Oddvard Nilsen (H):

I Dagbladet 8. november 1994 fremgår at staten dekker underskudd i Jernbanens sykekasse.

På hvilket grunnlag er det gitt bevilgninger til å dekke underskudd i Jernbanens sykekasse, og vil departementet bringe ordningene med tilleggsytelser utover folketrygden til opphør?

Statsråd Kjell Opseth: Den sjukekasseordninga NSB har i dag, har sin bakgrunn i inkorporeringa av sjuketrygda i folketrygda frå 1. januar 1971. Omlegginga vart vedteken av Stortinget ved handsaminga av Ot.prp.nr.42 (1969-1970) Om lov om endringer i lov om folketrygd av 17. juni 1966. Det låg mellom anna i dette vedtaket at ytingar til sjuketrygda ikkje burde setjast ned som følgje av omlegginga.

NSB hadde frå tidlegare åtte sjukekasser som vart nedlagde i og med inkorporeringa. For at tilsette i NSB ikkje skulle kome dårlegare ut enn tidlegare, vedtok Stortinget gjennom handsaminga av St.prp.nr.151 (1970-1971), jf. Innst.S.nr.252 (1970-1971), at NSB skulle yte tilskot til ei suppleringssjukekasse for tenestemenn i NSB og for pensjonistar frå NSB. I proposisjonen vart det òg gjeve nærare retningsliner for utrekning av tilskotet, som for 1994 vil liggje på 30-32 millioner kr. Tilskotet dekkjer tilleggsytingar til mellom anna lækjar, tannlækjar, medisinar og administrasjonskostnader.

Eg konstaterer at ordninga følgjer av eit stortingsvedtak.

Oddvard Nilsen (H): Representanten er kjent med bakgrunnen for vedtaket i forbindelse med omlegging av folketrygden og har selvsagt ikke noe imot at en gruppe mennesker får bedre avtaler dersom en bedrift er i en slik situasjon at den økonomisk sett kan gi sine ansatte slike fordeler. Men situasjonen er slett ikke slik i NSB. NSB har et betydelig underskudd, og på den måten kommer disse avtaler i et litt urimelig forhold.

Mitt spørsmål til statsråden: Hvis han er enig i at det eksisterer en del gode særavtaler i NSB, og samtidig at man ikke skal rette på disse avtalene, er statsråden da også enig i at man bør fremlegge for Stortinget en samlet økonomisk oversikt over hva disse særavtaler innebærer, for å kunne gjøre en riktig vurdering av underskuddet i NSB?

Statsråd Kjell Opseth: I 1991 var det i overkant av 2000 særavtalar i NSB. Vi har gjennom det arbeidet som har vore gjort etter den tid, reforhandla desse særavtalane, slik at ein i dag har i underkant av 100. Det vil seie at det har vore føretatt eit svært oppryddingsarbeid.

Det vi snakkar om i dette tilfellet, har sin basis i eit stortingsvedtak, og vil måtte leggjast fram for Stortinget dersom det skal skje endringar. Men arbeidet i NSB med å rydde opp i talet på særavtalar held fram. Det ligg i sakas natur at det er det vanskelegaste som er igjen, og det arbeidet vi no må gjere i forhold til NSB, vil sjølvsagt også omfatte økonomiske kompensasjonar til dei tilsette.

Oddvard Nilsen (H): Jeg takker for svaret.

Mitt poeng er følgende: Dersom det nå blir kritikk mot blant annet styret i NSB for at det ikke makter å gjøre det det skal med avtalene, og hvis det er slik at man ønsker å opprettholde visse deler av særavtalene, bør dette framkomme, slik at man kan vurdere styrets handlinger og virkemåte på en korrekt måte. Er statsråden enig i det?

Statsråd Kjell Opseth: Eg er overtydd om at styret i den situasjon som NSB no er i, går inn i alle avtalar og alle forhold som har med økonomien i drifta å gjere, og så får vi sjå kva det fører til når den saka kjem til departementet og i sin tur til Stortinget.