fattet av fylkeslandbruksstyret.

Carl I. Hagen (Frp): Jeg takker statsråden for det meget skuffende svaret. Jeg hadde håpet at statsråden eller Regjeringen hadde oppfattet at det norske folk er sterkt opptatt av selvråderett, og at man ville ta signalene om å gi de bønder som ønsker en annen type produksjon enn det de hittil har drevet med, den selvråderett at de kan avgjøre dette selv. Det er det som er det prinsipielle spørsmål i denne saken. Når det er åpenbart at det skal foretas en såkalt « individuell, konkret vurdering », som statsråden sier, så forutsetter han også at det utøves « et fornuftig skjønn ».

Når vi har et slikt eklatant eksempel på at særlig senterpartipolitikere i fylkeslandsbruksstyret ikke makter å utøve respekt for selvråderetten og utøve et fornuftig skjønn, er det ikke da på tide at man endrer lovgivningen, slik at selvråderetten flyttes enda lenger nedover, nemlig til den enkelte eiendomsbesitter og den enkelte bonde, og kan vi forvente noe initiativ i så måte fra Regjeringen?

Statsråd Gunnar Berge: Som det gikk fram av mitt svar, er det ikke i dag lovmessig hjemmel for at den enkelte gårdbruker sjøl kan bestemme dette. Følgelig er det nødvendig med en lovendring, slik også representanten Carl I. Hagen var klar over. Og da blir det til syvende og sist opp til Stortinget om man vil foreta en slik lovendring. Det foreligger meg bekjent ingen konkrete planer om å foreslå en endring på dette punktet. Så lenge man har dette lovregulert, er det vel dessuten hensiktsmessig at adgangen til å gi dispensasjon ligger lokalt, det er vel der man har de beste forutsetninger for å utøve det skjønn som det er nødvendig å utøve i slike saker. Så her har man i høy grad lagt til grunn både sjølråderettsprinsippet og nærhetsprinsippet.

Carl I. Hagen (Frp): Jeg kan ikke være enig med statsråden når han sier at her har man lagt til grunn nærhetsprinsippet, når man nettopp har fjernet selvråderetten fra dem som økonomisk og på annen arbeidsmessig måte er berørt av avgjørelsen, og har lagt avgjørelsen til naboer som kanskje av misunnelse og andre uakseptable grunner ønsker å bestemme over sin nabo, hvordan han skal drive sitt bruk. Her har man nemlig ikke fulgt nærhetsprinsippet, man har gjort det til et anliggende for dem som ikke er berørt, å bestemme. Da har jeg følgende sluttspørsmål til statsråden i denne runde: Vil det, i lys av den endrede situasjon med signaler om ny landbrukspolitikk og kanskje økt vekt på litt mer import, være Regjeringen imot at man prøver å hindre importen av danske juletrær ved å stille seg mer åpen for norsk produksjon av juletrær? Og hvis Stortinget skulle komme til at man vil endre loven slik at det blir mer selvråderett for den enkelte bonde, vil Regjeringen da være imot det?

Statsråd Gunnar Berge: Det kunne nok vært fristende å svare på både det ene og det andre i Carl I. Hagens siste tilleggsspørsmål, men jeg tror jeg skal avstå og heller overlate til landbruksministeren å vurdere dette nærmere. Følgelig vil jeg sørge for at de synspunkter som kom fram i tilleggsspørsmålet, også blir kjent for landbruksministeren. Så blir det eventuelt anledning til å komme tilbake til saken ved en annen anledning, kanskje i passe tid før neste jul.