Unn Aarrestad (Sp): Eg vil få stilla dette spørsmålet til nærings- og energiministeren:

Ifylgje Nationen 20. oktober 1994 har veksthusnæringa hatt 60-70 millioner kr i auka utgifter til straum etter at kraftmarknaden vart fri. Dei som kan, går nå tilbake til oljefyring som er langt billegare.

Kva vil statsråden gjera for å retta opp att dette?

Statsråd Jens Stoltenberg: Første del av 1990-årene er kjennetegnet av milde vintrer, mye tilsig og dermed lave priser i spotmarkedet for kraft. I 1994 har spotprisene økt betydelig som følge av økt økonomisk aktivitet innenlands og mindre tilsig. At vi har svingninger i spotprisen når markedsforholdene og tilsiget endrer seg, er normalt. Det var også tilfellet før omleggingen av kraftmarkedet i 1991.

For en energibruker som kan velge mellom bruk av elektrisitet og annen energibærer, vil den andre energibæreren bli mer lønnsom i bruk når elektrisitetsprisen går opp. Representanten Aarrestad viser i sitt spørsmål til et eksempel fra veksthusnæringen.

Gjennom energiloven er det lagt til rette for en større konkurranse og en mer fleksibel prissetting på kraft. Et stort antall produsenter, utveksling med utlandet og konkurranseflaten mot oljemarkedet gjør at hver enkelt kraftprodusent bare har en avgrenset mulighet til å påvirke prisdannelsen i kraftmarkedet. Flere energibærere som reelle konkurrenter på energimarkedet legger derfor grunnlaget for et mer effektivt energimarked. På grunn av de store variasjonene i vannkraftproduksjonen kan det være gevinster ved at fyringsoljer fortsatt er et mulig alternativ til elektrisitet.

Med skiftende priser på olje og elektrisitet, vil en energibruker som har anledning til å skifte mellom disse to energibærerne, kunne oppnå en betydelig gevinst. Energibrukerne har dermed selv en økonomisk nytte av å investere i fleksibilitet. Samlet sett kan bruk av fleksible løsninger føre til mer stabile priser i spotmarkedet for kraft. Fleksibilitet bedrer også forsyningssikkerheten for energi.

Jeg vil i tillegg nevne at veksthusnæringen er fritatt for el-avgift. Dette gjør at kraften blir billigere for denne næringen enn for brukere som ikke er fritatt. For å fremme fleksibiliteten i energimarkedet er det videre fritak for bruk av tilfeldig kraft, som blant annet gjelder brukere med elektrokjeler som har brenselfyrt reserve. For sitt oljebruk betaler veksthusnæringen CO2-avgift.

Bruk av olje til erstatning for elektrisitet kan i mange tilfeller medføre mindre import av kullkraft fra Danmark. Bruk av fyringsoljer kan gi lavere CO2-utslipp pr. energienhet sammenlignet med import av kullkraft fra Danmark. Bruk av olje innenlands gir dermed ikke nødvendigvis negative følger for miljøet samlet sett.

Unn Aarrestad (Sp): Eg takkar for svaret, som forundra meg ein del, nettopp fordi me dei tre siste åra har brukt 30 offentlege millionar til omlegging til el-kraft i veksthusnæringa i staden for oljefyring og CO2-utslepp.

Bakgrunnen for spørsmålet mitt var at straumprisane har auka med 100 - 150 pst. i løpet av det siste året etter at kraftmarknaden vart fri. For produsentane verkar dette meiningslaust. Berre eit år etter desse investeringane er altså ikkje el-kraft lenger konkurransedyktig i pris. Til samanlikning kan ein anta at den kraftkrevjande industrien neppe ville kunna leva med så høge og så svingande prisar lenge. Og spørsmålet vert då: Kva er kriteria for å verta definert som kraftkrevjande industri, og kven avgjer dette?

Statsråd Jens Stoltenberg: Representanten Aarrestad mener at det er liberaliseringen av kraftmarkedet som gjør at prisene nå har økt. Til det er å si et par ting.

Det ene er at prisene økte også før omleggingen av kraftmarkedet, i de årene hvor det var kalde vintrer, lite nedbør og høy aktivitet i økonomien. Slik har prisene svingt i takt med værforholdene og i takt med konjunkturene i økonomien.

Det andre er at det var jo representanten Aarrestads partifelle som gjennomførte liberaliseringen. Og jeg er helt overbevist om at Senterpartiet den gangen tenkte nøye gjennom hvilke konsekvenser dette kunne få for veksthusnæringen.

Det tredje er at jeg tidligere i dag ble spurt om hvorfor vi ikke importerte mer kraft fra Danmark. Mitt svar nå er at ting henger sammen. Hvis vi skal importere mer kraft fra Danmark, slik at for eksempel veksthusnæringen skal få billigere elektrisk kraft, så er det kullfyrt kraft vi i stor grad importerer, og det er nok slik at CO2-utslippene blir større med en slik løsning enn at veksthusnæringen bruker litt olje.

Unn Aarrestad (Sp): Eg får seia takk for dette svaret òg. Men for veksthussektoren finst det utviklingsmuligheiter, og dei kan ikkje nyttast med kraftpolitikken i dag. Samtidig vert konkurrentane våre i Danmark og Nederland gitt støtte i sine land. Det ser nå ut til at Noreg er i ferd med å skusla bort dei konkurransefordelane som me kunne hatt med billeg kraft, men det har altså vore gitt offentlege midlar til omlegging av kraftmarknaden.

Så til slutt spørsmålet: Vil statsråden medverka til å få ein brei gjennomgang av heile kraftpolitikken for å vurdera følgjene av den nye energiloven?

Statsråd Jens Stoltenberg: Svaret på det siste spørsmålet er ja. Jeg er innstilt på på en passende måte å redegjøre overfor Stortinget for utviklingen i kraftmarkedet og ha en gjennomgang av hvordan erfaringene er med den omleggingen som er gjennomført.

Det jeg kan si i dag, er at det at prisene varierer, ikke i seg selv er et argument mot reformen. Prisene varierte også før, og de varierer ikke først og fremst fordi vi har lagt om kraftmarkedet, men først og fremst fordi vintrene har vært kaldere, nedbør har det kommet mindre av, og det er mer fart i økonomien. Og når tilgangen på kraft er gitt, må prisene opp. Alternativet er å importere mer fra utlandet. Det er en grunn til at vi er tilhenger av de nye kraftutvekslingsavtalene med Tyskland og Nederland. Men man kan i hvert fall ikke legge skylden på de avtalene, for de begynner å gjelde i år to tusen og noe, og det kan umulig være årsaken til de høye kraftprisene vi har i dag.