Carl I. Hagen (Frp): Jeg beklager at det er nødvendig å stille dette spørsmål til helseministeren:

Stengte rømningsveier og korridorer fylt med senger, traller og utstyr på begge sider er fortsatt hverdag på Ullevål sykehus, skriver Aftenposten.

Vil statsråden gripe inn for å rette på de uverdige forholdene?

Statsråd Werner Christie: Ullevål sykehus fungerer som et akuttsykehus for 175000 mennesker, og i tillegg har sykehuset betydelige sentral- og regionsykehusfunksjoner.

Det har i den siste tiden vært fokusert på overbelegg ved sykehuset som har ført til at rømningsveier har vært blokkert og til lite optimale forhold for pasientene. Overbelegg forekommer i alt vesentlig grad ved medisinsk klinikk. Som ved mange andre sykehus mottar denne klinikken 80 pst. av innleggelsene som øyeblikkelig hjelp, noe som innebærer at man ikke uten videre kan planlegge pasientinntaket, og det vil derfor være noe svingende belegg på slike avdelinger. Det vil derfor heller aldri være mulig å garantere at det ikke skal forekomme korridorpasienter, spesielt ved medisinske avdelinger.

Stortinget har gjennom sykehusloven delegert ansvaret for planlegging, finansiering og drift av sykehus til fylkeskommunene, og det er derfor fylkeskommunene som har det daglige ansvar med å fordele de økonomiske ressursene og dimensjonere tilbudene ut fra lokale behov i samsvar med nasjonale prioriteringer. Men staten har ansvar for oppfølging av helsetjenesten og for at rammebetingelsene er tilfredsstillende. Jeg har derfor i helsemeldingen og i mitt virke som helseminister gått inn for mer penger til helsesektoren, sterkere statlig styring og mer samarbeid mellom sykehusene.

Siden Ullevål sykehus er både et sentral- og regionsykehus, er det viktig at de ulike funksjonene blir ivaretatt på en balansert måte. Regjeringen har derfor i budsjettet for 1995 foreslått en generell styrking av økonomien for regionsykehusene, noe som også vil komme alle sykehusets oppgaver til gode.

Jeg har forsikret meg om at Oslo kommune arbeider med å løse den vanskelige situasjonen de nå har ved sykehuset. Ledelsen ved sykehuset har i samråd med teknisk avdeling og branntilsynet fastsatt en absolutt grense for bruk av korridorpasienter ved ekstra belastning på medisinske avdelinger. Ved ytterligere behov for plass skal avdelingen finne andre løsninger i samråd med bydelene eller andre sykehus i området. På grunn av bedrede budsjettrammer for 1995 vil det fra nyttår bli gjenåpnet en halv sengepost med 15 senger ved medisinsk klinikk.

Budsjettet gir også mulighet for å ta i bruk ytterligere en medisinsk post med 28 senger, men dette vil ta noe lenger tid på grunn av utbyggingen av en ny sentralblokk på 11000m². Samlet vil det tilføres nesten 100 nye senger ved Ullevål i løpet av 1995. Staten følger også opp et samarbeid mellom Oslo- og Akershus fylkeskommuner hvor strukturen på den akuttmedisinske beredskapen i Osloområdet skal gjennomgås. Jeg forventer at også dette arbeidet vil føre til et bedre samlet tjenestetilbud i Oslo-regionen.

Carl I. Hagen (Frp): Jeg takker statsråden for svaret, som blant annet går ut på at man må lære seg til å leve med at det vil være korridorpasienter på Ullevål, og så vidt jeg vet, er vel dette den vanlige situasjonen ved alle våre sykehus, i den medisinske klinikken som har akuttberedskap. Da er mitt spørsmål: Hvor lenge skal helseministeren være - hva jeg vil kalle - passiv tilskuer til elendigheten i våre sykehus, uten å gripe inn med skikkelige reformer? Denne flikkingen litt her og litt der som Sosialdepartementet tidligere, og nå helseministeren, har drevet med i mange år, har ikke gitt de ønskede resultater; vi har 200000 på venteliste, og da er det at statsråden på nytt fraskriver seg ansvaret ved å si at dette ansvaret er delegert til fylkeskommunene, så det er fylkeskommunenes ansvar.

Det er opp til statsråden nå snart å erklære at denne organiseringen ikke gir de ønskede resultater og å fremme forslag om direkte statlig ansvar for sykehusene. Så mitt spørsmål er: Er det virkelig slik at helseministeren vil at vi skal leve med korridorpasienter som et vanlig innslag ved våre sykehus, uten å gjøre noe annet enn å flikke litt her og der?

Statsråd Werner Christie: Vi har en utilfredsstillende organisering av norsk helsevesen, og det har helseministeren tatt tak i. Det forekommer meg at representanten Carl I. Hagen ville hatt nytte av å se litt nøyere på den meldingen som nylig er lagt fram om disse spørsmål.

Jeg har foreslått en sterk omorganisering av norsk helsevesen, hvor vi nettopp baserer oss på en bedre samordning av tjenestene for å utnytte den samlede kapasitet vesentlig mer effektivt og for å sikre at kompetansen blir utnyttet maksimalt. Jeg følger løpende og nesten daglig opp dette arbeidet sammen med fylkeskommunene. Jeg har regelmessige møter med dem i samlet forum, enkeltvis og i de regionale helseutvalg, hvor denne planleggingen i retning av en ny sykehusstruktur foregår.

Jeg tar til etterretning noe som neppe er overraskende for noen i denne sal, at Carl I. Hagen har en litt annen innfallsvinkel til disse problemene, og ønsker å løse dem på en annen måte, men det gir han ikke rett til å påstå at disse problemene ikke er tatt fatt i fra Sosial- og helsedepartementets side, selv om vi gjør det på en litt annen måte.

Carl I. Hagen (Frp): Statsråden sier at det i helsemeldingen legges opp til en bedre samordning og en bedre utnyttelse av ressursene. Da har jeg lyst til å spørre helseministeren: Hvor i all verden er all den ledige sykehuskapasiteten som får han til å tro at dette er et samordningsproblem? Hvis det var slik at det var andre sykehus i nærheten som liksom hadde ledig kapasitet og hvor sykepleierne og legene satt på kafferommet og drakk kaffe, og det kun var et spørsmål om å flytte pasientene fra et sykehus med overbelegg, til et annet med ledig plass, så er det greit. Men hvor er de sykehusene i Norge, de medisinske avdelinger, som kontinuerlig stort sett har ledig plass, slik at man kan « samordne » bort denne problematikken?

Min kritikk av statsråden går nettopp ut på at han ikke går inn i kjernen av problemene, som er en betydelig mangel på kapasitet i norsk helsevesen generelt, og da er det ikke satset noe som helst i nærheten av det som er nødvendig, men man fortsetter rasjonaliseringen av helsetjenester, med det resultat at det er 200000 som venter. Hvor er de sykehusene - jeg vil at statsråden skal opplyse det - som har den ledige kapasiteten som får han til å prøve å innbille Stortinget at dette er et samordningsproblem?

Presidenten: Presidenten vil uttala at både tilleggsspørsmålet og -merknaden går langt utover det spørsmålet som er stilt, men statsråden kan få svara dersom han ønskjer det.

Statsråd Werner Christie: Igjen finner jeg grunn til å henvise representanten Hagen til helsemeldingen, hvor det blant de første momentene står at helsetjenesten må tilføres økt kapasitet, og dette er da også avspeilet i årets statsbudsjett fra Regjeringen. Denne kapasiteten må gradvis trappes opp i årene fremover i samsvar med økningen i behovene, som også er grundig beskrevet i helsemeldingen.

Det er hyggelig at representanten Hagen er enig i dette, men jeg synes det er påfallende at han finner grunn til å kritisere Regjeringen for nettopp å ta opp den holdningen som han selv nå også er en målbærer for.

Den ledige kapasiteten Carl I. Hagen spør om, kan utløses ved en bedre organisering av tjenestene. Vi vet at de minste sykehusene er veldig dårlig utnyttet. En bedre utnyttingsgrad av disse ved å konsentrere funksjonene der om utvalgte funksjoner, vil også kunne frigjøre noe kapasitet, i tillegg til det som må tilføres.

Endelig vil jeg si at det er ikke riktig at det er 200000 som venter. Av de 200000 som registreres på venteliste, er det bare et mindretall som venter utover det man har som ordinær arbeidstid i forhold til enhver avtalt behandling på sykehus.