Gunnar Fatland (H): Jeg skal få lov å stille følgende spørsmål til nærings- og energiministeren:

Gjennom media har det fra tunge aktører på norsk sokkel fremkommet sterk kritikk av departementets håndtering av Zeepipe II-B-saken.

Er det riktig at departementets traséløsning innebærer merinvesteringer og tapte gassalgsinntekter i milliardklassen for de berørte selskaper?

Statsråd Jens Stoltenberg: Utbyggingen av Zeepipe vil skje i flere faser. Fase I omfatter rørledningen fra Sleipner til Zeebrugge i Belgia og rørledningen fra Sleipner til transportknutepunktet 16/11. Fase II omfatter rørledninger fra Troll-terminalen på Kollsnes. Zeepipe fase II-A, den første rørledningen fra Kollsnes, går til Sleipner. Denne vil være ferdig til Troll-feltets oppstart i 1996. For å kunne oppfylle leveringsforpliktelsene for Troll fase I, er det behov for en rørledning til ut fra Kollsnes. Denne rørledningen omtales som Zeepipe fase II-B. I hovedsak har tre ulike endepunkter vært vurdert for denne ledningen; Heimdal, transportknutepunktet 16/11 i Nordsjøen og Emden i Tyskland.

Flertallet i Zeepipe interessentskap, bestående av Statoil, Shell, Esso og Conoco leverte i september en søknad om tillatelse til anlegg og drift av Emden-alternativet. Mindretallet i Zeepipe, bestående av Norsk Hydro, Saga, Elf og TOTAL, ønsket at det nye røret skulle gå til Heimdal. Det er min forståelse at 16/11-alternativet var både flertallets og mindretallets subsidiære løsning.

Beslutningen om Zeepipe fase II-B kan ikke ses isolert. Den må blant annet vurderes i sammenheng med nødvendige forsterkninger av transportsystemet til kontinentet og hvilke felt som skal bygges ut for å levere gass som følge av allerede inngåtte salgsforpliktelser.

Avhengig av ulike forutsetninger om disse forhold, viser Oljedirektoratets analyser at kostnadsforskjellene mellom alternativene er relativt små. Etter Oljedirektoratets vurdering er det derfor ikke riktig å skille mellom Emden- og 16/11-løsningen alene på et kostnadsmessig grunnlag. Jeg er enig i denne vurderingen.

Det er et potensial for ekstra inntekter i forbindelse med tilleggssalg i 1997. Det er usikkert i hvor stor grad tilleggssalg i 1997 kan realiseres med 16/11-løsningen. Det er imidlertid min vurdering at inntektspotensialet i et bestemt år ikke kan være utslagsgivende når man foretar en samlet vurdering av forhold som vil påvirke utformingen av det fremtidige transportsystemet for gass i flere tiår fremover.

Totale fremtidige kostnader for transport av gass avhenger av hvilke felt som skal levere gass under kontraktene som ennå ikke har fått utpekt leveringskilder. Totale kostnader for ny transportkapasitet til kontinentet og transport av gass fra nye felt til eksisterende infrastruktur er i størrelsesorden 30 milliarder kr.

Jeg er svært opptatt av at den videre utvidelsen av transportsystemet skjer på en kostnadseffektiv måte. Den løsningen Regjeringen har valgt, innebærer en mer trinnvis utbygging av kapasiteten enn om vi hadde valgt et direkte rør til Emden. Ved å ta beslutningen mer trinnvis, sikrer vi oss mer informasjon om fra hvilke felt det skal transporteres gass og utviklingen i markedet. Ved å velge 16/11, holdes flere alternativer åpne. Dermed gir vi flere selskaper motiv til å arbeide med ulike forslag og utvikle bedre og billigere løsninger. Dette vil bidra til å utvikle de mest kostnadseffektive løsningene for en videre utvidelse av transportkapasitet fra norsk kontinentalsokkel.

Gunnar Fatland (H): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg fortolker det slik at statsråden her mener at det må være rene selskapsinteresser som har ledet til blant annet Statoils konklusjon og kritikk av departementets avgjørelse i saken. I så fall er det interessant fordi Statoil er en så viktig premissleverandør til departementet. Og jeg synes at departementets konklusjon prinsipielt sett i så måte har en beroligende virkning, fordi departementet her viser at de har sannsynliggjort at en kan trekke selvstendige konklusjoner som ikke alltid sammenfaller med de råd Statoil gir. De samme selskapene har også reist spørsmål ved om det er rimelig at selskapene blir påtvunget å subsidiere rørledninger for transport av gass fra feltet de seg selv ikke har eierinteresser i, noe som vil føre til at lønnsomheten i selskapets egne felt går ned. Hvordan vurderer statsråden dette spørsmålet?

Statsråd Jens Stoltenberg: Jeg vil takke representanten Fatland for hans betraktninger og vurderinger om vår evne til å foreta selvstendige vurderinger. Jeg mener, i tråd med det jeg vet representanten Fatland mener, at vi har flere selskaper på norsk sokkel av i hvert fall to grunner. Den ene grunnen er at vi tror at hvis vi har flere enn ett selskap, vil selskapene konkurrere om å finne de best mulige og de billigste løsningene. Dermed får samfunnet mer inntekter til å bygge barnehager og betale folketrygden og andre hyggelige ting. Den andre grunnen til å ha flere selskaper er at da har vi flere miljøer med ulike vurderinger. Dermed kan myndighetene innhente råd og vurderinger fra flere selskaper og ikke bare fra ett miljø. I denne saken har Statoil sammen med Shell og Conoco hatt én vurdering, mens Hydro, Elf, TOTAL og Saga har hatt en annen vurdering. Vi har nok landet på konklusjonen som er nærmere Hydros og Sagas vurdering av hva som er lønnsomt og kostnadseffektivt enn det som var Statoils vurdering. Og det ser jeg ikke noe galt i, og jeg oppfatter heller ikke at Fatland mener det er galt.

Gunnar Fatland (H): Nei, jeg ser ingenting galt i det, og som vi sikkert er enige om, er det jo slik at verdien av gassen fra de norske feltene faller sterkt eller blir borte i transportsystemene, og derfor er det viktig at en her bruker mangfold og uavhengige miljøer når det gjelder transportløsninger.

Så mitt siste spørsmål blir da om en kan tolke departementets konklusjoner og holdning i den retning at departementet nå ser behovet for kanskje å legge forholdene til rette for at det kan etableres et alternativt operatørselskap for gasstransport som et korrektiv til dagens Statoil-dominerte stilling når det gjelder å operere med rørsystemene våre.

Statsråd Jens Stoltenberg: Hvis jeg hadde svart ja på det spørsmålet, hadde dette blitt en riktig interessant spørretime - utover det vanlige. Mitt svar er at det har vi ikke tatt stilling til. Det vi har tatt stilling til, er at vi gjerne vil foreta en trinnvis beslutning, at vi vil ta et steg om gangen, og at ved å velge 16/11-løsningen holder vi flere muligheter åpne både når det gjelder valg av ulike transportløsninger og når det gjelder å motivere selskapene til å bruke sine ingeniører og sine økonomer til å utvikle enda bedre konsepter. Det er det vi har tatt stilling til nå, og så får vi se.