Lisbeth Holand (SV): Jeg skal få stille følgende spørsmål til justisministeren:

I en kronikk i Dagbladet 30. november 1994 beskriver Nils Johan Ringdal en « Skrekkhistorie om norsk fremmedpoliti ». Her beskrives hvordan en utlending er blitt utsatt for lovstridig og nedverdigende behandling av politiet. Organisasjonen mot offentlig diskriminering har i gjentatte tilfelle dokumentert tilsvarende nedverdigende behandling.

Hva vil justisministeren gjøre for å hindre slik opptreden fra norsk politi?

Statsråd Grete Faremo: Jeg tar opplysninger om ethvert brudd på rettssikkerhet og integritet svært alvorlig, og vi vil gå nøye gjennom den saken som Nils Johan Ringdal har omtalt i sin kronikk i Dagbladet. Saken er for øvrig allerede påklaget til departementet.

I tråd med fast praksis ønsker jeg ikke å kommentere konkrete saker. Med utgangspunkt i de opplysninger som fremgår av Ringdals kronikk, nevner jeg likevel at en utlending som får dom på overtredelse av vegtrafikklovens bestemmelser om kjøring i påvirket tilstand, kan utvises. Utvisningen skal anmerkes i utlendingens pass, men dette kan unnlates blant annet dersom det synes urimelig. Med dette har jeg imidlertid ikke uttalt meg om og eventuelt i hvilken grad det er grunnlag for å reise kritikk mot polititjenestemennene som behandlet saken. Til det har departementet dessverre hatt for kort tid til å innhente og vurdere nødvendig dokumentasjon.

Alle deler av politiet er bundet av politiinstruksens bestemmelser om opptreden i tjeneste. I § 5-2 står det følgende: « En politibetjent skal opptre med den ro og beherskelse som situasjonen krever, og må ikke la seg provosere av motstand eller fornærmelser eller benytte sårende eller upassende uttrykk. »

Bruk av skjellsord er naturligvis ikke akseptabelt. Kritikkverdige forhold blir påtalt og fulgt opp på vanlig måte overfor den enkelte tjenestemann. Avdekkes uheldig praksis, tas dette opp med politimesteren, som pålegges å sørge for at politiets opptreden legges om. Dette gjelder i utlendingssaker så vel som i andre saker.

Lisbeth Holand (SV): Jeg takker for svaret. Jeg må si jeg oppfatter det som en selvfølge at justisministeren tar opplysninger om ethvert brudd på rettssikkerhet og integritet svært alvorlig.

Jeg ble litt skuffet over svaret, for spørsmålet mitt gikk ikke på den konkrete enkeltsaken. Spørsmålet mitt var helt konkret: Hva vil justisministeren gjøre for å hindre slik opptreden fra norsk politi? Da dreier det seg ikke bare om å behandle den konkrete klagen som kom. Dette dreier seg om at politiet foretar ulovlige handlinger - at de uttrykker seg negativt om utlendinger som gruppe, at de stempler passet før et eventuelt utvisningsvedtak er gyldig, at det gis uttrykk for at « vi gjør slik for alle tilfelle skyld, vi vet at denne formen for varetekt er ulovlig, men det er mest praktisk for oss slik ». - Det dreier seg da om en kultur og ikke om tilfeldige overtramp fra enkeltpersoner.

Hva vil justisministeren gjøre i forhold til det problemet?

Statsråd Grete Faremo: På dette som på andre områder er korrekt opptreden svært viktig. Jeg har lyst til å trekke fram tre områder hvor vi synes det er viktig at også disse forhold knyttet til utlendingssaker belyses. Det er selvsagt på Politihøgskolen, det er å forfølge eventuelle enkeltsaker om de dukker opp, slik som i denne situasjonen, og for det tredje at vi nå også går gjennom rutinene for behandling av utlendingssakene. Dette kjenner spørreren godt til ved at Stortinget uttrykte sin utålmodighet og faktisk også økte antall stillinger knyttet til utlendingssiden ved Oslo politikammer - som er et av våre viktigste - betydelig ved budsjettbehandlingen i høst.

Lisbeth Holand (SV): Det er greit å henvise til at en forventer korrekt opptreden av ansatte, at en får opplæring på Politihøgskolen, og at enkelte klager blir behandlet. Men jeg må si at jeg undres på hva som skal til for at justisministeren skal ta problemet med fremmedfiendtlig behandling av utlendinger fra politiet i Oslo på alvor. Her viser jeg til at Kontaktutvalget mellom innvandrere og norske myndigheter la fram en rapport om politiet og minoritetene for flere år siden, at Organisasjonen mot offentlig diskriminering arbeidet i 14 måneder før de i det hele tatt fikk komme til med et møte med politiet om problemet, og at FNs rasediskriminieringskomite har kritisert norske myndigheter for å vise unnfallenhet i rasediskrimineringssaker. Det finnes rikelig med dokumentasjon på problemet som et generelt problem. Og ser ikke justisministeren at hvis hun lar det skure, så legitimeres rasistiske handlinger i det norske samfunnet?

Statsråd Grete Faremo: Jeg kan ikke være enig i den betegnelsen at vi lar dette skure. Det er et spørsmål som tas opp i ulike sammenhenger, og som selvsagt også må ses som del av den brede innsatsen Regjeringen har dratt i gang på dette vanskelige området - og da mener jeg tiltak både i regi av Kommunaldepartementet og også andre departement. Men for Justisdepartementets vedkommende er det viktig av vi for vår del følger opp i de fora hvor polititjenestemenn møtes, og helt fra starten av på Politihøgskolen. Med den reformen vi gjennomførte i 1992, er spørsmål av mer policymessig karakter viet større oppmerksomhet i utdannelsen, og også dette området får dermed økt oppmerksomhet.

President: Spørsmål 19 er det alt svara på.